Viktig for Norge

Publisert: 26. januar 2015 kl 11.02
Oppdatert: 26. januar 2015 kl 11.02

I mer enn 20 år har EØS vært en god ramme for våre økonomiske relasjoner med Europa. Avtalen har sikret arbeidsplasser over hele landet og gjort oss til «økonomiske» medlemmer i EU, riktignok uten politisk innflytelse. Den valgte flertallet bort i 1994.
Venstresiden i LO har i årevis hatt som politisk prosjekt å melde Norge ut av EØS. Det er å spille hasard med arbeidsplasser og velferd. Vi vet hva vi har. Ikke hva vi får.

Stor betydning

Jeg er derfor helt enig med LO-økonom Stein Reegård, som i et iherdig forsvar for EØS-avtalen sidestiller den med den 80 år gamle Hovedavtalen mellom LO og NHO. Klassekampen intervjuet Reegård 19. januar.

Selv med dagens økonomiske problemer – stor arbeidsløshet og lav vekst – er Europa og EU-landene vårt viktigste marked. Europa gir oss muligheter som norsk eksportindustri ellers ikke ville ha hatt.

I dag går rundt 80 prosent av den norske eksporten til land i EU, mens 65 prosent av de varene vi importerer, kommer fra EU-land. Gjennom EØS-avtalen har Norge sammen med de andre (langt mindre) EFTA-landene sikret seg tollfrihet for handel med industrivarer innenfor EU-området.

I vår interesse

Norge er via EØS en del av Europa og det indre marked. Deltakelsen i det europeiske samarbeidet er i vår egen interesse. Norsk næringsliv og industri er så til de grader tjent med felles europeiske regler og løsninger.

En velfungerende EØS-avtale er rett og slett en forutsetning for norsk verdiskaping, konkurransekraft og velferd.

Hvor hadde vi vært uten like konkurransevilkår? Svaret er at lille Norge ville ha blitt skviset av de store aktørene.

Den lave oljeprisen og den synkende kronekursen har bragt fastlands-industrien frem i lyset igjen. Det er høyst fortjent.

Industrien kommer!

I skyggen av oljeboomen har nemlig fastlands-industrien jobbet trutt og iherdig med effektivisering, automatisering og alt det andre som må til for å sikre verdiskaping og konkurransekraft.

Nå er det mange som mener at Norge kan stå overfor en ny industri-boom. Ikke minst storbanken DNB er av den oppfatning. Jeg deler deres optimismen. Som bankens ekspert, tror jeg at vi kommer til å få se mer industri her i landet i årene som kommer.

Industrien sysselsetter 240 000 personer. Tar du bort oljen, står industrien for halvparten av eksporten fra Norge. Viktigste marked: EU. Nå kommer det nye investeringer i fastlands-industrien. Yara, Hydro, Eramet, Borregaard er bare fire av bedriftene som nå virkelig tar sats og tror på Norge som lokaliseringsland.

Norge som lokaliseringsland

Det samme gjør utenriksminister Børge Brende. Uansett hvor han er i verden, fremsnakker Brende Norge som lokaliseringsland. Det har sine grunner. Hva kjennetegner dette landet? Topp fagarbeidere, uovertrufne relasjoner mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, stabilt demokrati, fantastisk natur, en godt utdannet befolkning.

Norge har fått en Europa-minister. Vidar Helgesen har gjort en meget god jobb når det gjelder å føre en proaktiv politikk for å ivareta norske interesser. Vi er et utenforland, men vi er helt avhengige av å medvirke så tidlig som vi kan i de prosesser som fører til politikkutforming i Europa.

Som nevnt: Svært mye av norsk eksport går til EU. Industrieksporten er intet unntak. I desember i fjor økte eksportinntektene til fastlandsbedriftene med 14 prosent, til 32,2 milliarder kroner. Eksporten var den høyeste noen gang for desember måned og det ble notert fremgang for alle industrisektorer.

Ikke minst den lavere kronekursen er en vesentlig forklaring på at pilene igjen peker oppover for norsk eksportindustri.