Skandinavisk ledelse kan bli globalt forbilde

Skandinaviske ledere kan bli forbilder for moderne ledere over hele verden. De nordiske ledelsesprinsippene, med sterk tro på enkeltmenneskene, er som skreddersydd for den moderne kunnskapsøkonomien. Det er en av konklusjonene i en ny, omfattende lederskapsundersøkelse Mandag Morgen har utført (se tekstboks). Rapporten «Den skandinaviske leder» viser at skandinavisk organisasjons- og ledelseskultur er svært godt tilpasset kunnskapsøkonomiens krav om innovasjon og kreativitet.

Samtidig som skandinavisk ledelse kan være på vei inn i en glansperiode, lurer farer bak neste sving. Globaliseringen påvirker nesten alle næringer, og den vil trolig føre med seg en amerikanisering av ledelseskulturen også i Norge. En av fire bedriftsledere i undersøkelsen venter at skandinavisk ledelse vil utvikle seg i retning av amerikansk lederstil. Flere ledelseseksperter og toppsjefer frykter at dette kan underminere Skandinavias konkurransefordel innen ledelse, akkurat på det tidspunktet da ledelsesmodellen for alvor begynner å vise sin styrke og tiltrekke seg utenlandsk interesse.

De skandinaviske landene gjør det konsekvent sylskarpt på rangeringer over hvilke land som er mest konkurransedyktige, innovative og fremtidsrettede. Samtidig har Skandinavia verdens høyeste skattenivå, verdens sterkeste fagforeninger, og de største offentlige sektorene. Dette tilsynelatende paradokset var en viktig motivasjon for å sette i gang arbeidet med «Den skandinaviske leder». Undersøkelsen har tre viktige konklusjoner:

• Særegne Skandinavia: Det finnes en unik skandinavisk ledelsesmodell. Sentralt står stor respekt for enkeltmennesket og for samfunnets institusjoner.

• Relasjonsbygging: Skandinaviske ledere har mye av oppmerksomheten rettet mot menneskelige verdier. Målet er å skape sterke relasjoner. Relasjonsbyggingen foregår både internt i bedriften og mellom virksomheten og samfunnet. Dette står i sterk kontrast til for eksempel den typisk amerikanske ledermodellen.

• Bevaringsverdig: Den spesielle skandinaviske ledelsesmodellen er svært velegnet i en kompetanseøkonomi. Det er derfor et stort behov for å fastholde denne særegne modellen.

«Det finnes en skandinavisk ledelsesmodell som bygger på et grunnleggende positivt menneskesyn. Det er en av grunnene til at de nordiske landene gjør det så godt,» sier Waldemar Schmidt, mangeårig toppsjef i det danske selskapet ISS og tidligere forsker ved det sveitsiske lederinstituttet IMD.

Mandag Morgen følger til høsten opp undersøkelsen med et nytt prosjekt kalt Scandinavian Leadership Lab, der utvalgte lederutviklingsmiljøer og bedrifter i Norge, Sverige og Danmark vil delta (se tekstboks). Bedring av kunnskapen om og videreutvikling av den skandinaviske ledelsesmodellen vil stå sentralt i prosjektet.

Ikke realisert verdi

Historien om Nordens suksess fortelles som et svært interessant case på management-skoler, i investorkretser og rundt styrebord. Mye av interessen rettes mot den skandinaviske ledelsesmodellen. Til syvende og sist er det ledernes disponering av ressursene – kapital og arbeidskraft – som bestemmer hvor velstående og konkurransekraftige økonomiene er.

Selv om den skandinaviske ledelsesmodellen har vakt interesse blant fagets utøvere, har den i liten grad vært analysert, iallfall av skandinaviske forskere. «Jeg er overrasket over at det er amerikanske ledelseseksperter som har analysert den skandinaviske ledelseskulturen. Vi selv synes ikke å være særlig opptatt av det,» sier Janne Carlzon, tidligere toppsjef i SAS.

Typisk for skandinavisk lederskap er å søke dialog og partnerskap, i motsetning til konfrontasjon og maktkamp. Skandinavisk lederstil er preget av flate strukturer, kort avstand mellom leder og medarbeider og en beslutningsprosess hvor de ansatte får delta. Kort sagt: En ledelsesmodell som toppsjefer over hele kloden streber etter, fordi den engasjerer og motiverer de mest kompetente arbeidstakerne, og frigjør medarbeidernes kreative potensial.

I motsetning til den typiske skandinaviske lederstil står den tradisjonelle amerikanske toppsjef: autoritær, selvsikker, ambisiøs og resultatorientert. «Norske ledere er generelt gode på toveis-kommunikasjon og på å klare å få mennesker med seg,» sier Åse Aulie Michelet, administrerende direktør i Amersham Health. Dette er egenskaper som er svært viktige i kunnskapsintensive virksomheter.

Navet i den skandinaviske ledelsesmodellen er medarbeideren. Ledelsens ambisjon er å skape engasjement gjennom verdier og holdninger, i motsetning til ytre motivasjon gjennom måling og belønning. I en sammenlikning mellom skandinaviske og amerikanske ledere er den ulike prioriteringen mellom medarbeidere, kunder, investorer og resten av samfunnet klar (se figur 1).

Ut i verden

Mangeårig skipper på General Electric-skuten og kanskje verdens mest anerkjente bedriftsleder, Jack Welch, sa en gang at «pund for pund har Sverige antakelig flere gode ledere enn noe annet land.» Sverige blir ofte oppfattet som det arketypisk skandinaviske.

Internasjonal ledelsesforskning og tallrike enkelteksempler viser at den beste måten å skape en moderne, dynamisk og innovativ organisasjon er delegering av ansvar og bruk av flate og ubyråkratiske organisasjonskart. «Skandinavisk organisasjonskultur innebærer flate organisasjoner, med høy grad av delegering og inkludering av medarbeiderne,» sier Christian Thommessen. Bakgrunnen for Nordens flate organisasjonskultur knytter styrelederen i Opera Software til en lang historie med egalitær samfunnsstruktur. «Både i Norge og Sverige er folk uten privilegier. Klassesamfunnene på kontinentet er helt annerledes,» sier Thommessen.

Den globale konkurransen handler i stadig økende grad om å anvende ny kunnskap til å fornye produkter og prosesser raskere enn konkurrentene. I denne konkurransen er menneskene avgjørende. Derfor står ledere som kan motivere sine medarbeidere til å arbeide kreativt og selvstendig, men likevel effektivt sammen med andre, høyt i kurs. Selvstyrte prosjektorienterte grupper, ledet ved mål og verdier i stedet for kommando og kontroll, vil etter alt å dømme bli vinnerne. Den amerikanske ledelsesrådgiveren Stephen Covey, forfatter av bestselgeren «The Seven Habits of Highly Effective People», mener at fremtiden tilhører den flate, demokratiske og åpne skandinaviske ledelsesstilen. «I nettverksøkonomien er åpenhet, gjennomsiktighet og ansvar drivkreftene. Jeg kaller det moralsk autoritet,» sier Covey, som er rådgiver for en rekke ledere og bedrifter verden over.

I spørreundersøkelsen sier danske og svenske ledere at de er dårligere til å kommunisere, men bedre til å lytte, enn sine amerikanske kolleger. Samtidig har de lavere ambisjoner (se figur 2). Christian Thommessen er overrasket over dette resultatet, og tviler sterkt på om skandinaviske ledere har en særegen personlighet som preger lederstilen. «Skandinaviske ledere har både karisma og ambisjoner. Det er en feilslutning å snakke om ulike lederstiler som sådan. Det er organisasjonskulturen som er avgjørende,» sier Thommessen.

I rapporten går det også frem at skandinaviske ledere er svært optimistiske. Innlemmelsen av nye medlemsland i EU, fremveksten av nye markedsøkonomier over hele verden og mer mobile arbeidstakere oppfattes som store muligheter av nær sagt alle lederne. Bare rundt 5 prosent av de spurte oppfatter nye markeder og konkurrentland primært som en trussel.

Størst forhåpninger knytter de skandinaviske lederne til ny teknologi. Over 70 prosent mener den teknologiske utviklingen først og fremst innebærer muligheter. Svært få mener utviklingen er en trussel mot deres virksomhet. Dette gjenspeiles i at de nordiske landene gjennomgående skårer meget høyt på internasjonale målinger av konkurranseevne. Ifølge Global Competitiveness Report er innbyggerne i de nordiske landene verdens beste til å håndtere teknologisk utstyr og teknologiske prosesser.

Skandinavisk lederskap – til salgs?

Handelshøyskolen BI forsøker å lokke utenlandske studenter til seg blant annet ved å reklamere for undervisning i skandinavisk lederstil, og ved å undervise i disiplinen i utlandet. «Ved vårt MBA-kurs i Kina er det stor interesse for skandinavisk ledelse, som oppfattes som mindre autoritær enn den typisk anglo-amerikanske lederstilen,» sier førsteamanuensis Ragnhild Kvålshaugen. På hjemmesiden til BI heter det utvungent at «Skandinavia er kanskje det tetteste en kommer på en postindustriell kunnskapsøkonomi,» og skolen bruker det skandinaviske elementet aktivt i sin internasjonale markedsføring. Interessen utenfra bekreftes av at Copenhagen International Management Institute (CIMI) og Handelshøjskolen i København er utsolgt for ledelseskurs for utenlandske studenter.

Waldemar Schmidt har for IMD analysert en rekke skandinaviske virksomheter som har ekspandert ut i verden, og har funnet at suksessen disse har opplevd i stor grad skyldes ledelseskulturen. Positive relasjoner mellom ledere og medarbeidere er én side, like viktig synes den skandinaviske tradisjonen med gode forbindelser til andre interessegrupper enn aksjonærene å være (se figur 3). «Arbeidsmiljøloven og ansatterepresentanter i styret er to eksempler på reguleringer som tvinger selskapene til å ta bredere hensyn i sin forretningsdrift, og etter en tid blir kulturen også påvirket,» sier Kvålshaugen.

Trusler og muligheter

Faren ved den skandinaviske modellen er at fokus på medarbeidere fremfor kunder, konsensus fremfor diktat, fører til en langsommere utvikling og virker som et hinder for å fatte upopulære beslutninger. Og ifølge rapporten er nettopp resultatorienteringen et svakt punkt hos skandinavene. Selv om den amerikanske organisasjonskulturen er mer toppstyrt og byråkratisk enn den typisk nordiske, innebærer fokus på kortsiktige mål at amerikanske selskaper lettere når langsiktige mål også. «I Norge blir fokus på kortsiktige mål ofte sett på som mangel på langsiktighet. I virkeligheten er kortsiktige mål helt nødvendige for å nå de langsiktige,» sier Christian Thommessen, som har internasjonal ledererfaring blant annet fra IBM og Norsk Hydro. Professor Tom Colbjørnsen ved Norges Handelshøyskole advarer mot en unyansert hyllest til delegeringen. «Den ytterste konsekvensen er total ansvarspulverisering. Klare rapporteringslinjer er viktige for å tydeliggjøre ansvaret,» sier han.

Åse Aulie Michelet er enig i at den skandinaviske lederkulturen ikke uten videre er best langs alle akser, selv om den har mange gode sider. «Amerikanerne er helt klart mer resultatorienterte, og her har vi mye å lære. Nordiske ledere har en tendens til ikke å være så opptatte av neste kvartalsresultat, men det er også viktig,» slår Michelet fast.

Skandinavisk ledelse synes å ha noen meget hensiktsmessige egenskaper i en økonomi hvor mye av verdiene skapes gjennom innovasjon og nytenkning. Den forventede økte påvirkningen fra amerikanske ledelsesmodeller kan derfor komme på et uheldig tidspunkt.

Utfordringen blir å videreutvikle den skandinaviske modellen for å møte globale krav, uten samtidig å miste det kulturelle særpreget.

Lykkes det, kan skandinavisk lederskap bli en internasjonal rollemodell for ledere, og trekke flere investorer og arbeidsplasser til Skandinavia.

Referanse

• Mandag Morgen: «Den skandinaviske leder,» rapport, 2004.

Tekstboks 1:

Våre felles verdier

Bakgrunnen for de skandinaviske ledelsesprinsippene er et felles sett av verdier. Disse verdiene er ikke unike for Skandinavia, men mange av dem utfolder seg tydeligere her enn i andre land:

• Samme språkfamilie (utenom finsk)

• Felles religion

• Samme juridiske system

• Felles vurderinger av grunnleggende verdier som altruisme og likhet

• Felles ambisjon om en velferdsstat som favner alle

• Felles streben etter konsensus, i motsetning til konflikt

• En kollektiv individualisme, som kjennetegnes av en fornemmelse for andre menneskers livskvalitet paret med stor individualisme

• Kort avstand mellom leder og medarbeider, og lite behov for regler

• System- og prosessorientert organisasjonskultur, innrettet mot langsiktig resultattenkning og overlevelse, i motsetning til kortsiktig fokusering på profitt

• En samfunnsmessig forankring som er kjennetegnet av interaksjon mellom virksomheter og omgivelser

• En blanding av forhandlingsøkonomi og entreprenørskap

Tekstboks 2:

Scandinavian Leadership Lab

Undersøkelsen som er utført av Mandag Morgen og Øresundsbron, er første del i et prosjekt som skal beskrive og kartlegge den skandinaviske modellen for utøvelse av lederskap. Mandag Morgen starter til høsten Scandinavian Leadership Lab, der bedrifter og lederutviklingsmiljøer i Danmark, Norge og Sverige vil være representert. Et styringsråd ledet av Janne Carlzon skal gi råd om de brede strategiske målene, og evaluere prosjektet underveis.

Scandinavian Leadership Lab skal studere hva som kjennetegner skandinavisk ledelse. Hva er de sterke sidene og hva er de svake? På hvilke områder kan modellen utmerke seg, og hvor kommer den til kort?

Målet er å besvare flere viktige spørsmål:

• Hva er de potensielle konkurransemessige fordelene ved den skandinaviske ledelses-modellen?

• Krever kunnskapsøkonomien noen endringer i den gjeldende modellen?

• Hvilke indre og ytre drivkrefter styrer utviklingen av modellen?

• Hvor mye brukes modellen, i Skandinavia og ellers?

En grunnleggende hypotese i prosjektet er at verdiene, holdningene og erfaringene som er utviklet i Skandinavia, kan danne grunnlaget for en ledelsesmodell som samsvarer med de oppgavene og utfordringene som virksomhetene møter i det globale kompetansesamfunnet.