Samfunn

Stakkars Kristiansund - I motvind uansett vær

Hva har Kristiansund hatt å glede seg over i det siste, egentlig? I mange av regjeringens reformer har Kristiansund enten blitt glemt, ignorert eller skjøvet til side. Nå flytter folk.

Publisert Sist oppdatert

Lokalpatrioter er skråsikre på at byen vil klore seg fast der ute på det stormfulle svaberget på nordvestlandet, slik den alltid har gjort. Men hvis man teller opp sorgene, kan spørre seg om kollapsen er nær.

Som en moderne kommune holder Kristiansund seg med en egen visjon: «I medvind uansett vær».

Den kan ikke ha blitt til uten at noen hadde et lite glimt i øye, for det nærmer seg orkan i kastene. Og vinden blåser ikke i riktig retning.

Da oljeprisen falt sommeren 2014, ble byen på Nordmøre hardere rammet enn de fleste andre. Ledigheten gikk i været og flere oljebedrifter forsvant - noen av dem for godt. Orkla brukte anledningen til å flytte den tradisjonsrike industribedriften Ello til Sverige.

Nå har oljeprisen stabilisert seg og næringen er igjen i ferd med å øke aktiviteten på norsk sokkel, men fortsatt har byen den nest høyeste arbeidsledigheten i landet med 4,1 prosent, kun slått av Vardøs skyhøye 6,3 prosent.

Rastløs ungdom

Byen sliter også med sosiale problemer. Ser man på hvordan unge svarer om oppvekstmiljøet i byen, ser ting virkelig mørkt ut. I Novas Ungdataundersøkelsen svarer mange færre skoleelever i Kristiansund at de er fornøyd med lokalmiljøet sitt enn det unge ellers i Norge gjør. De føler seg også mindre trygge, er mindre fornøyd med skolen, gjør mindre lekser og har mindre tro på at de vil få et lykkelig liv enn andre unge nordmenn.

Foto En kajakkpadler på vei inn i Åsenfjorden ved Ålesund. Foto: Paul Kleiven / NTB Scanpix.

Videre bruker de mer tid foran en skjerm, er mer plaget av ensomhet og depressive symptomer. 71 prosent svarer at de har vært beruset på alkohol det siste året mot 56 prosent på landsbasis. 14 prosent har brukt cannabis mot 11 i resten av landet. Riktignok skulker de skolen mindre, men 30 prosent flere av dem er blitt utsatt for trusler om vold eller blitt skadet på grunn av vold enn landsgjennomsnittet. Dessuten ser mobbing ut til å være et større problem her enn ellers.

Kontrasten til hvordan skoleelever i nabobyen Molde som ligger rundt en times kjøring sørover fra Kristiansund, svarte på den samme undersøkelsen i 2015, er slående. Her var man mye mer fornøyd med lokalmiljøet og mange færre oppga å ha et depressivt stemningsleie. Mobbing var mindre utbredt, og det samme var bruken av alkohol og andre rusmidler. Færre var blitt truet med vold eller skadet som følge av voldelige handlinger.

Og dessuten er arbeidsledigheten i Molde rundt halvparten av den i Kristiansund.

Folk flytter

Da er det kanskje ikke så rart at folk begynner å miste troen. Fra andre kvartal 2014, nesten akkurat da oljeprisen falt, har folk nemlig pakket sammen og forlatt Kristiansund.

Fraflyttingen henger tett sammen med tapet av arbeidsplasser i oljebransjen. Men dataene vil bli fulgt med argusøyne fremover. Molde har ikke på langt nær fått et like stort fall i befolkningsveksten. Og i Ålesund har man knapt tatt et hvileskjær.

 

Eldrebølgen som mange norske kommuner baler med, vil treffe Kristiansund også, og det ganske hardt. Veksten i andelen eldre og den fallende interessen fra de unge gjør at kommunen tror bølgen vil ramme dem hardere enn i landet som helhet.

Det gir i hvert fall nye jobber.

Foto Jøran Gården og Astrid Sjåvik. Foto: Kristiansund Kommune.

– Vi har et stort behov for vernepleiere. Vi kan garantere at de som tar dette studiet får fast jobb hos oss i full stilling, sier Astri Sjåvik i Kristiansund Kommune.

Allerede er man avhengig av innvandring for å dekke bemanningsproblemene innen helse- og omsorg i kommunen.

Og det hører også med til historien at av de 1031 personene som flyttet til Kristiansund i 2016, var 27 prosent utlendinger.

Regional akterutseling

Kristiansund hadde store ambisjoner i de innledende rundene i kommunereformen. For 11 år siden lyktes det for byen å slå seg sammen med nabokommunen Frei. Denne gangen ønsket man å bygge en stor og bærekraftig region rundt byen som er alternativ til Molde og enda større Ålesund lenger sør. Men ingen av naboene ønsket å slå seg sammen med Kristiansund. Flere av de minste kommunene i omlandet ville sågar ut av hele Nordmøre og gjøre trøndere av seg - noe også Kristiansund vurderte i et svakt øyeblikk.

I dag hersker det reell frykt i Kristiansund for at man skal bli akterutseilt regionalt. På kommunens egne hjemmesider heter det at det blir en stor utfordring at Sunnmøre med sentrum i Ålesund, og Romsdal med sentrum i Molde, styrkes - begge klarte å slå seg sammen med noen av naboene. Mens Nordmøre med sentrum i Kristiansund, forblir uendret.

«En skal jobbe hardt for å overbevise om at Møre og Romsdal vil bli en levedyktig region», kommenterte politisk redaktør i Adresseavisen, Tone Sofie Aglen, nylig og mente det var grunn til å bli alvorlig bekymret for Nordmøres framtid.

Kamp om statlige arbeidsplasser

Og hva skal en by med fiender når den har Molde og Ålesund som sine nærmeste venner? Gammelt lokalt fiendskap blusset opp i den store striden om hvor det nye lokalsykehuset skulle ligge. Det står blant annet om mange arbeidsplasser. Sykehuset kommer til å ha 700 ansatte når det står klart.

Kristiansund gikk tapende ut av striden med nabokommunen Molde. Forbitrelsen kunne tas og føles på. Det ble snakket høyt om skittent spill blant politikere og toppbyråkrater. Kommunen tok til slutt saken til retten, men tapte der også. Et tap som også fikk store økonomiske konsekvenser for en en allerede ganske glissen kommunekasse.

Politiets operasjonssentral og plasseringen av politimesteren var også i spill. De endte begge opp hos Ålesund.

Kristiansund ble etter hvert lovet 70 saftige statlige arbeidsplasser. At Politiets lønns- og regnskapssenter skulle ligge i Kristiansund ble vedtatt for ett år siden. Men da var antallet jobber redusert til 50, siden 20 av dem uansett kunne utføres av DFØ i Trondheim. Da måtte til og med statsminister Erna Solberg involvere seg i saken. Til slutt ble ordningen at skatteetatens kontor i Kristiansund ble lovet de 20 siste arbeidsplassene.

I dag sier rådmannen Arne Ingebrigtsen at kommuneøkonomien er under såpass stort press at tjenestene kommunen leverer må reduseres i kvalitet eller omfang. Ingebrigtsen som har ledelsesbakgrunn fra Silicon Valley, har også endret kravene til kommunale ledere. Mens faglighet ble utelukkende vektlagt før, skal også «evnen til å ivareta de økonomiske rammer» nå inn i stillingsbeskrivelsen.

En oppsatt tragedie

Da er det kanskje like greit at byen ikke har fått støtte til nytt operahus. Kristiansund har en tradisjon for å hylle tragedien. byen var blant de første i Norge til å sette opp en opera. Og i år er det 90 år siden den første oppsetningen, tragedien om Orfeus og hans fortapte Eurydike. Det markeres i år med en oppsetning av enda en tragedie, operaen om den svikefulle Carmen.

Foto Historisk bilde av Festiviteten den gangen det fungerte som operahus og politistasjon. NTB Scanpix.

Spørsmålet om nytt operahus til erstatning av Festiviteten har vært en gjenganger i mange år nå, men uten statsstøtte skjer det ikke. Lenge håpet man det skulle komme på plass i årets statsbudsjett. Venstre hadde dette som sitt lokale valgflesk, men i budsjettavtalen mellom H, Frp, V og KrF falt den nødvendige milliarden ut.

Selvfølgelig.

Hva kan man gjøre?

Men det nytter ikke å sutre. I Kristiansund har man satt igang flere tiltak for å prøve å snu den negative utviklingen.

En viktig mann i så måte er rådmann Arne Ingebrigtsen som blir beskrevet som et friskt pust siden han tok over fra den forrige rådmannen Arve Ingebrigtsen i 2016.

Av ting som kan løftes frem, er en satsing på et servicesenter, et helseinnovasjonssenter og det såkalte Campus Kristiansund som skal blir en «arena for høyere utdanning, forskning og innovasjon på Nordmøre» når det står ferdig i nytt bygg i 2022. Campuset skal byggere videre på Høgskolesenteret i byen.

Bakgrunnen for prosjektet er at Høgskolesenteret i lengre tid hadde slitt med finansiering og lave søkertall. Kristiansund har generelt et lavt utdanningsnivå og senteret ble etablert i 2007 med et mål om å heve dette. Men med 1,7 årsverk er det begrenset hva man kan få til.

Og er det ikke litt typisk. En av eierne av senteret er Høgskolen i Molde. Den er en av kun tre høgskoler som ble stående igjen uten dansepartner under den store strukturreformen i høyere utdanning.

Da Ålesund gikk sammen med NTNU, ble det ikke en stor institusjon på nordvestlandet. Og Molde ble stående igjen alene.

De blir liksom aldri enige disse tre.

Starten på et samarbeid

Men kanskje er det håp likevel.

Kjersti Hasselø er leder for «Byen som regional motor», et prosjekt i regi av Møre og Romsdals fylkeskommune.

Hun forteller at fylkeskommunen her har gjort noe svært uvanlig. De samlet de tre byene til et scenario-prosjekt for 8 år siden.

–Vi spurte oss hva som var det verste som kunne skje her i regionen hvis vi ikke fant sammen, sier hun.

I det verst tenkelige scenarioet forvitret hele regionen. Hasselø forteller at det førte til gapskratt.

Hva har Kristiansund hatt å glede seg over i det siste, egentlig? I de aller fleste av regjeringens reformer har Kristiansund enten blitt glemt, ignorert eller skjøvet til side. Nå flytter folk.

– Men det er det som har skjedd, fortsetter hun og viser til hvordan oljenæringens dupp har herjet med verftsindustrien på vestlandet - den delen av norsk næringsliv som oftest hylles i festtaler om hvor konkurransedyktige vi er i Norge.

– I dag tror jeg man forstår i alle de tre byene at man må bygge noe sterkt som kan stå seg i hard vær, sier hun.

Gjennom prosjektet hennes får alle de tre byene like muligheter til å utvikle byen slik de ser det best. Det gis økonomisk støtte og midler til kompetanseheving. Prosjektet er styrt av alle ordførerne, rådmennene og fylkesrådmennene. LO og NHO er også med.

De første årene var potten på 6 millioner kroner i året som måtte deles broderlig. Men i fjor vedtok fylkespolitikerne at det virkelig skulle satses og økte potten til 25 millioner kroner i året. Kommunene søker til prosjekter til ønsker å gjennomføre og må inn med 50 prosent av totalsummen.

– Vi har utviklet en fin dynamikk. Nå skjer det ting igjen, sier Hasselø.

Hun peker på at Kristiansund i fjor ble den første byen i Norge til å gå over til smarte gatelys som kan styres sentralt. LED-lampene er koblet til nettet slik at man vet nøyaktig hvilke lys som ikke lenger virker. Man har også gjort mer kosmetiske ting i bybildet i håp om å gi befolkningen troen på at ting er i ferd med å endre seg til det bedre igjen.

Gjennom prosjektet hentet man også inn det internasjonale arkitektkontoret Gehl som er verdensledende på utvikling av byrom. Gehl har prosjekter i byer som Sao Paulo, San Francisco og Chongqing.

– For oss har de bidratt med gode planer. Det har gitt selvtillit på hva som er byens kvalitet og hva som er særpreget, sier Hasselø.

Det har gitt inspirasjon til å jobbe mer med bærekraft i byene. Og i Kristiansund har man begynt å leke med tanken om å satse på hydrogendrevne transportløsninger.

Hasselø tror det er viktig at byene går foran i regionsutviklingen.

– Nå ønsker omlandet i større grad å samarbeide og blir også trukket inn, sier hun.

Drømmen videre er at de tre byene fortsetter samarbeidet også når fylkeskommunen ikke lenger er der for å lede prosjektet. Da blir samarbeidet med de mange små kommunene enda viktigere.

– Jeg har i det siste vært med på mange møter hvor man snakker om å styrke regionen rundt Kristiansund, sier hun

Ifølge Hasselø mener de fleste at det er en riktig strategi.

– Men det må vedtas i kommunestyret, sier hun.

Powered by Labrador CMS