Ønsker seg flere gringos

Brasil har alltid vært det lovede landet. De siste årene er landet med de flotte strendene, de dype skogene, den lekende fotballen og den løsslupne dansen virkelig tatt noen byks framover. Særlig etter at Luis Inacio Lula da Silva tok over som president i 2003 har landet opplevd en formidabel, økonomisk vekst og lagt grunnlaget for en sosial utjevning som verden aldri har sett. 50 millioner av landets snart 200 millioner innbyggere har skiftet økonomisk klasse – et steg oppover trappetrinnene.

Og langs den over 7000 kilometerlange kysten har det statige oljeselskapet Petrobras gjort det ene storfunnet av olje etter det andre. Selv om funnene var på dypt vann og – under et inntil fire kilometer høyt mineralsaltlag – var utsiktende såpass at investorene i både inn- og utland gned seg i hendene.

Og så fikk Brasil VM i fotball i 2014, og Rio skal arrangere olympiske leker i 2016.

Det var så mye som lyktes for Brasil på begynnelsen av 2000-tallet at president Lula erklærte at «Gud er brasiliansk.»

Krisen i 2008 stoppet i veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP), men allerede i 2010 så alt til å være på rett kjøl igjen. Men i år har de forventede resultatene uteblitt, veksten i BNP ser ut til å bli under 1,4 prosent, selv om årets siste kvartal ser litt mer lovende ut enn de forrige.

Veksten i BNP er høyere i Brasil enn de kriserammede, europeiske landene, men likevel langt lavere enn forventet av et land med ambisjoner om å ta steget inn i den første verden med store byks.

Det er flere grunnen til at den økonomiske veksten har bremset opp. Men ett av de langsiktige grepene Brasil ønsker å ta for å skape økt vekst igjen, er å gjøre det lettere å innvandre til landet.

Brasil har nemlig et skrikende behov for kvalifisert arbeidskraft. Det gjelder alt fra faglærte arbeidere til sivilingeniører, medisinsk kompetanse og innen informasjonsteknologi.

– Brasil trenger faglært arbeidskraft for å bli bedre. Vi trenger å utvikle konkurransekraften og å øke produktiviteten i industrien. Vi trenger å skape et miljø for innovasjon. Da trenger vi høyt kvalifisert arbeidskraft, sier minister for strategi Moreiro Franco.

I Brasil består arbeidsstyrken av bare 0,3 prosent utenlandsk arbeidskraft. Dermed er Brasil et av de landene i verden som har færrest utlendinger. I OECD-landene ligger gjennomsnittet på 8,8 prosent. (se figur).

Dette gjelder for det formelle arbeidsmarkedet. Regner man med det uformelle arbeidsmarkedet stiger antallet utlendinger, men dette er lavtlønnet arbeid utført av de som illegalt har tatt seg inn til Brasil fra de nærmeste nabolandene. Særlig for folk fra det fattige Bolivia, er Brasil et populært land.

Brasil har også opplevd økende tilvekst av både lovlig og illegal innvandring fra folk i andre verdensdeler som Afrika og Asia. Men fortsatt er totalantallet lite selv om den prosentvise økningen er stor (se også Mandag Morgen nr. 40, 2012).

Brasil er tydelig på at det ikke er ukvalifisert arbeidsinnvandring de ønsker. Selv om arbeidsløsheten synker og det er rekordmange som går fra uformell til formell sektor, er myndighetene bekymret over økte lønnsutgifter samtidig som at produktiviteten går ned.

Istedenfor å dempe lønnsveksten, prioriterer Brasil tiltak for å øke produktiviteten.

Åpne armer

I 2011 økte arbeidsinnvandringen til Brasil med 26 prosent sammenlignet med året før, ifølge det brasilianske arbeidsdepartementet. Flest arbeidsvisum ble gitt innen skipsfart og olje der 17.738 visum ble gitt til folk som jobber på forsyningsskip og oljeplattformer. På neste plass kommer 14.512 visum tildelt mannskap på turistskip. Det brasilianske arbeidsdepartementet oppgir ikke nasjonalitet på de som søker visum, men skriver at det var flest italienere, spanjoler og kinesere blant søkerne. 1020 av de som fikk visum var personer som startet opp egen forretningsvirksomhet i Brasil.

Det ble utstedet til sammen 70.000 arbeidsvisum der over halvparten av de innvilgede søknadene gjaldt for personer med høyere universitetsgrad. Personer med doktorgrad ble nesten tredoblet. Nå ønsker Brasil å hente enda flere kloke hoder, og de går på bevisst jakt i Europa.

President Dilma Rousseff var i Portugal i november. Der skrev hun under en bilateral avtale med landet for å gjøre det enklere for kompetent arbeidskraft å få adgang til å jobbe i Brasil.

– Hvis vi ser til Portugal og Spania som har en kultur og språk som gjør det enklere å flytte hit, så hvorfor skulle ikke vi kunne tilby alle dem som er godt utdannet og på jakt etter jobb en mulighet her i Brasil, sier strategiminister Moreiro Franco.

Regjeringen til Dilma Rousseff startet tidlig i høst et programarbeid med navnet «Brasil de braços abertos» – Brasil med åpne armer. Målsettingen er å få på plass en moderne lovgiving for arbeidsinnvandring. Programmet skal legges frem i løpet av 2013. Lovgivningen på området er fra 1981, da Brasil var et militærdiktatur. Den gang var innvandringsloven basert på nasjonal sikkerhet. Utlendinger ble ansett som en trussel.

Over 150 norske bedrifter er etablert i Brasil. Hydro er Brasils største aluminiumsbedrift, Statoil er landets nest største oljeselskap basert på produksjon. De aller fleste norske bedrifter som er etablert innen oljen og tilstøtende industrier er etablert i Brasil.

Brasil er Norges viktigste økonomiske samarbeidspartner etter EU og USA.

Men det kan være en meget omstendelig prosess å få arbeidstillatelse. Innovasjon Norges kontor i Rio de Janeiro bekrefter at det kan ta over et år fra søknadsprosessen starter til alle papirene er i orden.

Mange utenlandske selskaper som er etablert i Brasil har derfor latt ansatte jobbe på ordinært turistvisum, det har også vært tilfeller av korrupsjon der selskaper har betalt store summer til ansatte i immigrasjonsmyndighetene for å få gyldig stempel i passet.

Det har også vært umulig for ektefelle eller barn over 18 år å få arbeidstillatelse. De er faktisk tvunget til å være hjemmeværende. Dette er et problem for å tiltrekke seg de mest attraktive da partneren også gjerne ønsker å være i jobb.

Norske og brasilianske myndigheter har undertegnet flere intensjonsavtaler som skal gjøre det enklere for samarbeid og utveksling av erfaringer, men den viktigste grunnen til at ikke flere nordmenn arbeider i Brasil er de strenge lovene.

I forarbeidene til det nye reglementet som nevnes olje og petrokjemisk kompetanse som et spesielt viktig satsingsområde for de brasilianske myndighetene.

I dag jobber rundt to millioner utlendinger i Brasil. Ifølge brasilianske myndigheter er det altfor lite dersom landet skal utvikle seg. De innser også at de selv ikke har tid til å utdanne nok ekspertise for å tilfredsstille det interne kompetansebehovet. Men regjeringen ønsker også utenlandske impulser.

– Den beste måten å få tilgang til ny teknologi, er å hente folk. Teknologien finnes jo i hodet. Det handler om holdninger, vaner og tillærte prosesser. Kommer de hit kan de hjelpe oss i å få fortgang for å finne løsninger på våre behov, sier Moreiro Franco.

Regjeringen har ikke noen klare mål på hvor mange arbeidsinnvandrere landet trenger.

– Kanskje 200.000 i året, sier Franco.

I Brasil kalles utlendinger stort sett for «gringos» uansett hvor de kommer fra. Slik den økonomiske utviklingen er særlig i Sør-Europa kan Brasil bli et attraktivt land for gringos fra hele verden.