Annonse

Kunsten å kjøpe kunst

Hans Richard Elgheim som for kort tid siden arrangerte akusjonshusets andre Munch-auksjon, mener at kunstmarkedet står seg mot aksjemarkedet hvis du investerer med langt perspektiv. De fleste investerer for å spare. Noen kjøper av forfengelighet, mens en liten gruppe er spekulanter. Elgheim sammenligner med aksjemarkedet: - I aksjemarkedet må du bestemme deg for hva du har råd til å tape. I kunstmarkedet må du vite hva du har råd til å ha på veggen. Du må bestemme deg om du vil investere med stor eller liten risiko. Du kan gjøre feilvalg, eller det motsatte, når det gjelder tidsepoke, kunstner og kjøpested. Du som kjøper plakater som faller 66 prosent i verdi i det øyeblikket du har kjøpt dem, hvorfor gjør du det når du kan kjøpe et kunstverk til samme pris, og som holder seg i verdi? Det finnes knapt uavhengige rådgivere på markedet. Kunsteksperter kan kunst og ikke investeringer. Gallerier og auksjonshus gir råd. Det er vanskelig for dem å fraråde deg å kjøpe et bestemt kunstverk. Du er vanligvis tryggest når du spør de store auksjonshusene. De rådene og vurderingene de gir, er en god veiledning hvis du ikke er proff. Elgheim i GWPA sier at de gir råd, men minner om at de er en form for megler, som representerer både kjøper og selger. Vit at gallerier anbefaler sine egne kunstnere og setter sine priser i samarbeid med kunstnerne. Det er også risikabelt å kjøpe kunst som blir avertert til salgs av private i aviser. RISIKO Råd én fra ekspertene er å kjøpe noe du liker. Hvis du liker det, er sjansen stor for at andre også gjør det, slik at det er mulig å få solgt det senere. Du er sikrest på ikke å gå fem på hvis du investerer i malerier, grafikk og tegninger som har vært gjennom offentlige auksjoner. Da har markedet priset det aktuelle verket. Auksjonene viser hvor likvide kunstgjenstandene er. Før kunne stemningen i auksjonssalen gi en pekepinn på hvor gangbare de forskjellige kunstgjenstandene var. En slik stemningsvurdering er blitt mindre pålitelig fordi mange gir bud over telefon og Internett i konkurranse med dem i salen. Det gjør også livet litt tristere for auksjonariusene. PRIS OG KVALITET Knut Forsberg i Blomqvist Kunsthandel, Norges største galleri og auksjonshus, forteller at markedet er svært selektivt. Investorene går etter kvalitet. De er forsiktige og venter med å slå til før det kommer et arbeid de mener er av kvalitet. Gode bilder har gått for høye priser. Markedet er godt for de sikre kjøp (kunst av høy kvalitet), og er mer usikkert for arbeid som ikke er av topp kvalitet. Ofte står mindre interessante arbeider usolgt igjen etter auksjonene. Det tolker Forsberg som at folk er mer sikre på hva de vil ha. Han har også lagt merke til at flere rådfører seg mer enn tidligere før de gjør sine valg. Hans Richard Elgheim mener at det som hovedregel er sammenheng mellom pris og kunstnerisk nivå. Men det er unntak. Bilder med tunge farger, eller av sære eller dystre motiver uten dekorativ verdi blir lett underpriset selv om de skulle være av høy kunstnerisk kvalitet. Edvard Munch lider av en variant av dette. Han er så krevende at man kan bli sliten av å se ham på veggen hjemme hver dag. Arne Kavlis sørlandsbilder er eksempel på det motsatte. Det samme er sannsynligvis Ferdinand Finne. Forsberg mener at folk etter hvert har fått så mye å holde rede på at kunstmarkedet vil bli enklere. Det vil dreie seg om de store navnene. Edvard Munch er i en klasse for seg når det gjelder norske malere. Han er vårt eneste internasjonale navn når det gjelder billedkunst hvis vi er strenge på kriteriene for hva det vil si å være internasjonal. I klassen bak kommer Johan Christian Dahl, Thomas Fearnley, Adolf Tidemand, Hans F. Gude, Frits Thaulow og Hans Dahl. Forsberg understreker imidlertid at du ikke oppnår kvalitet ved bare å kjøpe på kunstnernavn. SAMTIDSKUNST Nåtidskunst er farlig å kjøpe hvis du ser på kunstkjøp som investering. Forsberg mener at ikke så mange som én av hundre nåtidskunstnere vil være en god investering. Mulighetene for å gjøre en feilinvestering går på mer enn sannsynligheten for at kunstneren ikke er god nok. Det gjelder særlig unge kunstnere. De kan skifte stil eller genre, eller de kan slutte helt å male. Hvis det viser seg at utviklingen er positiv, kan deres tidligere arbeider bli lite interessante. Odd Nerdrum er et eksempel på dette. Hans 70-talls malerier er vanskelig å selge. Men også kjøp av nyere Nerdrum-bilder har usikker prisutvikling, som andre samtidskunstnere. Nerdrum er nok trygg på kort sikt, men ikke hvis man tenker mange år fremover. Det går forlydender om at hans bilder går for høye priser. Visstnok selger han godt i New York. Men det er vanskelig å få frem hva bildene virkelig har gått for.
Størst omsetning Sum bilder solgt gjennom tidene (i tusen kroner)
F. Thaulow4985
H.F. Gude2688
Johs. Rian1595
J. Weidemann1281
A. Tidemand1230
A. Normann923
A. Ekeland819
H. Dahl780
L. Karsen740
H. Heyerdahl715
Kilde: GWPAs kunstindeks for norske kunstverk solgt over hele verden.
Hvis jeg skulle kjøpe...
- Hvis du hadde 100.000 eller 1 - 2 millioner. Hvilke kunstverk ville du da kjøpt?
Knut Forsberg, Blomqvist Kunsthandel
100.000Norske tegninger. De er grovt undervurdert. Men de må være fullsignerte og gjennomarbeidet.
1 - 2 mill.Tidemand og Gude, og Munch-grafikk i god tilstand.
Hans Richard Elgheim, GWPA
100.000Grafikk av Munch.
1 - 2 mill.Grafikk av Munch.
Annonse
Annonse