ØR-kommentaren: Den gode og den dårlige

Publisert: 3. oktober 2006 kl 00.07
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12
To typer offentlig sektorer finnes. Den ene typen er en bremsekloss for utviklingen av sitt lands økonomi. Den andre varianten fremmer økonomien. Hvilken av disse to båsene holder norske myndigheter til i?

Vi kan kjenne igjen bremsekloss-sektoren på en eller flere av disse lytene:

  • Mangler gode nok mekanismer til å avsløre korrupsjon.
  • Politikere og byråkrater har hovedfokus på å fordele penger og ressurser, men bryr seg lite om å legge forholdene til rette for verdiskapning.
  • Politikerne og byråkratene ser på virksomheten sin som et mål i seg selv.
  • Hensynet til de ansatte i offentlig sektor er viktigere enn servicen de skal gi borgerne og næringslivet.
  • Er mer opptatt av regler og egen trygghet enn av å finne løsninger.
  • Båstenkning. Tar ikke hensyn til helheten.
  • Ingen mekanismer sørger for målrettet og effektivt arbeid.
Saken fortsetter under annonsen

En offentlig sektor som fremmer velstanden i landet sitt fungerer motsatt av den overfor. Politikerne og byråkratene i den gode typen offentlig sektor er brukerorienterte og vil ha effektive organisasjoner, og - ikke minst - de ser det som sin oppgave å legge alt til rette for at næringslivet skal fungere best mulig. Like viktig som at folk nyter godt av offentlige tjenester i den gode sektoren, er det at de fleste offentlige beslutninger får virkninger for næringslivet, så hvis våre statlige og kommunale organer gjør en bedre jobb enn tilsvarende organer i andre land, styrker det næringslivet vårt i konkurransen med utenlandske bedrifter.

Mange offentlige systemer er smittet av bremsekloss-faktorene, men er på vei over til den positive kategorien.

Saken fortsetter under annonsen
Fastsettelsen av hvor mye penger offentlig sektor skal disponere, er en av de viktigste faktorene som bestemmer Norges økonomiske utvikling. KS, kommunenes mektige sentralorganisasjon, viste gode takter da de på sin konferanse om rikdommens dilemma tok opp spørsmålet om fordelingen av oppgaver mellom offentlige og private, og om hvilke offentlige oppgaver som bør være gratis og hvilke brukerne bør betale for.

Men KS bykset over i bremsekloss-kategorien da KS-leder Halvdan Skard lovpriste en undersøkelse der 58 prosent av befolkningen sa seg villig til å betale mer skatt for å øke kvaliteten i barnehager, skoler og eldreomsorgen. Andre undersøkelser konkluderer motsatt, men Skard mener at nettopp deres undersøkelse er mest å stole på fordi den knytter skatteøkning til konkrete velferdstjenester. Hvis spørsmålet i stedet hadde hatt en hale hvor det ble fastslått hvor farlig det er for økonomien at for mange penger blir sugd inn i det offentlige, ville det blitt nei-flertall. Her ble Skard for opptatt av å fordele det som er skapt, og glemte at den keiseren som tar såkornet fra bøndene får mindre avling neste gang.

Landets økonomiske utvikling bremses hvis for mye penger går inn i offentlig sektor. Det går en grense det er svært ulønnsomt å passere. Ingen vet nøyaktig hvor den grensen er, men vi er antakelig ikke langt unna. Kanskje har vi passert den allerede.
Saken fortsetter under annonsen