Annonse

Eldrebølgen og høyere forventninger fra brukerne stiller velferdsstaten overfor enorme utfordringer. Mandag Morgen følger politiske reformer og innovasjon i offentlig sektor.

Asylmottak Halv seier for de ideelle organisasjonene

Regjeringen må iverksette tiltak som styrker de ideelle og kommunale aktørenes andel i asylmottaksmarkedet, mener et flertall i Stortingets kommunalkomité.

AsylmottakNår pris veier tyngst

Norsk Folkehjelp vil ikke finne seg i å bli stengt ute fra asylarbeidet. Hjelpeorganisasjonen oppfordrer derfor Stortinget til å instruere Utlendingsdirektoratet (UDI).

Lukrativ velferd– Urimelig høy lønnsomhet

Arbeiderpartiets Rigmor Aasrund mener kommersielle selskaper som selger attføringstjenester til Nav har så sterk lønnsomhet at den vanskelig lar seg rettferdiggjøre.

Svenske tilstanderSvenskene vil bremse privatiseringen

En omfattende offentlig utredning viser at kommersialiseringen av svenske velferdstjenester verken har gitt større mangfold, bedre kvalitet eller effektiviseringsgevinster som er kommet samfunnet til gode.

Både bestemor og lillegutt på anbud

Barnevernsinstitusjoner, sykehjem, asylmottak og barnehager driftes i stadig større grad av store kommersielle selskaper. De ideelle leverandørene sliter der de kommersielle satser.

Annonse

Lukrativ velferdVelferdssektoren er superlønnsom

Skal du som investor putte penger i noe som gir skyhøy lønnsomhet, bør du satse på velferdstjenester, viser fersk rapport.

Formueskatt kan bli evig stridstema

Formuer vokser raskere enn inntekt og har gjort det i snart hundre år. I Europa er nivået på formue så mye større enn inntekt, at en må tilbake til føydalsamfunnet på 1700-tallet for å finne lignende tilstander. Utviklingen kan vanskelig stoppes - og vil kunne føre til økt skatt på formue i en rekke land hvor man desperat jakter økte offentlige inntekter.

Slipper innbyggere og forskere til

Innovasjon må forankres og initieres på et politisk nivå. Dessuten må innbyggere og brukere trekkes med i arbeidet med å utforme ny, radikal velferdsinnovasjon. Danske kommuner går langt i å tenke nytt om velferd.

Etterretninger 29-2013

Hva nå, Kina? • Investererer i skolen • Pinkoder til besvær • Protestanter i Brasil • Reproduserende reker

Sosialantropologi og familieskoler gir bedre velferd

I Danmark har fler offentlige instanser og kommuner kommet lenger innen velferdsinnovasjon enn i Norge. Blant annet har Ballerup kommune tatt i bruk sosialantropologiske metoder for å komme nærmere sine innbyggere. Og med tilbud om "familieskole" for alle førstegangsforeldre, klarer Holstebro kommune å få ressurssterke familier til å dele erfaringer og metoder med de som har problemer med å takle en ny familietilværelse.

Annonse

Fra innovasjon til radikale effekter

Det jobbes med innovasjon på mange steder i offentlig sektor, men gir arbeidet tilstrekkelige resultater? Et vanlig problem med innovasjon er at den ikke er radikal nok. I stedet for å forsøke å kutte ned på eller forbedre gamle strukturer, må man noen ganger tenke helt nytt for å få effekt av endring.

Større kommuner tvinger seg frem

De 20 kommunene i Norge med høyest vekst i kostnadene til pleie og omsorg siden 2005 kan skilte med en utgiftsvekst per innbygger på mellom 94 og 131 prosent. 16 av de 20 er små kommuner med færre enn 5000 innbyggere. I snitt koster pleie og omsorg 42 prosent mer i små kommuner enn i de store med mer enn 20.000 innbyggere.

Mener lovverket overstyres av forskrifter

Stortinget lager Norges nye lover, men det er byråkratene som lager forskriftene. Nå er forskriftene blitt så mange og så detaljerte at de delvis overtar for lovene, advarer både jus-professorer, advokater og stortingsrepresentanter.  Jusprofessor Jan Fritjof Bernt krever en ny forvaltningslov, og regulering av hvordan forskriftene lages.

Forventningspresset skviser kommune-Norge

Norske ordførere og rådmenn frykter at innbyggernes forventninger til velferds-tjenestene de kommende årene vil overgå det reelle omfanget av tjenester kommunene er i stand til å levere, viser Agendas ferske kommuneundersøkelse. 7 av 10 rådmenn mener Stortinget må prioritere strengere hvilke tjenester det offentlige skal levere.

Nordisk samarbeid om helseinnovasjon

De nordiske landene ligger i verdenstoppen når det gjelder offentlig midler brukt på helse og omsorg. Nå vil de samarbeide om å bruke noen av disse midlene smartere. Gjennom innkjøp fra private leverandører vil man skape innovasjon og effektivitet i helsesektoren. At det i tillegg kan gi ny business er en kjærkommen bonus.

Annonse

Norske kjønnsroller bremser velferden

Gjennomsnittlig arbeidstid i Norge er blant de korteste i OECD-området. Det skyldes i stor grad norske kvinner i deltidsstillinger. Flere må jobbe mer, dersom vi skal makte å opprettholde velferdsnivået i fremtiden. Men kjønnsrollemønsteret i det norske arbeidsmarkedet bremser utviklingen.

Moderne velferd mangler penger og kunnskap

To ting mangler for at norske kommuner skal bli «krevende kunder» av velferdsteknologi: Penger og kompetanse. Det sier eksperter Agenda Mandag Morgen har snakket med. I revidert nasjonalbudsjett bevilger imidlertid regjeringen 100 millioner til «morgendagens omsorg» – 55 av dem skal gå til velferdsteknologi.

Fra velgjører til katalytisk partner

Filantropiske fond er for tiden i ferd med å gå inn i en helt ny rolle, som kan få avgjørende betydning for løsningen av en rekke store, nasjonale og globale utfordringer.

Annonse

I begynnelsen var ordet

Flere, smartere og nærmere. Med evig strid om sykehusorganisering og kommunal mangel på sykehjemsplasser som bakteppe arbeider regjeringen med å nytenke hele sin helse- og omsorgspolitikk. God helse og omsorg handler om mer enn medisin. Familie, lokalmiljø og teknologi skal kompensere for galopperende kostnader, mangel på arbeidskraft og overarbeidede kommuner.

Sjefen trenger flere folk

Mangel på arbeidskraft er allerede et problem i Norge. Etter hvert som vi blir flere eldre og færre yngre, kan problemet vokse. En fersk undersøkelse fra Spekter viser at rekruttering er norske lederes største utfordring. Rapporter fra både FAFO og Civita poengterer at hvor mange som jobber er avgjørende for velferdsstatens fremtid.

Vill vekst i velferd

670.000 mennesker står utenfor det norske arbeidslivet. 400.000 unge går på trygd. I 2030 vil  1 million av oss være over 67 år.  Norge går så det suser, velferdsstaten har vokst i mer enn 50 år – men står nå i fare for å dundre i veggen med et brak. 

Arba før

«Jeg har arba’ før, jeg,» sa faren vår hver gang han sto overfor mer eller mindre vanskelige utfordringer. Budskapet var at han, som etter eget sigende var vant med å ta i et tak, nok skulle klare seg denne gangen også. 

Regjeringens perspektiver slår sprekker

Arbeidslinja til Stoltenberg og Johnsen vil slå sprekker. Løsningen på fremtidens utfordringer fra regjeringen er at «vi må jobbe mer». Det kan bli svært vanskelig å få til. Jo rikere vi blir, jo mindre jobber vi og jo mer forventer vi.

Vi er for få her i landet

Andelen yrkesaktive stuper samtidig som velferdsstaten eser ut.  Mens antall industriansatte har sunket med 32 prosent, har antall sysselsatte i offentlig forvaltning økt med 184 prosent siden 1970. Eldrebølgen drukner bygde-Norge, mens ingeniørmangelen bare blir blåbær i forhold til mankoen vi vil få på folk i helse- og omsorgssektoren.

Middelklassen monner mest for skattejegerne

Middelklassen må lide, dersom økte og nye skatteformer skal gi effekt for et kriserammet Europa. Ulike kreative forslag om kakseskatt har kun symbolsk effekt, og hjelper like lite i eurosonen som hjemme i Norge. Skatt på finanstransaksjoner, eiendomsskatt og jevnt over tøffere innkreving har mye større virkning.

Vil gjøre det lett å velge rett

Går det an å få menneske til å reagere på en bestemt måte ved å påvirke adferden? Flere og flere heller nå til at svaret på dette spørsmålet er ja, med hjelp av litt nudging. Også i Norge blir det nå flere tilhengere av nudging – eller dulting – både i det offentlige og private. Brukt på riktig måte kan nudging føre til store kostnadsbesparelser på flere samfunnsområder.

Fattigdomskrisens nye ansikt

Det er gjort store sosiale fremskritt. Flere hundre millioner mennesker er løftet ut av ekstrem fattigdom. Den teknologiske revolusjonen, med mobil- og internettbruk er en "game changer" - fra Asia til Afrika. Voksende ulikheter og en relativ fattiggjøring av vestlig middelklasse kan utløse sosiale konflikter og politiske spenninger. Fattigdomskrisen har store konsekvenser for finanskrisen, helsekrisen og sikkerhetskrisen.

Den kroniske helsekrisen

Kroniske sykdom og usunn livsstil koster millioner av menneskeliv og belaster helsebudsjettene tungt, men det er et stykke igjen før man får en systematisk politikk som forebygger dette. Internett, nye sosiale medier og brukervennlige applikasjoner kan bli en drivkraft for nye måter å tenke helse på. Nye, globale farer som pandemier er en ukjent faktor, og helsekrisen henger nøye sammen med matvare- og fattigdomskrisen.

Risikerer A og B-lag i kommune-Norge

Med stadig nye oppgaver og økt statlig kontroll, møter kommunene stadig større krav til egen kompetanse. Kommune-Norge risikerer å deles opp i A- og B-lag, der de store og sterke kommunene som både har ressurser og kompetanse til å møte statens krav blir vinnere, mens mindre kommuner får trøbbel.

Er skandinavisk «all inclusive» blitt en blindgate?

Nye tall for de skandinaviske landene viser at den samlede eksporten til de nye økonomiene og de raskest voksende markedene i verdensøkonomien i Asia, Russland, Brasil og gulfstatene er på mellom tre og åtte prosent. Det er mye lavere enn for eksempel Tyskland. Foreløpig har ikke Skandinavia klart å utnytte potensialet i de nye vekstøkonomiene. Hvorfor ikke?

Fra velferd til egenverd i Danmark

En ny sosialpolitikk i Kolding kommune på Jylland tar sikte på å sette de svakeste av innbyggerne i stand til å klare seg uten kommunens hjelp. Lederen for sosialutvalget i kommunen snakker om et nytt menneskesyn.

Velferdsinnovasjon skjer mest på papiret

Eldrebølgen vil i storbyene jevnes ut av innflytting, men i små distriktskommuner vil den slå dobbelt ut fordi ungdommen rømmer bygda. I Ibestad i Troms vil nesten halvparten være over 67 år i 2030. «Alle» er enige om at teknologi og velferdsinnovasjon kan hjelpe, men foreløpig produseres det mest papir. Det gjør teknologileverandørene utålmodige.

Velferd som pyramidespill mellom generasjonene

25. september hadde skribenten John Kay en artikkel i Financial Times, der det fremgikk at velferdsstaten fungerer som en slags ponzi-kjede. En ponzi-kjede er en type investeringssvindel som ligner på et pyramidespill. Ikke overraskende er denne debatten oppstått i anglosaksiske miljøer, der synet på velferdsstaten historisk sett er mer kritisk enn i Norden. Men debatten har særlig relevans for Skandinavia, der velferdsstaten spiller en større rolle i samfunnets utvikling enn i de fleste andre land i verden.

De unge 68-erne er blitt eldre

Den første etterkrigsgenerasjonen går nå for alvor inn i pensjonistenes rekker. 3. september var det 67 år siden den andre verdenskrig tok slutt, og de første babyboomerne så dagens lys.

Eldrebølgen kan drukne unges muligheter

I fjor brukte den norske staten nærmere 100 milliarder kroner på uføreytelser og arbeidsavklaringspenger. Antall unge uføre mellom 18 og 29 år har økt med nesten 10 prosent. I Sør-Europa skvises de unge både på arbeidsmarkedet og i velferdssystemene i forhold til eldre mennesker. Det økende antallet unge som faller utenfor jobb og utdanning er et faresignal også her hjemme, mener eksperter.

Scenarioer til besvær

Rett før sommeren raste det noe så sjeldent som en debatt om vår fjerne fremtid i norsk offentlighet. En rapport fra Statistisk sentralbyrå om lønnsomheten av innvandring skapte store bølger i offentligheten. Dessverre ble ikke metodene SSB brukte for sine fremskrivninger gjenstand for særlig kritikk.

Finanskapital hjelper unge ut i arbeid

Det britiske kapitalfondet Big Society Capital varsler en ny æra for finansiering av sosialt arbeid. Fondet skal både skape et marked for sosiale investeringer og formidle risikovillig kapital for å løse sosiale oppgaver.

Både innvandrere og nordmenn går i minus

Gjestearbeidere lønner seg for statskassen. All annen innvandring går i offentlig minus, viser SSB-rapport. Debatten om ulønnsomme innvandrere skygger for det faktum at de aller fleste innbyggere i Norge er dårlig butikk for staten, mener Civita.

NAV får konkurranse fra sosiale entreprenører

Det offentlige interesserer seg i stadig økende grad for sosialt entreprenørskap. Både arbeidsminister og næringsminister vil utrede mulighetene for å samarbeide mer med sosiale entreprenører, men mange steder ser kommunene og NAV-kontorene på dem som konkurrenter. Krisen i Sør-Europa kan være en vekker.

For enkelt, lektor Ringdal

Investerer tungt i kultur

På hver sin måte og med ulik strategi har Sparebankstiftelsen DnB NOR, Fritt Ord og Cultiva forsøkt å forme kulturlivet. Cultiva har nylig satt egen virksomhet på vent i ubestemt tid, mens Fritt Ord og Sparebankstiftelsen skaper både nye institusjoner, bedre kunst, og nye arbeidsplasser.

Tjener penger på å løse sosiale problemer

Investorer kan tjene på løsninger av sosiale problemer, og til gjengjeld kan det offentlig sikre seg at det kun blir betalt for løsninger som fungerer. Nytt tankegods er på vei inn i sosialsektoren, og investering kan bli et redskap til forebygging.

Legger til rette for sosial kapitalisme

EU vil gjøre det lettere å drive sosial forretningsvirksomhet, og foreslår ensrettede regler for opprettelse av sosiale fond. I Europa er private krefter i full gang med sosiale investeringer og potensialet er stort. Markedet anslås til mer enn 100 milliarder euro, og nylig fikk danskene sitt første investeringsfond med sosial profil på plass. Også her hjemme er sosiale virksomheter i ferd med å bli stuerent.  

Megagründer oppfant samfunnsansvaret

Nyskapning, innovasjon og samfunnsansvar er «busswords» i næringslivet, men først ute var gründer og predikant Hans Nielsen Hauge. Han startet vår industrielle utvikling og er kanskje Norges mest undervurderte nyskaper - og Innovasjon Norge lærer gjerne av industrimagnaten med kristen ballast og sosial ansvarsfølelse. 

Sånn blir 2012 (kanskje)

Vi blir vår egen lege, og etter en tids nøling vil vi nå ta selve dypdykket ned i den digitale skyen og la bilder og dokumenter flyte rundt mens vi organiserer våre mobile liv med smarttelefonen. Velkommen til 2012.

Samhandling og sammensurium

Det er godt de ikke endrer fokus i det private næringsliv, men fortsetter å konsentrere seg om offentlig sektor.  

Landbrukspolitikk på sviktende tallgrunnlag

Norsk landbruk koster rundt 23 milliarder kroner årlig, men ifølge forskere kan vi i alle fall redusere beløpet til 9 milliarder, uten nevneverdig tap av fellesgoder som matsikkerhet og kulturlandskap. Bondelaget protesterer kraftig mens landbruksbyråkratene ikke helt kan redegjøre for grunnleggende styringstall for norsk matsikkerhet.

Frivillige skvises mellom stat og kapital

Den svenske staten blir stadig mer opptatt av organisasjonslivet. Det er der man håper å finne både viljen og de ekstra kreftene som skal til når de eldre blir stadig flere og skatteinngangen mindre. Men når debatten i Sverige raser om den fortjenesten som de private helseforetakene har eksportert til skatteparadisene, glemmes non profit-sektoren som et alternativ. 

NAV 5 år: Ser lys i enden av tunnelen

Går «kaosperioden» mot slutten for NAV? En antydning til mer fornøyde brukere, litt mindre slitne ansatte, mer penger til IKT-satsing og ny virksomhetsstrategi skal gi femåringen NAV kraft til å bli bedre de neste fem årene.  

Gi så mye du vil, til hvem du vil

En ny internettportal har ambisjoner om å revolusjonere frivillig sektor i Norge. De store, tunge organisasjonenes tid er forbi. I fremtiden vil folk selv direkte bestemme hva de vil støtte, mener Olav Thons gavesjef. Planen med det nye nettstedet er at alle som ønsker å gi eller samle inn penger, eller å formidle andre former for bistand, kan gjøre det. De frivillige organisasjonene er stort sett positive til nyvinningen. Håpet er at nettstedet vil bli distribuert via Finn.no.  

Ingen nåde for forbrukeren ved konkurs

Forbrukere er godt sikret i Norge, men finnes ett område hvor den sterkestes rett gjelder: Ved konkurs hos selger. Selv Forbrukerrådet må vedgå at dette er et «sort hull» i forbrukerrettighetene, som man til og med neppe får gjort noe med. 1 av 3 konkurser skjer innen bygg og anlegg og varehandel – bransjer med tett forbrukerkontakt.

Het debatt rundt svensk forskning og privatisering

I løpet av de siste 20 årene har den svenske velferdsmodellen vært gjennom et omfattende systemskifte, ved at man har åpnet velferdssektoren for private aktører. Valgfriheten er ett mål, økt effektivitet ved hjelp av konkurranse er et annet. En ny forskningsrapport viser imidlertid at det er vanskelig å bedømme privatiseringens effekter.

Kvalitet sender kaffeprisene til værs

Ingen drikker mer kaffe enn nordmenn, og vi betaler stadig mer for den. Siste år er prisen nesten doblet. Årsaken er vekst i spesialkaffe, rettferdig kaffe og kafekjeder som kjøper kaffe direkte, i tillegg til vær, tilbud og etterspørsel.

Utenfor-ungdommen koster Europa en billion i året

Ikke i jobb, ikke i utdanning, ikke i opplæring - i Europa faller stadig flere unge helt utenfor. Regningen for EU-landene er på over tusen milliarder kroner årlig, og da er ikke en gang økt fare for sosial uro tatt med.

Besværlig kinderegg

Stanser vi ikke frafalls-problemet og sikrer at fremtidens unge får mulighet til for å ta godt produktivt arbeid, klarer vi ikke å gi det økende antallet eldre og pensjonister en verdig alderdom. Og klarer vi ikke bremse den globale oppvarmningen vil verden kastes inn i et kaos av naturkatastrofer, klimaflyktninger økt matvareknapphet, ressurskamp og konflikter.  

Bankstiftelser: Lokal maktfaktor med ambisjoner

På kort tid har norske lokalsamfunn fått en ny, mektig aktør: Pengebinger som til sammen forvalter nærmere 20 milliarder kroner. Sparebankstiftelsene vil profesjonalisere gavetildelingen til allmennyttige formål lokalt - og beløpene bare øker – pengegaver fra sparebankene er mer enn tredoblet på åtte år.

Byråkrater til besvær

Store kommuner bruker mindre penger på administrasjon enn små. Men også blant jevnstore kommuner er det store forskjeller i «byråkratibyrden». 

Kommune-Norge vil samles til ett IT-rike

Kommunene ønsker seg et felles organ for forvaltning av IKT-løsninger i kommunal sektor. Landets 10 største kommuner har allerede gått sammen om felles IKT-satsing. De frykter at utfordringene blir uoverkommelige dersom de ikke koordinerer seg. Det kan trenges: Over halvparten av kommepolitikerne har ikke peiling på hvor stort deres IKT-budsjett er.

Rektor trenger hjelp til skoleoppgavene

75 prosent av norske rektorer mener de har fått flere og mer komplekse arbeidsoppgaver de siste årene. Departementer og direktorat sender forskrifter med stadig nye oppgaver, mens kommunene har overlatt ansvaret for skolene til rektor. Nå vil rektorene ha hjelp fra jurister og helsepersonell til å drive skole.  

Lokalpolitikerne bremser velferdsteknologien

Lav kunnskap om hvordan teknologi kan forbedre eldreomsorgen, hindrer utvikling.  Lokalpolitikerne bør bli mer opptatt av teknologiske muligheter, mener stortingspolitiker. I Drammen har de tatt hintet. Der bygges 16 ultramoderne omsorgsboliger.