Annonse

Portrettet: En provokatør og en gentleman

Jeg kviet meg litt da jeg løftet av telefonrøret for å ringe til Hans Geelmuyden for å spørre om et portrettintervju. Mannen er viden kjent for sin sarkasme og nådeløse fremferd. Men han sa ja til å la seg portrettere, vi møttes og jeg fikk meg en gedigen overraskelse.

Geelmuydens møter meg nede i resepsjonen hvor hans mor sitter og betjener sentralbordet. Hun har fulgt sin sønn gjennom mange år og mange arbeidsplasser som resepsjonist. Gudene vet hvorfor, for det sies at de stadig er i tottene på hverandre. De elsker konflikter der i gården, er jeg blitt fortalt.

RÅTASS

Da jeg holdt på med forberedelsene til dette intervjuet ringte jeg rundt til en rekke personer som kjenner Geelmuyden både privat og fra profesjonelle arenaer. Det meste av det jeg ble fortalt om denne mannen var nesten smertefullt å høre: Men plutselig er det en som forkynner: «Geelmuyden er nesten like flink til å skjule sin materielle som sin menneskelige rikdom. Han er et edelt og bløthjertet menneske». Dette budskapet forsterkes av hans mor: «Han er ikke så stri som han kan høres ut som. Han er like myk og sårbar som alle andre», sier hun. Hva skal man tro? Hvordan kan det ha seg at en edel, bløthjertet og myk mann legger ut på det ene korstoget etter det andre, tungt bevæpnet med ord, og, etter hva jeg er blitt fortalt, har sjikanert enkelte kvinnelige medarbeidere ved for eksempel å fortelle dem hvor stygge de er på håret?

Jeg begynner vår samtale temmelig forsiktig for ikke å vekke udyret i ham. Jeg har jo hørt at han også kan være riktig så hyggelig. Så får vi se hvor lenge det varer.

- Hvordan var det å bli far? spør jeg etter at han har servert meg pulverkaffe blandet med varmt vann fra en automat. I et plastglass. Men det er helt i orden. Økonomien i Geelmuyden.Kiese har jo vært bedre. Men tilbake til spørsmålet jeg stilte. Han giftet seg for andre gang for et par år siden, og resultatet lot ikke vente på seg.

- Helt fantastisk. Like fantastisk som de to første gangene jeg ble far, sier han med et stort, hjertelig smil. Geelmuyden har to barn fra det forrige ekteskapet. Én er gardist og den andre, en datter, går førsteåret på videregående.

Takk og pris, tenker jeg. Han ble ikke provosert av et såvidt privat spørsmål. Han fortsetter like vennlig:

- Konen min mener jeg skulle prøve meg på dette et par tre ganger til. Men vi får se. Jeg begynner jo å bli voksen nå. Jeg hadde fødselspermisjon i åtte uker, og følte meg veldig moderne og likestilt. Men jeg fikk ingen refusjon fra trygdekassen. Jeg hadde ikke satt meg skikkelig inn i reglene, så jeg kvalifiserte ikke til å få «barselspenger», forteller han overstrømmende.

Dette går jo riktig bra. Mannen er både imøtekommende og blid. Ingen sarkasmer eller kommentarer til min forholdsvis overgrodde og lite tidsriktige frisyre. Men så er jeg da heller ikke kvinne.

KJÆRESTEFORBUD

Jeg går videre, og entrer fase to i min plan. Det har seg nemlig slik at firmaet Geelmuyden.Kiese helt fra starten av har hatt en policy og ufravikelig regel om at dersom noen blir kjærester på jobben, må den ene slutte. Gjennom selskapets 15-årige historie har det ved flere anledninger utspunnet seg traumatiske scener på grunn av håndhevelsen av denne «loven». Men da det etter hvert utviklet seg varme følelser mellom Margrethe og Hans, ble ingen av dem bedt om å slutte. Jeg kaster meg ut i det:

- Kjærester på jobben er forbudt i Geelmuyden.Kiese (GK). Men den regelen gjelder kanskje ikke for deg?

- Jo da. De reglene som gjelder for andre, gjelder også for meg. Ingen par bør jobbe på samme prosjekt. Men det har hendt at min kone og jeg har jobbet sammen. Når man er så mange på en arbeidsplass, er det naturlig at det av og til utvikles varme følelser. Faktisk har Geelmuyden.Kiese avstedkommet intet mindre enn seks kjærestepar. Vi er ikke fanatiske og hiver ikke folk på dør sånn uten videre. I mellomtiden må vi finne gode løsninger. Det er slik reglene har vært håndhevet hele tiden. Det er ikke tjenelig å ha parforhold på jobben.

- Din hustru jobber fremdeles i GK, gjør hun ikke?

Nei, hun har premisjon fra GK og underviser nå i strategi på BI. Tiden vil vise om hun kommer tilbake.

- Men andre er blitt sparket?

- Nei. Ikke sparket. De er blitt tilbudt andre oppgaver eller å jobbe på et annet kontor, men har avslått tilbudet. Det er noe annet. Jeg mener kjærlighet er vakkert og sivilisasjon og dannelse har alltid hersket her hos oss. Vi får ikke eksem og apoplektiske anfall om noen finner hverandre i vårt hus. Men jeg holder fast på at det ikke er sunt å kombinere jobb med parforhold. Det tar fokus vekk fra kunden og våre oppgaver, sier Geelmuyden.

Han er fremdeles blid og munter. Ansiktet hans forandrer seg imidlertid raskt og ofte. Et slags gummifjes som kan veksle mellom et strengt uttrykk og et nesten nusselig uttrykk like fort som været skifter på vestlandet. Nå er ansiktet hans lett overskyet, noe som forteller meg at han er gått over i en mer faglig modus.

- Og det er dette fokuset vi er avhengige av for å lykkes med det vi holder på med, fortsetter han. - Man må ha kunnskap for å være offensiv. Det handler om å være nummer én på talestolen. Jeg er av natur en svært offensiv person. I min offensive iver har jeg nok tråkket på noen tær en gang i blant, sier han.

A-ha! Det var stikkordet. Tråkket på noen tær, er vel en temmelig mild beskrivelse av det den Geelmuyden mange kjenner har gjort. Folk som kjenner ham, til og med noen som betrakter seg som gode venner av ham, beskriver ham som et svært sammensatt menneske. Noen beskriver ham også på en svært lite flatterende måte. «Han er en bølle, riktig nok en dannet bølle. Eier ikke ydmykhet. Har en syk glede av å se andre tape. Ekstremt selvopptatt. Kan han score på å si noe stygt til eller om noen, gjør han det.» Jeg står som journalist ikke inne for sannhetsgehalten i alle historiene som fortelles. Jeg bare registrerer at de fortelles, og man får ikke direkte assosiasjoner til «onkel Lauritz» når man hører skildringene. Jeg presenterer et knippe av disse uttalelsene for ham, og forventer en kontant reaksjon. Men nei.

- Det er ikke slik jeg oppfatter meg selv. Nå må du nyansere litt. De har sikkert sagt hyggelige ting også, sier han med fløte sildrende over stemmebåndene. - Det var aldri min mening å være ondsinnet og jeg ser at noen av mine bemerkninger kunne oppfattes slik.

- Men du blir oppfattet som provoserende av mange mennesker.

- Ja, og jeg kan forstå det. Min form kan være spissformulert, og jeg er opptatt av å si det jeg mener i beste mening.

- Det gir din kone deg langt på rett i. Men hun sier også at du noen ganger fortsatt kan oppfattes som hard.

- Vel, jeg er utstyrt med en skarp tunge, men jeg har klart å temme den i stor grad. Ett og annet tilbakefall kan kanskje skje, men jeg vil understreke at jeg aldri, selv om mange tror det, har eller har hatt til hensikt å være sjofel. Mitt menneskesyn er blitt mer og mer positivt. Før hadde jeg en slags misjonerende holdning overfor mennesker jeg mislikte.

- Det høres ut som om du er blitt atskillig mer ydmyk?

- Ordet ydmyk er misbrukt. Det benyttes som del av et maktspråk.. Man sier man er ydmyk, men ønsker med det å fremstå som bedre enn andre. Det eneste man eventuelt kan være ydmyk overfor, er Gud, hvis man da har et forhold til vedkommende. Man skal ikke være ydmyk overfor mennesker. Man skal ha respekt for mennesker.

- Og det har jo du i overordentlig stor utstrekning vist at du har?

- Men nå har vi vel klaret opp i dette. Vi har slått fast at jeg har kommet i skade for å avlevere noen støtende kommentarer, sier han. Nå ser det ut til å trekke opp til noen truende skyer over issen. Geelmuyden viser et bittelite tegn til irritasjon. Men han holder igjen.

- Ligger det mange lik etter deg på veien?

- Du får det til å høres som jeg har vært på røvertokt i førti år. Det er ikke Atilla du intervjuer, men en stakkarslig siviløkonom og penneknekt som nå helt klar over at jeg en noen ganger har tråkket på folk urettmessig og slengt litt med leppa. Ved et par anledninger har jeg dessverre tråkket på folk som ligger nede. Det er slett ikke noe jeg er stolt av. Mitt engasjement har til tider en tendens til å bli litt for heftig.

Uværsskyene over issen er forsvunnet. Han smiler tilfreds.

- Jeg har sagt mye, også mye dumt. Jeg håper det er lengre mellom dumhetene nå.

- Og så går du tilbake og ber om unnskyldning?

- Ja, jeg forsøker å gjøre det.

- Din kone sier du ikke er så flink til det.

- Da har hun nok rett. Men jeg ønsker iallfall å være så flink som mulig til å skvære opp om jeg har kommet i skade for å si noe sårende.. Jeg ser meg nå mer i en sosial sammenheng. Vil være en del av et fellesskap istedenfor å være en konkurrent til omgivelsene. Man lærer hele tiden. For 15 år siden sto jeg opp hver morgen, så meg i speilet og sa til meg selv: «It´s show time», akkurat som i filmen «All that Jazz». «Klarer du å være mer offensiv i dag enn i går?» Overraskende ofte var svaret på det spørsmålet «ja». Nå spør jeg heller: «Klarer du å forstå mer i dag enn i går, Hans?» Jeg ser ikke lenger noe mål i den form for offensivitet jeg bedrev tidligere. Man må justere kampteknikken etter alder og krefter. Nå tror jeg på kunnskap og klokskap, sier Geelmuyden.

GODKLUMP

Geelmuyden fremstår nærmest som bare en skygge av det grimme bildet enkelte har tegnet av ham. Ikke et snev av arroganse er å spore. Ikke en eneste liten spydighet en gang. Han er rett og slett bare hyggelig. Og åpen. Det er nesten litt pinlig å si det, men jeg opplever ham simpelthen som en liten godklump. Selverkjennende, mild og munter. Men denne metamorfosen har sin forklaring i følge hans nye livsledsager. Midt på nittitallet var det mye i hans liv han ikke likte lenger. Han følte han ikke lyktes, og hadde ikke den livskvaliteten han ønsket. Selskapet hadde problemer og ekteskapet skrantet. Han fikk ikke til livet sitt, og ville forandre på det. Så begynte han å søke impulser til forandring. Det har gitt åpenbare resultater.

- Begrepet er kanskje utslitt, men var du utbrent?

- Nei! Jeg er seig som faen! En utpreget langdistanseløper. Men saken var at jeg var litt lei av meg selv, og det var tøft nok. Jeg var lei av alt som ikke fungerte både inni meg og rundt meg.

- Er du fornøyd med livet ditt nå?

- Ja, det må jeg si. Jeg føler virkelig jeg er kommet videre fra den sumpen jeg var i. Jeg gleder meg til hver dag. En stund trivdes jeg i den gamle myten om meg selv. Men det gjør jeg ikke mer, erkjenner Geelmuyden.

Slik var det iallfall ikke da den populære NRK-journalisten Claus Wiese hadde et halvtimelangt hyggelig og personlig intervju med ham for noen år siden. Etter Wieses oppfatning kom Geelmuyden svært godt ut av den samtalen: «Han virket jo ganske hyggelig». Noen dager etter programmet fikk Wiese et brev fra Geelmuyden hvor han ga uttrykk for at Wiese hadde brukt noen minutter på å rive ned det imaget han selv hadde brukt år på å bygge opp.

- Det var selvfølgelig ironisk ment, forklarer Geelmuyden, men slik ble det ikke oppfattet av Wiese. Umiddelbart borer en slem tanke seg inn i tankene mine: Han er profesjonell kommunikasjonsrådgiver og skal lære andre hvordan de skal få frem sitt budskap. Kan det være at Geelmuyden selv glemte sine egne råd og dermed ble misforstått noen ganger? At han ble så fenget av sin egen ironi og veltalenhet at han bent frem ikke nådde frem med sitt budskap? Jeg lurer på hvordan Hans Geelmuyden anno 2003 ville likt Hans Geelmuyden anno 1997 om de tilfeldig skulle møtes?

- Det er mange sider ved 97-utgaven jeg ikke ville likt. Jeg var i et slags Ikaros-syndrom. Jeg tok helt av med den suksessen vi hadde med Geelmuyden.Kiese. Jeg fløy for høyt. Kom for nær solen, og vingene var nær ved å ta fyr. Men heldigvis styrtet jeg ikke i Egeerhavet som min «forgjenger» gjorde det.

- Var det Egeerhavet?

- Ja var det ikke det, da. Det spiller ingen rolle. Jeg har det bra nå. Det virkelig gode ved en krise, er at man kan endre seg gjennom den. Jeg er blitt mildere. Til og med humoren min er blitt varmere med årene. Den er ikke så sarkastisk lenger. Det er faktisk slik at jeg heller ikke liker mye av den moderne stand up-komedien. Den er for grov og slem, sier Geelmuyden.

OPPVASK OG BRUDULJER

Geelmuyden har et standardbilde han har brukt i alle år: Den som kommer med størst fart inn i et sammenstøt, opplever minst smerte.

-Det er et bilde jeg fortsatt kan bruke for å illustrere at man må være offensiv for å vinne frem. Det er krevende å være først på ballen, og det gir utvilsomt bedre resultater.

- Det var ikke bare i ditt eget liv det skjedde store forandringer?

- Nei. Mot slutten av nititallet var Geelmuyden.Kiese ikke noe hyggelig sted å være. Det var mye oppvask og bruduljer. Det måtte tas en del ubehagelige beslutninger for at vi skulle komme oss videre. Noen gikk og noen ble. Men resultatet er at vi nå har et godt lag , og sammen har vi bygget opp et selskap med både kultur og struktur som jeg er stolt av.

- Hvis du den gang hadde vært slik som nå, hva ville vært annerledes?

- Ikke så mye egentlig. Men jeg ville vært mindre egotripper. Nå deler vi kunnskap for å hjelpe andre å springe ut. Fra 1997 til i dag har Geelmuyden.Kiese gått fra å være et kontorfellesskap til å bli et selskap. I 1998 kom en vakker kvinne inn på mitt kontor og sa: «Tror du at vi tror at du skal klare å drive virksomheten videre og gjennom problemene alene?» Jeg må innrømme at jeg ble litt paff, men jeg fikk ikke anledning til å si så mye, for hun fortsatte: «Hans, ser du ikke at vi er hundre mennesker som ønsker å hjelpe deg hvis du lar oss," sa hun. Jeg hadde ikke sett det.

- Nei, for du var jo ute og flakset på vei mot solen?

- Ja. Men dette fikk meg til å sette kursen mot jorden igjen. Jeg måtte samle alle medarbeiderne, kle meg naken og innrømme at dette er et arbeid vi måtte gjøre sammen.

- Var du ikke en gang iført en liten tanga?

- Eh... Hva?

- Var du helt naken?

- Jeg bruker boxer shorts. Nei, men det føltes iallfall slik. Denne kvinnen som kom inn på mitt kontor, ble senere min kone, og hun har lært meg å se ting på en ganske annen måte. Jeg ble klar for å starte arbeidet med å bygge opp en helt ny organisasjon. Og det klarte vi. I 1997 hadde Geelmuyden.Kiese 100 ansatte i tre land. Vi var blitt et etnisk stammesamfunn med ulike kulturer. Problemet var at alle disse menneskene trodde de kunne like mye. Slik var det selvfølgelig ikke. Og det tok vi konsekvensen av i 1999. Vi bygget opp et system etter det gamle laugs prinsippet med læringstrinn; læring, svenn og mester.

Hos oss har vi fem læringstrinn; trainee, prosjektleder, spesialist, spesialrådgiver og seniorrådgiver. Vi kaller det en lærende kunnskapsbedrift. Alle på hvert trinn skal hjelpe folk på trinnet under utvikle seg selv. Nå er vi som et vakkert blomsterbed med orkideer og blåveis i skjønn forening, sier poeten Geelmuyden.

KNUS FNL

Geelmuyden er vokst opp bare noen stenkast fra bygningen der GK holder til. På Lysaker rett utenfor grensen til Oslo. I følge hans mor, var han en snill og medgjørlig gutt. Det var først da han reiste til Bergen for å studere han ble vrien. I et intervju hans bror, journalist Niels Christian Geelmuyden, gjorde med ham for en tid tilbake fortelles det om en episode hvor Hans klatret opp i skolens flaggstang natt til første mai. Der hengte han opp et stort blått laken med inskripsjonen «Knus FNL» på den ene siden og «Bomb Hanoi» på den andre. Så kappet han linen i ren frihetsglede. «Forsåvidt kan du si at jeg tidlig begynte med massekommunikasjon. Riktignok uten betaling. Det var det ergerlige», uttalte Hans i dette intervjuet. Nå dementerer han imidlertid dette.

- Dette var et utslag av dikterisk frihet fra min brors side. Jeg kappet ikke linen. Tvert imot informerte jeg vaktmesteren om mitt lille stunt, og ba høflig om å få tilbake rekvisittene dagen etter. Jeg var riktig snill på den tiden. En annen ting som er ganske morsomt, er at dette bygget hvor Geelmuyden.Kiese holder til, en gang var en kjemisk fabrikk drevet av min gudfar. Og litt lengre opp i Lysakerelva, på Granfos, drev min tante en papirfabrikk. Hun produserte dopapir.

- Var det ikke slik at din far også drev næringsvirksomhet? Hva slags forhold hadde du til ham?

- Han var den første næringsdrivende i familien på 250 år. Han drev med kontorrekvisita. Det var slett ikke stuerent i vår familie. Der skulle folk enten være kunstnere, forfattere eller utdannet innen naturvitenskap. Julemiddagene hos hans foreldre var et særsyn. Folk ble plassert etter rang. Foreldrene satt øverst, så kom de som hadde «valgt riktig» i livet, deretter de eventuelt arbeidsløse, og så kom min far. Det var nærmest som en skam å regne at et medlem av familien Geelmuyden livnærte seg av å selge viskelær. Far var først og fremst opptatt av politikk. Da jeg var gutt, skjønte jeg ikke hvorfor han ikke var statsminister. Da jeg var 16 forsto jeg hvorfor. Og da jeg var 18, kom min far en dag inn på rommet mitt og fortalte oppgitt at han hadde mislyktes totalt i sin oppdragelse av meg. Hans sønn var blitt kommunist.

- Jeg er blitt fortalt at din far var alkoholiker og kjørte alt på dunken?

- Det er bare vrøvl. Hans forretning gikk aldeles utmerket. Hans virksomhet ble til og med fremstilt i Økonomisk Rapport som en av Norges mest profitable bedrifter. Det likte han ikke. Det kunne få kundene hans til å tro at han kakset seg på deres bekostning. Selv kjørte han en enkel Fort Escort, og hadde et meget nøkternt privatbudsjett.

- Bortsett fra utgiftene til alkohol.

- Det skal sies at en god del av fars liv gikk med til å drikke Upper Ten og lytte til jazz. Det skjedde stort sett hver kveld fra kl. 20.30 til midnatt. Han likte å være sammen med gode jazz-venner. Og han røkte uhorvelig mye. 80 Teddy uten filter om dagen. Da han fikk beskjed fra legen om at han burde trappe ned, gikk han over til 80 Teddy MED filter. Etter hans bortgang fikk vi beskjed fra sykeshuset at dødsårsaken var overbelastet lever og lunger, forteller Geelmuyden.

Hans Geelmuyden er også svært musikkinteressert. Noe av denne interessen har han kanskje fra faren, men den kan også komme av slektskapet med Ole Bull og Edward Grieg som vel har etterlatt seg relativt markante spor i norsk musikkhistorie. Moren til Ole Bull het Geelmuyden. Hvordan Grieg kommer inn i bildet har han ikke full oversikt over, men etter sigende var det en overdådig om enn noe uoversiktlig distribusjon av genmateriale i de kretser på den tiden. Hvorom allting er, besitter Geelmuyden en formidabel samling musikk CD-er. Mest 60- og 70-tallsmusikk, men han går slett ikke av veien for å tilegne seg musikk av den mer moderne typen.

Han betrakter seg som agnostiker. Tror ikke på noe liv etter døden, men kan godt kalle seg kristen om man bare bytter ut u-en i Gud med en «o».

- Jeg tror på det gode. På det gode i menneskene. Bibelen må forstås symbolsk. Hvis man sier God istedenfor Gud, er jeg med. Jeg har truffet noen prester som har et meget sympatisk kristent livssyn, og de har gitt meg mye verdifullt tankegods. Jeg hadde også stor sans for Helge Hognestad som jo ble sparket fra kirken fordi han ikke trodde på den riktige måten, forteller han, og gir til kjenne at han også har livsverdier som går litt ut over det sakrale.

- Livet mitt handler om tre K-er: Kjærlighet, kunnskap og kunder. Jeg burde vel egentlig hatt med en «K» til, nemlig kapital, men det passer ikke inn i meg. Jeg er ikke forretningsmann. Jeg er ikke så opptatt av det pengemessige.

- Men du legger sjelden skjul på at du har en omfattende vennekrets hvorav en stor del av dem er mer enn hyggelig bemidlet.

- Du vet, når man går på Handelshøyskolen får man venner som gjerne havner høyt på strå. Men de er ikke mine venner fordi de er rike. Man kutter ikke ut venner fordi de lykkes. Men du, det er en side ved meg som jeg gjerne vil at skal komme frem. Min kreativitet. Jeg blir glad når jeg kan jobbe med ideer for kundene. Jeg er som en katt, på en måte. Katter unnfanger i smerte, men føder med vellyst. Jeg kjemper virkelig når jeg holder på med å klekke ut ideer. Det er en nesten fysisk smertefull prosess...

- Men når vannet går, ler du?

- Vel, jeg gleder meg iallfall når ideene er født.

- Er det virkelig slik at katter synes det er så forferdelig å gjennomføre forplantningsakten?

- Ikke sjekk det, da, er du snill. Jeg synes det er et så fint bilde på hvordan jeg opplever det, flirer Geelmuyden.

Nei, det spiller kanskje ikke så stor rolle om det er helt sant eller ikke, bare budskapet selger...


Hans Geelmuyden
Født: 26. januar 1957
Stilling: Senior kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese.
Bor: Husebyåsen i Oslo
Sivilstand: Gift med Margrethe. Har en datter, Karen (16) og en sønn Adrian (18) fra første bordsetting, og et nurk, Emma, på ett år med sin nåværende kone.
Kjører: SAAB 9-5
Utdanning: Hans Geelmuyden er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 1979. Store deler av studietiden tilbrakte han i Klubben sammen med sine medstudenter.
Karriere: Geelmuyden har vært sjefredaktør i Morgenbladet og redaktør i Farmand. Han har arbeidet ved IBM-hovedkvarteret i New York og som journalist i Oslo. Han bygget opp og ledet avdelingen for finansinformasjon i Nissen-Lie Gruppen. Geelmuyden har undervist ved Institutt for journalistikk. Hans Geelmuyden er styremedlem i Geelmuyden.Kiese Gruppen og sitter i kollegiet i ukebrevet Mandag Morgen
For øvrig: Navnet Geelmuyden stammer fra Nederland. Familien kom til Norge for 250 år siden som båtflyktninger. Som ung spilte Geelmuyden bandy, men hans ikke direkte glansfylte karriere ble aldri kronet med noen seire. Han er meget samfunnsengasjert, har stor breddekunnskap og er fryktelig nysgjerrig. Han er også levende opptatt av mennesker, men han liker ikke hyklere og sjarlataner. Han tror i utgangspunktet på det gode i mennesket. Når han skal slappe av, reiser han til hytte på Søndre Langåra i Oslofjorden.

Annonse
Annonse