Sivs menneskerettigheter

Publisert: 29. januar 2015 kl 10.16
Oppdatert: 29. januar 2015 kl 10.36

Siv Jensen er leder for et parti der et stort flertall av de tillitsvalgte er rede til å bryte menneskerettighetene for å få mulla Krekar ut av landet, viser en undersøkelse Dagbladet offentliggjorde tirsdag. Siv Jensen sa for snart to uker siden at hun også var rede til å bryte menneskerettighetene under visse betingelser. At en statsråd utfordrer menneskerettighetene på denne måten, blir det selvsagt bråk av. Justisminister Anders Anundsen har gjort det klart at han legger menneskerettighetene til grunn for alt de driver med i departementet. Det var da inderlig godt. I går møtte Siv Jensen opp i Stortinget og gjorde det klart at hun som statsråd ville følge norsk lov og menneskerettighetene.

Men hun nekter plent å beklage uttalelsen om at hun kunne tenke seg å sette menneskerettighetene til side. Dette har kommentatorer og opposisjonen under ledelse av Hadia Tajik grepet fatt i. I går kunne NRK fortelle at Knut Storberget sa omtrent det samme som Siv Jensen i 2003 da han var Aps juridiske frontfigur. Da dreide det seg om utlevering av to flykaprere som kunne risikere dødsstraff. Tajik sa hun tok avstand fra det Storberget sa de gang. Storberget selv rykket ut med en beklagelse over hva han sa for 12 år siden i går. Den slags er ikke hverdagskost.

Problemet for Siv Jensen er at Frp sitter fast i «Krekar-fella». De opptrer som om denne kurdermullaen er det farligste vi har her i landet. Det er høys tvilsomt

Det kan være Hadia Tajik forsøker å gå enda flere runder for å få Siv Jensen til å ta avstand fra det hun har sagt. Det kan hun spare seg. Når Storberget har sagt det samme, oppfattes ikke Siv Jensens uttalelser som like sjokkerende.

Siv Jensen vil gjerne diskutere menneskerettighetene i forhold til samfunnets behov for sikkerhet og trygghet. Det kan være nødvendig å gå noen runder på det. Hvor langt kan samfunnet gå når det gjelder å sette inn maktmidler og frata mennesker en anser som farlige enkelte rettigheter? Det er høyst aktuelt i forhold til ekstremister og mennesker som deltar som frivillige krigere hos IS.

I Storbritannia har statsminister David Cameron gått mye lenger enn Siv Jensen med å legge opp til at menneskerettigheter skal kunne settes til side for å forbygge mot vold og terror. Han nekter å være et underbruk under Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slike saker.

Problemet for Siv Jensen er at Frp sitter fast i «Krekar-fella». De opptrer som om denne kurdermullaen er det farligste vi har her i landet. Det er høys tvilsomt. Trusselvurderingen som PST har kommet med, er ikke rare greiene. Retten får ta stilling til om mannen er farlig nok til at han ikke kan bo sammen med familien i Oslo.

Den eneste grunnen til at politiet vil flytte Krekar til Kyrksæterøra er at han skal få mindre besøk. Det er et merkelig opplegg.

"Krekar-fobien"

Siv Jensen må forsøke å få partiet kurert for «Krekar-fobien». De kommer lenger med å knytte debatten til IS-krigere og deres sympatisører.

Det er også mulig å føre enn debatt om hvilken status menneskerettighetene skal ha. I forrige århundre ble menneskerettighetene definert som basis for det internasjonale samfunn. Menneskerettighetene definerer individenes rettigheter og skal beskytte borgerne mot mulige overgrep fra staten og det politiske flertallet.  Det er over 100 000 saker som ligger i kø for behandling menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). De feller dommer som til tider gir politikere og befolkningen bakoversveis. Europas borgere har i realiteten fått en ankeinstans over høyesterett hvis en konflikt på en eller annen måte kan knyttes til en menneskerettighet. EMD er suverene når det gjelder å tolke menneskerettighetene og bryr seg ikke med hva politikere og høyesterett i et land mener.

Audun Lysbakken (SV) og Knut Storberget (A) var ikke seine om å protestere mot at EMD «blandet seg inn i norsk politikk» da de underkjente de rødgrønnes lov om tomtefeste. Storbritannias David Cameron protesterte da EMD holde rev grunnen under en beslutningen om å vise ut en kriminell asylsøker som var syk. Domstolen har også sagt at det er ok med krusifiks på veggen i Italia, en transseksuell har fått rett i at han kan få endret sitt kjønn i de offentlige registrene og en nabo fikk medhold i at støy fra en nattklubb må betegnes som krenkelse av retten til privatliv.

Det ses på som et økende problem at de internasjonale dommerne står ikke ansvarlig for andre enn seg selv eller er i dialog med et organ som har tilstrekkelig demokratisk legitimitet. Når vi først har EMD, må politikerne tåle å bli tatt i skole av dommerne i Strasbourg. Samtidig hviler systemet på at EMD feller dommer som de enkelte landene vil akseptere.

David Cameron har fått nok. Det er ikke godt å vite hva Siv Jensen mener. Hun rekker neppe noe mer enn å lose partiet gjennom «Krekar-traumene».