– Kaster bort tiden på samfunnsansvar

Julia S. Perelstein
Publisert: 17. oktober 2009 kl 23.04
Oppdatert: 15. januar 2010 kl 17.16

Avlat. Det er ordet Carl-Erik Grenness bruker for å beskrive det arbeidet norske bedrifter gjør for å skape en bedre verden. Bedriftene tar samfunnsansvar for å lette sin samvittighet og for å bedre sitt omdømme. Dessuten vil det vises på bunnlinja, hevder forkjemperne for bedriftenes samfunnsansvar. Grennes, som er professor i organisasjons- og ledelsespsykologi ved Universitetet i Oslo, sjefspsykolog for Forsvaret og medforfatter av en rekke bøker, mener norsk næringsliv har et feil utgangspunkt.

For å tydeliggjøre budskapet sitt, liker han å sette synspunktet på spissen:

– I stedet for samfunnsansvar etterlyser jeg menneskeansvar. Hvordan kan en leder jobbe for at de ansatte skal bli i stand til å ta bedre valg selv?

Sist uke skrev Mandag Morgen at samfunnsansvar, eller CSR, er blitt næringslivstoppenes nye moteord (se Mandag Morgen nr. 31/09). Stadig flere setter i gang egne programmer for samfunnsansvar, og nå jobbes det også med å lage en internasjonale ISO-standard som skal definere hva det innebærer.

Det er positivt at bedrifter har en samfunnsorientering – men menneskeorientering er blitt en salderingspost, mener Grenness. Han hevder at bedriften bruker samfunnsansvar som en unnskyldning for å slippe å spørre seg om hva det vil si å være et godt menneske. I stedet for å sende penger til et utviklingsprosjekt i Afrika, eller kjøpe klimakvoter, foreslår han å sende de ansatte på oppdrag til et utviklingsland. Dermed vil de få aktivert sin egen empati – å utvikle evnen til å være nær andre.

– Kona mi og jeg satt og leste avisen her forleden og akket oss over politikernes løfter. Det eneste de snakker om der ute er praktiske og materielle spørsmål. Hvordan fjerne sykehuskø, hvordan bygge skoler? Men jeg har ikke hørt én eneste uttalelse fra politikere som handler om mennesker, om at vi må forandre oss, at vi må forandre hva vi tenker, hva vi føler. All endring det er snakk om i Norge er ytre forandring, sier Grenness.

Han mener dette står i sterk kontrast til retorikken Barack Obama bruker i USA.

Saken fortsetter under annonsen

– Når han snakker om «change», mener han ikke bare ytre forandring, at systemet skal bli bedre, men at vi mennesker må forandre oss. Hva er det som gjør det godt å være menneske? Hva er det som skaper verdighet? spør Grenness.

Det er disse spørsmålene han mener norske bedrifter bør forholde seg til.  Ingen mennesker kan klare alt selv, fastslår professoren. Alle trenger noen til å lede seg.  Men på hvilke områder er det man trenger en leder? Ifølge Grenness er det tre kriterier som må oppfylles for å bli en god menneskeleder:

  • Omsorg: Lederen må bry seg om sine ansatte og hvordan de har det. Det inkluderer også forhold som ikke har direkte med jobben å gjøre.
  • Dominans: En god menneskeleder må være i stand til å ta beslutninger og ha autoritet. Ikke alle spørsmål kan være oppe til diskusjon.
  • Evne til forhandling: Gjensidighet er også viktig siden de ansatte i dagens arbeidsliv ofte har mer kompetanse enn lederen på enkelte områder.

Felles med dyr

De to første kriteriene for en god leder, omsorg og dominans, har mennesker til felles med dyr, ifølge professoren. På en arbeidsplass trenger de ansatte en faglig leder, men det er også behov for en leder som tenker på den enkeltes ve og vel som menneske.

– Særegent for omsorg er at man gir mer enn man tar, og man må sette til side egne behov i en periode. Dette finner vi hos alle dyr. Se bare på fuglene som sliter seg ut for å skaffe mat til ungene. Det samme gjør mennesker, sier Grenness.

I tillegg til omsorg trenger både unger, elever og ansatte en leder som befaler med autoritet, mener han.

Saken fortsetter under annonsen

– Én person må lede, det er ikke alltid tid til diskusjon. Det er tydelig både i ulveflokken, og i militæret der en leder noen ganger må ta raske beslutninger, for å hindre at alle dør. Som leder må du i blant ta fram det verste i deg, slå til, bite fra deg, sier Grenness.

Han peker på at et samfunn i krise alltid vil vende seg til en sterk leder, som kan si noe eller beslutte noe. Men i motsetning til i dyreriket, unntatt hos aper, må en menneskeleder også være i stand til å forhandle. Medarbeidere har ofte mer kompetanse enn lederen på noen områder, og forholdet er basert på gjensidighet og likeverd.

– Uten omsorg oppløses alle grupper. Uten dominans oppløses alle grupper. Uten gjensidighet får vi krig, som vi ser i dyreriket. Hos oss holder det ikke med den sterkestes rett, sier Grenness.

Disse tre punktene mener han er en grunnpilar og en forutsetning for bærekraftig ledelse.

– Hvert år dukker det opp bøker og artikler om nye typer ledelse. Jeg leste nylig Ukeavisen Ledelse, og telte opp ti typer ledelse, inkludert det nye motefenomenet «autentisk ledelse» som mange snakker om nå. Felles for disse ledelsesformene er at de er bygget rundt markedsbehov. Min modell handler derimot om bærekraftig ledelse på et annet plan. Det er snakk om å overleve, men på hvilken måte er vi villige til å overleve? spør Grenness.

Han mener norsk næringsliv ikke kan kjøpe seg fri fra ansvaret som menneskeledere. Det hjelper ikke å gjøre samfunnsansvar til en del av bedriftens kjernevirksomhet og heller ikke å bruke store ord som etikk, miljøvern og andre abstrakte mål.

To sider av samme sak

Saken fortsetter under annonsen

Divisjonsdirektør Siri Bjerke i Innovasjon Norge jobber med å hjelpe små- og mellomstore bedrifter som ønsker å ta samfunnsansvar. Hun er uenig i kritikken fra Grenness, fordi hun mener samfunnsansvar og menneskeansvar er to sider av samme sak.

– Jeg ser ikke motsetningen mellom disse to tingene, slik han gjør. Jeg mener at menneskeansvar er en del av bedriftenes samfunnsansvar, men tror ikke løsningen bare er å beskjeftige seg med dette. I en tid der det er ventet at bedrifter også tar ansvar for miljø, menneskerettigheter og korrupsjon, har jeg tro på at bedrifter har både lyst og evne til å gå inn på alle disse områdene, sier Bjerke.

Hun er heller ikke enig i at bedrifter kjøper seg fri fra sin dårlige samvittighet gjennom å støtte tiltak i et land langt borte fra vår virkelighet. – I dag har bedriftene en rolle som å se hvordan egen virksomhet påvirker samfunnet, også i andre land. Men det handler også om bedriften her hjemme, om å være opptatt av mennesker og egen organisasjon. De fleste ledere kan sikkert bli bedre på menneskeansvar, samtidig opplever jeg at det er stor interesse på disse spørsmålene, sier Bjerke.

Hun får støtte av NHO-president Paul-Christian Rieber som i august lanserte veilederen «Det handler om tillit», en guide til samfunnsansvar for norske bedrifter. – Mitt inntrykk er at mange ledere er gode og respekterte nettopp fordi de ser den enkelte medarbeider, og gir folk utviklingsmuligheter, sier Rieber. Dessuten mener han det ofte er de ansatte selv som etterlyser samfunnsansvar i bedriften de arbeider for:

– Å arbeide med spørsmål som hele samfunnet nyter godt av er noe de ansatte setter pris på og verdsetter når de skal velge arbeidsgiver, sier Rieber.   

Politisk ansvar

At bedrifter skal løse samfunnsproblemer er, ifølge Carl-Erik Grenness, å blande kortene. Han mener det er en politisk oppgave å lage et regelverk for å ivareta miljøet og løse andre samfunnsproblemer.  Oljefondet kan brukes som et eksempel. Fondets ansatte skal tjene penger. Det er eiernes (politikernes) ansvar å sette grenser for hva Oljefondet skal investere i.

Saken fortsetter under annonsen

Dette vil NHO-presidenten gjerne nyansere: – Jeg mener bedriftene har plikt til å medvirke til at samfunnet utvikler seg positivt. Vi ser dette som en nødvendig forutsetning for at bedriftene skal kunne utvikle seg. Det kan ikke være politikerne som skal løse alt, her må det være et godt felles løft, sier Rieber.

Professor Alexander Cappelen er leder for Senter for etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) og har tidligere deltatt i utvalget som foreslo etiske retningslinjer for oljefondet. Han forteller at tanken om en arbeidsdeling mellom næringsliv og myndigheter, hvor næringslivet sikrer en effektiv ressursfordeling og hvor myndighetene regulerer og fordeler, er av noen blitt betraktet som et ideal.

Men uansett hva man måtte mene om en slik arbeidsdeling som et ideal, så er det opplagt at det er grenser for myndighetenes evne til å regulere og fordele. – I den grad myndighetene ikke lykkes med å fjerne markedsimperfeksjoner og sikre en rettferdig fordeling, så kan ikke næringslivet fraskrive seg et samfunnsansvar, sier Cappelen. Han syns det er et viktig poeng at samfunnsansvar ikke må bli en form for avlat.

– Det primære samfunnsansvaret til ledere er å drive virksomheten på en forsvarlig måte. Men dette innebærer ikke at ledere bare kan fokusere på å tjene penger. En god leder må innse at samfunnet hverken ønsker, eller har mulighet til å detaljregulere næringslivet. Den friheten som næringslivet gis må forvaltes på en ansvarlig måte. Gode ledere tar også hensyn til virksomhetens andre interessenter, blant andre kunder, ansatte og leverandører, er opptatt av hvordan virksomheten forvalter sitt samfunnsansvar, sier Cappelen.

Carl-Erik Grenness påpeker på sin side at dersom de ansatte har en god leder, og trives på jobb, vil de påvirke omgivelsene på en positiv måte.

– Dermed blir konsekvensen av god ledelse positiv for samfunnet. «Hvis jeg er lykkelig gjør jeg andre lykkelig» har Fridtjof Nansen sagt. Da kan man skape betingelser for at andre skal utvikle seg, og skape godt felleskap. Men det krever én ting: Vi må tørre å snakke om hvem vi er, poengterer Grenness.