Annonse

Intervjuet - Den rike storebroren i LO

Hovedkasserer Roar Flåthen i Fellesforbundet er den rike storebroren i LO. Forbundet fikk en skattefri gevinst på 230 millioner kroner da aksjene i LO-selskapet Vår-gruppen ble overdratt til Sparebank 1. Flåthen kan glatt bla opp 820 millioner kroner på dagen. Til sammenligning er LOs streikekasse på rundt 600 millioner. Det er ikke mye Røkke-sus over Flåthens pengeplasseringer, men nå skal han bli litt mer kapitalistisk. Hva med å investere seg inn i maktkampen om Kværner? Svaret gir han til vår medarbeider, Terje Aurdal.

- Nei, lyder svaret, vi må skille sterkt mellom det å være ansatt og det å være eier.

Fellesforbundet har 750 millioner kroner stående på bankkonto. Hvorfor er ikke de investert i aksjemarkedet?
- Hadde du spurt i fjor høst, ville jeg ha svart at det er fristende å sette dem i aksjemarkedet. I dag virker det ikke så lukrativt. Men nye regler gir administrasjonen fullmakt til å velge plasseringsform. Vi kommer til å investere 400 - 500 millioner kortsiktig, ved hjelp av ekspertise.

Hvem får glede av å være forbundets hjelper?
Vi fører samtaler med Sparebank 1. Det blir nok bankens Odin-fond og Aktiv Forvaltning. Mye vil bli plassert i rentefond, pengemarkedsfond og slike ting. Noen hundre millioner kan bli investert i aksjemarkedet. Investeringene kommer til å være veldig konservative med strenge forutsetninger for sikkerhet. Nasjonale og internasjonale aksjefond er aktuelt. På sikt er det aktuelt å bygge opp en portefølje i enkeltaksjer i samarbeid med forvalter, men heller ikke da er det aktuelt med kortsiktig trading, selv om pengene må kunne tas raskt ut siden det er vår streikeberedskap. Og vi vil ikke investere i bedrifter som motarbeider det vi står for.

Har dere som mål å utøve eiermakt via børsinvesteringer?
Nei, vi skal ikke eie mer enn 1 prosent av kapitalen i et selskap, slik at vi ikke kommer i et strategisk forhold.

Hvorfor har dere da et større engasjement i Sparebank 1, der dere har sprøytet inn 170 millioner i aksjekapital og ansvarlig lån til en rente pluss-minus åtte prosent?
Det ser vi på som en strategisk investering fordi banken forvalter våre medlemsfordeler.

Dere har fått færre medlemmer, og kontingentinntekten har falt fra 295 til 278 millioner fra 1999 til 2000. Er det ikke fristende å trade litt?
Det er ikke klima for de store spekulasjoner i fagbevegelsen. Det blir spennende å se om forventet konjunkturoppgang innenfor skip og offshore vil øke medlemsmassen igjen. Vi har bevisst bygd opp kapitalen for å stå sterkt rustet i tilfelle konflikter. De siste årenes erfaring gjør at vi absolutt ikke kan se bort fra at det blir flere streiker. Vi bygger ned kostnader, og blir færre ansatte gjennom naturlig avgang. Inntektene øker vi gjerne, men utviklingen på aksjemarkedet har vist at det ikke har vært så galt å ha pengene i banken.

Er det viktig å ha mange penger i forbindelse med tariffoppgjørene?
Det er klart at størrelsen på streikekassen er viktig. Den bestemmer vår evne til å streike. Vår egenkapital er i dag på 1,1 milliarder kroner, sier Flåthen. Han er villig til å justere den opp noen titalls millioner til, siden bygningene til forbundet er mer verd enn det som står i bøkene.

Hva med å gå inn for opsjoner til de ansatte, slik at de kan få eiermakt den veien?
Opsjoner slik som ledere får er ikke aktuelt. Aksjeprogrammer for ansatte øker i omfang. Det er greit. I noen bedrifter har de ansatte tre-fire prosent av aksjekapitalen, og er dermed storeiere. Men de skal ikke gå til ledelsen og si «hør her, vi er eiere og vil ha gjennomført det og det». De ansattes innflytelse skal skje gjennom deres representanter i selskapenes styrer.

Som eiere kan de jo øve innflytelse på generalforsamlingen.
Ja, og det skal de gjøre. Men aksjeprogrammer har lett for å bli urettferdige. Det er gjerne dem som har best råd som sier ja til å kjøpe aksjer, og som får de fordelene det kan være. Det må aldri bli et press for å være med på slike programmer. De ansatte skal først og fremst være ansatte, ikke eiere, og få sin betaling som lønn.

Mange av deres medlemmer jobber i konjunkturutsatte bedrifter. Kan det være aktuelt for Fellesforbundet å gå inn for lønnsordninger der de tjener bedre i oppgangstider og dårligere i nedgangstider?
Jeg er veldig betenkt på et system med variable bonuser og lavere grunnlønn. Våre medlemmer tjener ikke mer enn at mange da vil få problemer. Bedrifter gir bonuser i dag, men ikke som en del av avtaleverket. Det reale er å få lønn for den jobben man gjør, sier pengeforvalteren i det forbundet som er pekt ut til å bestemme lønnsveksten i samfunnet.

Annonse
Annonse