Flere unge som ikke har råd til å studere, skaper sosial ulikhet innen utdanning. Universitetene vil tjene på å vri aktiviteten mot kortere og enklere utdanningsløp. Regjeringens kunnskapspolitikk kan gjøre veien til framtiden tung og lang for Norge.
Tillitsreform i universitets- og høyskolesektoren, kaller regjeringen det, og tar vekk 339 millioner fra øremerkede satsinger og gir dem direkte til universitetene og høyskolene.
Regjeringen gjør som den varslet i Utsynsmeldingen om høyere utdanning: Fagskoler, høyskoler og universiteter får til sammen 150 millioner kroner til desentraliserte og fleksible utdanninger.
Universitetene makter ikke prioritere bort noe, mener tidligere statssekretær for høyere utdanning. Med Utsynsmeldingen får de kniven på strupen. – Kampen om ungdommene vil bli mye tøffere. De som makter å prioritere, vil vinne, sier han.
Veksten i universitets- og høyskolesektoren kan ikke fortsette som før, med stadig tilførsel av «friske penger». Dersom det skal bevilges mer penger til et studium ett sted, må det kuttes andre steder.
Ved Universitetet i Oslo er rektor redd for at regjeringen vil belønne dem som tilbyr korte, enkle studieløp, på bekostning av dyptpløyende utdanning og forskning. Svein Stølen er klar på at UiO må bli «bedre på utdanning».
− Vi vet ikke hva det nye finansieringssystemet betyr for oss. Det er fint hvis hensikten er å premiere utdanninger vi trenger i samfunnet. Men hvis regjeringen tenker at vi kan klare oss med mindre penger i fremtiden, er det ille. De må for all del ikke nedskalere basisbevilgningen.
Selv om universitetene ikke jubler over alt som kommer fra statsråd Moe, er de forsiktige med å kritisere mannen med pengesekken i særlig sterke ordelag. De er faktisk litt redd for ham, mener statsviter.