Annonse
herman_friele_l.jpg
Herman Friele

Erkebergenser og merkevare nyter sin kaffe i fred og fordragelighet

Herman Friele synes det er stas å gå rundt som en levende merkevare. Han har drøssevis av gode erfaringer, pene resultater og hyggelige opplevelser knyttet til sitt liv som kaffekonge og personlig merkevarebygger. Å bruke sitt navn, sitt ansikt og personlige uttrykk for å selge et smaksprodukt i varehandelen slik Herman Friele har gjort, vitner om mot og selvtillit. Friele spiller på sin sjarm og utstråling for å framheve den utsøkte kvalitet han mener kjennetegner sin egen kaffe. Den som vil gjøre seg selv til merkevare, må elske oppmerksomhet. Friele liker å bli sett, som ambassadør for kaffe eller vandrende på Torgalmenningen i Bergen med ordførerkjedet om halsen i samtale med sine bysbarn.

Politisk selger
Av de 25 toppsjefer vi har vurdert, er det bare Gunnar Stålsett som ligger på Frieles nivå når det gjelder å skape et positivt omdømme for seg og sitt (8,5). Er det noe Friele kan, så er det å preke kaffens glade evangelium. Og han liker det. Da Bergen Høyre tok kontakt med spørsmål om han ville stille på valg som ordførerkandidat, ble det for Friele en forfremmelse innen «merkevarebyggingsbransjen». Friele har aldri tenkt om seg selv som en politisk begavelse eller et uoppdaget politisk talent. Men som den gode selger han er, fikk han lyst til å prøve seg som selger av politiske budskap. Han lanserte ganske snart en egen klasse for det politiske tilfellet han representerte. Friele ville bli noe helt for seg selv, en borgermester, ikke en alminnelig ordfører. Erkebergenseren, den dannede høyremannen, kjøpmannen av fineste sort, kaffekongen, fikk etter hvert motstand på å inkludere «borgermester» i sin merkevarebygging. Nå virker det som han har akseptert å være en alminnelig ordfører.

Herman Frieles personprofil passer godt for en samlende og representativ ordfører. Han framstår som vennlig og omgjengelig, med godt humør, toleranse og fleksibilitet. Her mangler det ikke på sosial teft (7,5) og evne til å skape motivasjon og lagånd (7,5). Friele er en lagspiller og ikke dominerende slik andre personifiserte merkevarebyggere kan være.

Han framstår ikke som en børste som er opptatt av å sette egne vilje igjennom med fynd og klem. Han er beskjeden når det gjelder maktbrukt til toppsjefer å være (6,5). Disse egenskapene gjør ham til en anvendelig politiker.

Svever over vannene
Som leder er han ikke spesielt nytenkende (kaffe er kaffe), men han liker gjerne å holde på med nye ting. Han har prøvd seg på mye annet enn kaffe – med heller dårlige resultater. Han ivrer ikke etter å gjennomføre omstillinger i håp om å få ut effektiviseringsgevinster og om mulig øke profitten. Herman Friele er konservativ, representerer langsiktighet, har respekt for tradisjoner og liker heller å være i dialog enn å operere som beslutningsfantom. Han er en sann kremmer som vinner fram med sjarm og diplomati, ikke med ultimatum og skarpe ord.

Men det er noe overfladisk og lettvint som hefter ved Friele. Hans åpenhet grenser til det naive. Politisk svever han over vannene. Han går til duk og dekket bord uten å ha bidratt særlig mye i forberedelsene. Han mangler bærekraftige visjoner som ankerfeste for sitt politiske virke. Frieles arena er ikke verkstedet der politikken meisles ut, men offentligheten når politikken er ferdig utformet og skal selges til velgerne. Friele kan selge hva som helst, i alle fall dersom det har et høyrestempel på seg.

Det Friele antagelig er minst fornøyd med, er at han scorer såpass lavt som 6,0 når det gjelder etisk bevissthet og verdiorienterting. Dette har sammenheng med at Dagbladet for to år siden avslørte at arbeiderne som produserer Friele--kaffen levde under temmelig trøstesløse forhold. Reportasjen ble en stygg ripe i den ellers så vel-polerte Frielefasaden. Friele forsto raskt at de måtte foreta seg noe for å vinne tilbake tapt tro-verdighet og reparere omdømmeskaden. Det endte med at kaffehuset Friele meldte seg inn i Initiativ for Etisk Handel.

Kompromisser
Dette til tross, for en del framstår Hermann Friele som en smart kremmer som «tar lett på det» og ikke tar affære før det må gjøres av frykt for sitt omdømme. Dette er prisen en person må betale når den bedriften han eier og er styreformann i, får negativ omtale. Frieles personlige moral og omsorg for ansatte er det flere av de vi har snakket med som berømmer.

Friele er ingen konfliktløser. Han trekker seg heller unna, finner løsninger og kompromisser framfor å kaste seg inn i kampen for å få det som han vil. I kaffehuset Friele legger man stor vekt på harmoni mellom ledelse og ansatte. Her har man ikke fagforeninger som setter seg på bakbeina og lager konflikter som Friele har lite sans for. Her nyter de kaffen i fred og fordragelighet.

Toppsjefen-artikkelen om Herman Friele sto i Ukeavisen Ledelse nr. 34, 2004.

Toppsjefen
Annonse

Toppsjefen
Annonse