Annonse

Farlig kompe­tansesvikt i norske styrer

Men oftest mangler det digitale perspektivet i styrene. Fremdeles har de fleste styremedlemmer sin bakgrunn fra fag som økonomi eller jus – og er rekruttert på grunnlag av denne kompetansen.

De fleste har flere tiår med tung ledererfaring, men det betyr også at de vokste opp i en tid da telefoner satt fast i veggen, kontordamer skrev på skrivemaskiner, fotos ble fremkalt i laboratorier, og filmer kun gikk på kino. Dermed er de ikke akkurat flasket opp på digitale medier. 

Må møte de «digitalt innfødte»

I dag er det farlig å mangle digital kompetanse. Evnen til å tilpasse, endog omskape, så vel arbeidsmåter som selve forretningsmodellen til en ny digital hverdag, kan fort bety et være eller ikke være. Endring og innovasjon skjer ikke lenger trinn for trinn, og konkurransebildet kan endres på et øyeblikk.

Bare spør hotellindustrien om Airbnb, eller taxinæringen om Uber. Å handle med nye generasjoner «digitalt innfødte» krever en ny kategori strateger, som har innsikten til å se digitale muligheter – og viljen til å utnytte dem. 

Derfor må den digitale kompetansen styrkes på det nivået i bedriften der overordnede strategiske beslutninger tas – i styrerommet og i dialogen mellom styret og toppledelsen. Der finnes denne kompetansen i alt for liten grad i dag. Uten inngrep med den teknologiske utviklingen som vil påvirke hele næringslivet fremover, mangler styrene innsikt og begreper til å gå inn i meningsfull dialog med ledelsen i selskaper som står overfor digital omstilling. Da vil de heller ikke kunne støtte ledelsen når den møter nye utfordringer, i form av produktutvikling og nye forretningsmodeller. Dette betyr at dagens styremedlemmer må oppgradere sin kompetanse, eller at nye medlemmer med digital kompetanse må velges inn i styrene.

At investering i teknologi gir vekst, er ingen nyhet for norske styreledere. Men ennå er det alt for mange bedrifter som venter til forretningsstrategien er besluttet og skal settes ut i live, før de kobler på den digitale kompetansen. Det er ikke tidsnok: De digitale linsene må være på helt fra starten av strategiprosessen.

Toppen må prioritere

For her har ikke styret noe valg. Deres rolle er å stake ut virksomhetens strategiske retning – og i dag må den være digital helt fra bunnen av. For å kunne ta de riktige strategiske valgene, må styre og toppledelse erkjenne hvilken rivende teknologiutvikling som nå foregår i nær sagt alle bransjer, forstå hva denne utviklingen har for konsekvenser og muligheter for egen bedrift, og være villige til å forfølge mulighetene og drive endring gjennom.

Digitalisering kan nemlig kreve store investeringer i systemer og kompetanse. Nye forretningsmodeller og -systemer kan åpne nye markeder, men prislappen kan være høy og risikoen tilsvarende. Uten tydelig prioritering fra toppen av selskapet, stopper nødvendig utvikling opp i interne barrierer og jakt på kortsiktig avkastning.

Bedrifter er som mennesker: grunnleggende optimistiske og samtidig grunnleggende konservative. Utenlandske undersøkelser viser at selv om styrer og ledere kjenner til begrepet «disruption» – at ny teknologi forårsaker hele forretningsmodellens sammenbrudd – så mener de at det ikke kommer til å berøre nettopp deres bransje, deres produkt og deres bedrift. Det har andre ment før dem. Bare spør Kodak, som midt på syttitallet oppfant digitalkameraet, men over tre tiår aldri helt fant troen på produktet.

I en virkelighet der endring er konstant, kan det farligste av alt være å bli sittende på gjerdet.

Turid E. Solvang er daglig leder ved Norsk Institutt for Styremedlemmer og Michael Jacobs er administrerende Direktør Microsoft Norge AS. 

Annonse
Annonse
Annonse