Annonse

10 historier du kanskje gikk glipp av i 2012

1 Den økende handelen mellom India og Pakistan

Opp gjennom historien har India og Pakistan vært i bitter konflikt, noe deres minimale handel bærer preg av. Nå kan det derimot virke som om landene er i ferd med å begrave stridsøksen og innser at politisk konflikt er skadelig for økonomien. I 2009 skjedde kun 1 prosent av all indisk handel med Pakistan, mens kun 1,7 prosent av Pakistans handel var med India. Denne trenden er ved å snu. Mellom 2004 og 2011 har handelen mellom de to landene økt markant til ca. 15 milliarder kroner. Det er forventet at dette tallet vil fortsette å øke, særlig etter signeringen av flere viktige handelsavtaler mellom de to landene i september i år. India og Pakistan er også blitt enige om å åpne opp en viktig ny kontrollpost på deres nesten 2900 km lange grense, i tillegg til at Pakistan nå vil gi India status som «most favoured» handelspartner, noe som vil si at de blir gitt de samme handelsbetingelsene som andre land Pakistan handler med. På grunn av disse endringene forventes det at den bilaterale handelen mellom de to landene vil øke til ca. 45 milliarder kroner innenfor de neste to årene. 

2 Brasil blir en viktig destinasjon for innvandring 

For første gang på flere tiår har Brasil gått fra å være en netto eksportør til en netto importør av mennesker. Flere faktorer har forårsaket denne utviklingen. Blant disse er det faktum at verdens sjette største økonomi har blitt en svært populær destinasjon for sør-amerikanere og asiater. I tillegg returnerer nå brasilianere som har jobbet i utlandet hjem for mer attraktive stillinger. Den økonomiske krisen i Europa fører også til at portugisere emigrerer til Brasil i håp om å få jobb – mellom januar 2010 og juni 2011 fikk 50.000 portugisere visum til Brasil. Med skiftet kommer også en het, politisk debatt over hvem som skal slippe inn i landet. Situasjonen er nemlig slik at det i starten av 2012 var ca. to millioner utenlandske innbyggere i Brasil, i tillegg til ca. 600.000 udokumenterte innvandrere. Samtidig er det antatt at Brasil mangler mellom 200.000 og 400.000 kvalifiserte arbeidstakere innenfor områder som olje, gruvedrift og teknologi. Selv om arbeidsledigheten fremdeles er under 6 prosent, er det få som ønsker innvandring av immigranter uten utdanning. Dette, sammen med en problematisk og restriktiv innvandringspolitikk, skaper en kompleks situasjon for landet.  

3 Inuittene setter agendaen i Arktis 

Kampen om naturressurser i Arktis er tradisjonelt sett på som en konkurranse mellom land som USA, Canada, Russland, Kina og Norge. Nå er derimot inuittene kommet på banen i oppgjøret om den potensielle rikdommen og de ønsker nå å spille en større rolle i å forme fremtiden til regionen. Rundt 160.000 inuitter bor nå i de arktiske områdene av Alaska, Canada, Grønland og Russland. De siste årene har folkegruppen blitt stadig mer politisk forent, blant annet gjennom opprettelsen av organisasjonen Inuit Circumpolar Council. Tidligere har inuittene vært sterkt imot å utnytte landområdenes naturressurser, men det virker nå som om den politiske makten naturressursene i regionene vil gi, har fått visse grupper til å endre mening. For eksempel har den grønlandske befolkningen lenge ønsket at Grønland skal bli en selvstendig stat, noe som ikke har vært mulig ettersom regionen har belaget seg på støtte på rundt 3 milliarder kroner i året fra Danmark. Ifølge visse beregninger kan Grønland inneholde mer olje per innbygger enn Kuwait, noe som vil gjøre politisk og økonomisk selvstendighet fra Danmark langt mer realistisk (se forøvrig Mandag Morgen nr. 7, 2012). 

4 Slutten på en grusom sykdom 

Verdens helseorganisasjon annonserte dette året en markant nedgang i diagnosen av «Guinea worm disease» i Afrika. Sykdommen er forferdelig smertefull, og består av larver (Guinea-orm) som tar bolig i kroppen til mennesker som drikker for eksempel forurenset drikkevann. I motsetning til 80-tallet da det fantes millioner av tilfeller, var det kun 396 tilfeller av diagnosen spredt over fire afrikanske land i første halvdel av 2012. Første halvdel av 2011 var det over dobbelt så mange tilfeller av sykdommen. Verdens helseorganisasjon antar at sykdommen vil være den andre i verdenshistorien til å bli fullstendig utryddet. 

5 Krigen om copyright på 3-D

2012 ble året for 3D-printing, en svært nyskapende teknologi. Og som de fleste banebrytende innovasjoner vil ikke inntekter fra oppfinnelsen bli fordelt uten stor debatt om opphavsrett. Printing som baserer seg på 3D teknologi former objekter av voks eller plast ut ifra digitale anvisninger. Disse printerne blir stadig mer avanserte og billigere – de enkleste utgavene blir nå solgt for kun 5000 kroner. Teknologien spås å kunne gi stor fremgang i den amerikanske industrien, i tillegg at den kan gjøre det like lett å dele og kopiere fysiske objekter som det nå er med musikk og film. Dette fører til at den internasjonale disputten går utover kun opphavsrettsdiskusjoner. For ikke bare handler denne diskusjonen om hvem som har opphavsretten til teknologien, men det bringer også andre problemstillinger på banen – som for eksempel hva dette vil gjøre med miljøet og om printerne vil utkonkurrere manuell arbeidskraft. 

6 Slutten på det indiske kundesenteret 

I mange år har de indiske call-sentrene blitt brukt som den fremste metaforen på globalisering. Men denne klisjeen gjelder ikke i like stor grad lenger. Faktum er at fra i år er det flere filippinere enn indere som jobber på kundesentra. Dette er ikke overraskende, blant annet fordi kostnadene er lavere på Filippinene. Brasil, Mexico, Vietnam, og flere Øst-Europeiske land har også tatt markedsandeler fra India. Denne utviklingen er graverende for den indiske kundesenter-industrien, som nå mistet globale markedsandeler fra 80 til rundt 60 prosent på få år. Selv om andre land på det asiatiske kontinentet klarer å konkurrere med indierne om markedet, mener flere analytikere at at hovedårsaken til at India taper terreng er at markedet for outsourcing av kundesentre har blitt mettet. 

7 Hong Kong slår tilbake 

Ordningen «ett land, to system» har fungert relativt godt siden Kina formelt tok over Hong Kong i 1997. Men tidlig i 2012 oppsto protester i Hong Kong etter at en fremtredende kinesisk professor omtalte byens innbyggere som «hunder»- et uttrykk som blir forbundet med kolonialsk tankegang. Bemerkingen kom i kjølvannet av en undersøkelse utført av University of Hong Kong, som viste at kun 16,6 prosent av byens befolkning ser på seg selv som kinesiske - det laveste tallet siden 1997. Spenningene mellom fastlands-Kina og Hong Kong har tatt en nasjonalistisk vending. Innbyggerne i Hong Kong fordømmer for eksempel graviditetsturismen som har blitt svært vanlig. Her kommer kinesiske kvinner til Hong Kong for å føde slik at deres barn vil få ettertraktede oppholdstillatelser i Hong Kong. I tillegg møtte den nye, kinesiske læreplanen sterk motsand i Hong-Kong, da den skulle fremme kinesisk patriotisme. Mange fra Hong Kong så det derimot som en plan for å hjernevaske byens barn, og i september møtte 100.000 av byens innbyggere opp i demonstrasjoner for å få læreplanen fjernet.

8 Lån fra Moskva 

Som mange land i Sør-Europa har Kypros hatt behov for kriselån i forbindelse med gjeldskrisen som herjer Europa. Men ved flere tilfeller har øya i stedet for å spørre Brussel om hjelp, heller spurt Moskva. Kypros lånte i 2011 rundt 17,5 milliarder kroner av Russland, og er nå i forhandlinger om å låne nye 35 milliarder kroner. Til sammen tilsvarer dette mer enn en tredjedel av landets totale økonomi. Kypros skaper på ny hodebry for EU og Vest-Europa på grunn av tunge russiske investeringer i landet i tillegg til den evige disputten med Tyrkia. Bekymringene går nå på om landet blir mer orienter mot øst enn mot vest. Russlands involvering i Kypros gjennom både lån og investeringer, skaper sikkerhetsproblemer for EU fordi støtten bidrar til å styrke den kypriotiske regjeringens posisjon i konflikten med Tyrkia om øyas nordlige halvdel. 

9 Stor oljefunn i sentral-Afrika

Massive oljefunn i Kongo kan skape ny, farlige konflikter. Oljefeltet kan inneholde så mye som seks milliarder fat, noe som er områdets største oljefunn på flere tiår, og som er verdt rundt 28 ganger så mye som Kongos BNP i dagens priser. Utover de miljømessige konsekvensene, kan oljen bli et svært betent geopolitisk, blant annet fordi oljefeltet overlapper med North Kivu provinsen – området hvor den årelange konflikten mellom regjeringen og tutsiene har funnet sted, og hvor nye opptøyer brøt ut igjen i år. Allikevel er olje allerede blitt hovedstaden Kinshasas viktigste inntektskilde, selv med kun ett oljeselskap som driver utvinning i dag. Samtidig er oljeindustrien i landet preget av korrupsjon og utslipp. Med urolighetene som preger området er flere organisasjoner bekymret for at funnet av sort gull ikke skaper en forbedret situasjon i landet – men tvert i mot kan øke konfliktnivået. 

10 Øy-krangelen i Persia-bukten

Verdens fokus har i løpet av året vært rettet mot den japansk-kinesiske konflikten om tilhørigheten til noen små, ubebodde øyer i Østkina-havet. Men tusenvis av kilometer mot vest bygger det seg opp til en ny øykrangel. Både Iran og De forente Arabiske Emirater hevder suverenitet over øya Abu Musa, som er hjem til rundt 2000 innbyggere, og to nært beliggende, ubebodde øyer i Den persiske bukt. Den bakenforliggende grunnen til uenighetene er blant annet den strategiske plasseringen av øyene, samt det massive oljefunnet Mubarek som ligger nær øyene. Uenigheten startet allerede i 1971, men blusset til de grader opp igjen i april i år da den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad valgte å besøke Abu Musa under feiringen av Irans «nasjonale persiske bukt»-dag. Presidenten påsto under besøket at han var i besittelse av dokumentasjon som beviste at hele Den persiske bukt er persisk. Til dette svarte Emiratene med en formell klage til FN og har også søkt om en formell avgjørelse fra den Internasjonale domstolen. Situasjonen er spesielt utrygg fordi de Arabiske Emirater nå er verdens niende største innkjøper av våpen.

Annonse
Annonse