Etableringsfasen

Publisert: 7. november 2007 kl 11.22
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.25

Det er avgjørende viktig for en som skal starte bedrift å finne ut hvor mye og hva slags finansiering han eller hun har behov for.

Det finnes steder å gå for å få hjelp til å analysere finansieringsbehov. Mangler du kapital til å gjennomføre ideene dine, finnes det også muligheter, blant annet hos ressurssterke personer eller grupper som har midler til å investere i prosjektet ditt.

Kapital

Nyvinning eller tradisjonell bedriftsetablering

Når du søker hjelp til finansiering, kan du gå til det offentlige og be om støtte. Trond Loranger, daglig leder i firma.no, forteller at det går et skille med mellom nyvinning/innovasjon og tradisjonell bedriftsetablering, med tanke på hvem du skal få midler fra.

- Er din forretningsidé å betrakte som nyvinning, finnes det en rekke instanser du kan henvende deg til: SVO, SIVA, Patentstyret, forskningsparker, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og en mengde andre ordninger. I tillegg finnes mange nyskapingskonkurranser hvor du kan delta og hvor premiene er penger sier Loranger.

Kommer du ikke under begrepet nyskaping, er mulighetene atskillig færre, ifølge Loranger. Fra det offentlige kan du kanskje få noen gratis etablererkvelder eller en gratis veiledningstime et eller annet sted. Penger blir det nok vanskelig å få.

Saken fortsetter under annonsen

Slik kan du finansiere oppstarten

Men fortvil ikke. Loranger og firma.no viser her sju måter å finansiere oppstarten din på dersom idéen din ikke kommer under begrepet nyskaping eller innovasjon.

· Banklån/Egenkapital (du stiller hus eller andre verdier som en del av sikkerheten).

· Skattefunn (offentlig ordning som innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller lover og forskrifter har rett til skattefradrag).

· Leasing (leie av nødvendig utstyr/midler hvor du betaler mindre beløp månedlig, fremfor å gå på en tung investering med en gang).

· Såkorn/venture-kapital (Såkornkapital er det bløpet som offentlige eller privatpersoner investerer i prosjekter som er i en tidlig fase. Venture-kapital er risikokapital som en investor skyter inn mot å få en eierandel i selskapet).

· Kunde/leverandørfinansiering (du får avtalt en så lang betalingstid at du rekker å hente varen, selge den og få dine kunder til å betale den før du betaler fakturaen til leverandøren).

Saken fortsetter under annonsen

· Factoring (du låner penger på dine utestående fordringer hos en ekstern leverandør).

· Stipender/tilskudd/risikovillige lån (ordninger du kan søke om hvis ideen din har et stort verdiskapingspotensial).

Hit kan du gå med nye ideer

Har du en god idé, bør du se etter steder der den kan utvikles. En inkubator er et sted du kan kontakte i denne fasen. Dette er utviklingsmiljøer for nye bedrifter, og her kan du få hjelp med prosessen fra idé til bedrift. Du finner mer informasjon om inkubatorer her: www.inkubator.no

Næringshager er et miljø som stimulerer bedrifter til vekst. Hver næringshage har en leder som jobber for å legge forholdene til rette for nye bedrifter. Ta kontakt med næringshager i din region ved behov. Her finner du informasjon om næringshager: http://www.innovasjonstjenester.no/

SIVA er et statsforetak som er et bindeledd mellom inkubatorer og næringshager over hele landet. Selskapet, som eies av Nærings- og handelsdepartementet, har som virksomhet å tilrettelegge investeringer i regionale nyskapings- og innovasjonsselskaper, samt tilhørende utviklingskompetanse og investeringer i næringsrettet infrastruktur og venture/såkornselskaper. På SIVAs sider, www.siva.no, finner du verdifulle linker til nyskaping og investeringsvirksomhet.

Innovasjon Norge kan bidra med tilskudd, stipender og lån. Organisasjonen, som er offentlig, tilbyr tjenester og programmer som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. På Innovasjon Norges nettsider, www.innovasjonnorge.no finner du mer informasjon.

Saken fortsetter under annonsen

Patentstyret tilbyr rådgivning til gründere med nye produkter, ideer og planer. Du får vite om ideen er unik, hva du bør gjøre for å beskytte dine rettigheter og hvor du bør gå videre for å utvikle ideen. Ta kontakt med Patentstyret for rådgivning her: www.patentstyret.no.

Mange private investorer ønsker å bli koblet med gründere. På nettstedet www.myventurelab.no har over 100 selskaper fått verdifull veiledning, og mer enn 30 selskaper har fått tilbud om kapital siden oppstarten i 2001. Her er mer enn 600 investorer registrert per i dag.

Følg også med i aviser og tidsskrifter, som ofte skriver om investorer som har penger, men som mangler prosjekter å putte pengene i.

Fremgangsmåte for kontakt med investorer

Bedin, som eies av Handels- og næringsdepartementet, skisserer på sine nettsider en plan for hvordan du kan gå fram for å skaffe deg investorer:

· Vær rask, og ikke nøl med å fremlegge ideen.

· Sørg for at ideen din har blitt vurdert av andre.

Saken fortsetter under annonsen

· Identifiser konkurrentene dine.

· Lag forretningsplan.

· Vurder teamet ditt.

Tips for å finne en passende investor:

· Du må være sikker på at investoren kan ha tro på både deg og forretningsplanen din.

· Kontakt mange.

· Normalt bør du ikke være redd for å avsløre ideen din.

Saken fortsetter under annonsen

Noe du ikke kommer utenom, er å bli enig med fremtidige investorer om hvor mye selskapet ditt er verdt når de skyter inn kapital. Viktige tips:

· Ikke vær grådig.

· Ikke lov for mye.

· Få konkrete avtaler.

· Tell penger, ikke prosenter.

· Vurder om kommunikasjonen med investoren er god nok og pålitelig.

Feller:· Du blir blakk mens du leter. · Du slurver med konkurrentanalysen. · Du har for optimistiske planer. · Du kontakter feil investorer. · Du lar kortsiktige investorer investere.

· Du nøyer deg med muntlige løfter.

Navn

Foretaket ditt må ha et navn. Bruk litt tid på dette, for det vil være bedriftens ansikt utad i mange år, og det skal fungere selv om du etter noen år kanskje må justere litt på aktiviteten i firmaet. Du kan tidlig undersøke i Foretaksregisteret om det navnet du har tenkt å bruke på bedriften kan benyttes eller om det er opptatt.

Å bestemme firmanavn kan være en morsom, men tidkrevende prosess. Sørg for å få tilbakemeldinger fra andre på hvordan de oppfatter navnet, og hva de synes det kommuniserer. Trond Loranger mener at du bør jobbe litt ekstra med firmanavnet.

- Navnet er det merkeelementet som flest ganger forteller markedet om verdier og personlighet, kultur og funksjonalitet. Et godt navn er derfor et viktig, strategisk verktøy for bedriften. Utallige variasjoner av navn er allerede registrert som varemerker og domener. Det stiller ekstra store krav til kreativitet og juridisk innsikt, sier Loranger.

Profil og logo

Ved å utvikle en grafisk profil på mye av materiellet du utarbeider, kan du få en stor konkurransefordel i din kontakt med både potensielle og eksisterende kunder, og spesielt i hvordan du blir oppfattet i markedet.

- En grafisk profil handler om et helhetsbilde du skaper overfor dine kontakter. Det bør gå en rød tråd gjennom alt fra brevpapir, hjemmesider, fakturaer, pakksedler og lignende, for at bedriften skal bli oppfattet som det du ønsker å kommunisere, sier Trond Loranger. Men tenk gjennom hvor viktig det er for bedriften din før du bestemmer deg for mye tid og penger du vil legge i det. Det viktigste er det bedriften primært skal drive med.

En logo er bedriftens kjennemerke. Gode logoer kombinert med gode resultater kan skape et varemerke. Logoen kan du velge å lage selv, kjøpe ferdigdefinert eller få en ekspert til å lage den for deg.

Registrering av bedriften

Foretaket ditt må registreres hos ulike myndigheter. Ta med i planleggingen at du må regne med en viss saksbehandlingstid. Hvis du er registreringspliktig, må du registrere deg i Foretaksregisteret i Brønnøysund. De fleste selskaper er registreringspliktige. Grovt sagt gjelder plikten for alle selskaper hvor eierens ansvar er begrenset (som for eksempel aksjeselskaper) og for øvrige selskaper, unntatt de fleste enkeltpersonforetak.

Enkeltpersonforetak har registreringsplikt i Foretaksregisteret bare hvis de driver varesalg med innkjøpte varer, eller har mer enn fem ansatte.

Andre enkeltpersonforetak kan registrere seg frivillig.

Registreringskostnaden varierer med hvilken selskapsform du velger. Har du adgang til å registrere deg frivillig, kan du gjøre det i Enhetsregisteret som er gratis. Ifølge Brønnøysundregistrene kan det lønne seg å registrere seg frivillig i Foretaksregisteret. Grunnen til dette er at mange banker, forsikringsselskaper og andre har gjort det til en regel at de ikke inngår avtale med noen før de har forsikret seg om at foretaket er registrert i Foretaksregisteret. Og den som vil gjøre forretninger med utlandet, kan oppleve at motparter krever opplysninger om registreringsforholdene før de forplikter seg overfor en ukjent kunde eller leverandør. Registreringen sikrer klarhet i ansvarsforholdene. Det er betryggende for kunder og leverandører at det ikke finnes noen tvil om hvem som har ansvar for de ulike sidene ved virksomheten i et foretak.

En annen sak er at registrering i Foretaksregisteret er en grei metode for å beskytte foretaksnavnet. Gratisinnmeldingen i Enhetsregisteret sikrer deg ikke mot at andre tar i bruk det navnet du har innarbeidet eller et som kan forveksles med ditt.

For å registrere bedriften din i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, benytter du "samordnet registermelding" som sendes Brønnøysundregistrene. Skjemaet er en del av "Etablererpakken" som du kan få på www.bedin.no. Skjemaet kan du også laste ned fra nettsidene til Brønnøysundregistrene, eller du kan registrere deg elektronisk via www.altinn.no. Du får tilsendt firmaattest automatisk når du har registrert foretaket og hver gang du har meldt endringer til Foretaksregisteret. Firmaattesten er viktig når du konkurrerer om anbud og kontrakter. Ta godt vare på den.

Merverdiavgift

Skal bedriften drive virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal den registreres i Merverdiavgiftsmanntallet. Virksomheten kan normalt ikke registreres der før man har nådd en omsetning på kroner 50.000 i løpet av en periode på tolv måneder. Salg som er gjort før denne grensen nås, er fritatt for beregning av mva.

Moms er noe du krever inn for staten, og er ikke bedriftens penger. Derfor skal momsen settes inn på egen konto. Dette er penger bedriften ikke skal røre, og som med jevne mellomrom skal sendes til kemneren. Ulempen med moms, er at varene/tjenestene du selger blir dyrere hvis du selger til forbrukere ­- privatpersoner. Hvis du derimot selger til andre momspliktige bedrifter, blir det ikke dyrere fordi kundene dine kan trekke fra momsen. Og her er vi ved fordelen av å være momspliktig: Bedriften kan trekke fra momsen den betaler. Nystartete bedrifter kan faktisk oppleve at de får moms fra staten i stedet for å betale inn, fordi de har betalt mer moms enn de har krevd inn via det de har solgt.

Seniorrådgiver i VINN (Verdiskaping I Norsk Næringsliv), Christian P. Iversen understreker at du må sjekke om all omsetningen din er innenfor bestemmelsen av Merverdiavgiftsloven.

- Husk på at det kun er omsetning som er innenfor bestemmelsene i Merverdiavgiftsloven som er med i beregningsgrunnlaget for registrering i Mva-manntallet. Omsetning som er unntatt fra lovens bestemmelser skal dermed ikke regnes med i beregningsgrunnlaget. Bedriften kan derfor selge noe som er momspliktig og noe som ikke er det. Eksempel på omsetning som er unntatt kan være undervisningstjenester, helsetjenester, enkelte alternative behandlingsformer og utleie av fast eiendom. (Alle unntakene er listet opp i Merverdiavgiftsloven §§ 5, 5a og 5b).

For omsetningen som er unntatt fra beregning av mva., er det viktig å være klar over at det heller ikke gis rett til fradrag for inngående mva. på anskaffelsen. Tilbyr man for eksempel bare undervisningstjenester vil man ikke bli registrert i mva-manntallet og således ikke få fradrag for inngående mva. ved anskaffelser til virksomheten.

Har man delt omsetning, hvor noe er avgiftspliktig og noe unntatt fra avgiftsplikt, gis det bare fradrag for inngående mva. for den delen av anskaffelsen som er ment til bruk i den avgiftspliktige omsetningen. Anskaffelser som benyttes utelukkende til den avgiftspliktige omsetningen gis det imidlertid fullt mva-fradrag for, mens anskaffelser som utelukkende benyttes til den unntatte delen mister fradragsretten. Ved anskaffelser som benyttes både i pliktig og unntatt omsetning skal merverdiavgiften fordeles. Hovedregelen er at fordelingen skal skje etter antatt (faktisk) bruk av anskaffelsen innenfor og utenfor avgiftsområdet.

I og med at avgiftspliktig virksomhet ikke blir registrert i mva-manntallet før omsetningen har passert kroner 50.000, er det mange som er redd for at de ikke får tilbake mva. på anskaffelser foretatt før mva-registreringen, og derfor utsetter anskaffelser til etter registreringstidspunktet i manntallet. Dette skal normalt ikke være nødvendig, da det er gitt mulighet for å søke om et "tilbakegående avgiftsoppgjør". En slik søknad vil i de fleste tilfeller være en ren formalitet.

Når bedriften innvilges et slikt oppgjør, vil den ha rett til fradrag for inngående mva. (på anskaffelser som er gjort til den avgiftspliktige delen av omsetningen tilbake til startdato - maksimalt tre år tilbake i tid. Det gis imidlertid ikke mva-fradrag for anskaffelser som er videresolgt før virksomheten ble registrert i merverdiavgiftsmanntallet, sier Iversen. På den fakturaen du sender ut som overstiger kr 50.000 skal du påføre bokstavene MVA etter organisasjonsnummeret ditt.

Lokaler

Når du skal ut og se etter lokaler for bedriften, starter ofte en lang og tidkrevende prosess. Den kan ha strategisk betydning for bedriften. Derfor er det viktig å bruke tid på å definere hva slags lokaler du trenger. Trond Loranger og Firma.no anbefaler deg å definere hvilket behov du har før du starter det arbeidet med å finne lokaler.

Det er viktig å tenke langsiktig når du inngår leiekontrakter. I denne sammenhengen betyr det å beregne plass til en mulig utvidelse av virksomheten. Dersom det er mulig å forhandle seg fram til leie av ekstra plass på et seinere tidspunkt, er det å anbefale. Å flytte på grunn av plassmangel, kan fort bli dyrere enn å leie litt ekstra areal.

Vurder fordeler og ulemper med kontorfellesskap. For mange bedrifter er det viktig å leie lokaler som er tilknyttet spesielle bransje- og kompetansemiljøer. I kontorfellesskap kan en gründer få verdifull drahjelp og inspirasjon av å ha tilgang på kompetanse hos mer etablerte bedrifter. I tillegg kan du få rimeligere leieordninger på maskiner og materiell tilknyttet din virksomhet i et fellesskap. Ifølge nettstedet www.ungegründere.com går mange gründere i fella ved å bruke for mye penger og tenke for stort i begynnelsen. De pådrar seg dermed for høy risiko, og at læringskurven blir for bratt.

Hvis du gjør en ekstra innsats for å skaffe lokaler i nærheten av offentlige kommunikasjonsmidler, veier, god fremkommelighet og forståelig skilting, kan det bidra til å holde kostnadene nede. Gode kommunikasjonslinjer til arbeidsstedet øker rekrutteringsområdet for mulige arbeidstakere. Nærhet til forretningsforbindelser og samarbeidspartnere er viktig for mange bedrifter. Produksjonsbedrifter kan være avhengige av nærhet til leverandører. Butikker må være der kundene er eller trekke disse til stedet på annen måte. Gode parkeringsmuligheter kan også ha betydning både for kunder, ansatte og andre besøkende. Eiendomsforvaltere eller store eiendomsbesittere har erfaring i å tilrettelegge for sine leietakere slik at du får dine behov dekket. Ved å ta kontakt med disse i forkant, kan du få kjennskap til byggeplaner som ennå ikke er offentlig kjent.

Eieravtaler

Christian P. Iversen i Bedin fastslår at det er viktig å inngå skriftlige avtaler med eventuelle medaksjonærer, partnere og kompanjonger. Hva slags avtaler dere bør inngå, vil avhenge av hva slags selskapsform dere velger for virksomheten.

Ansvarlig selskap

Deltakerne i et ansvarlig selskap har plikt til å opprette en skriftlig og datert selskapsavtale. Loven setter krav til minstekrav i selskapsavtalen, og avtalen skal minst inneholde bestemmelser om:

· Selskapets foretaksnavn

· Navn og bosted for samtlige deltakere

· Selskapets formål

· Kommunen hvor selskapet skal ha sitt hovedkontor

· Eventuelt innskudd fra deltakerne og verdien av dette

Utover disse lovpålagte punktene står deltakerne fritt til å ta med eventuelle andre punkter som de finner hensiktsmessig å ha med i en selskapsavtale, sier Iversen, som legger til at det også finnes former for frivillige avtaler.

Kompanjongavtale er, i motsetning til selskapsavtalen, en frivillig avtale som tegnes mellom deltakerne i et ansvarlig selskap. Det er altså ingen plikt til å utforme kompanjongavtale, men Iversen poengterer at det kan det være svært viktig å utarbeide denne avtalen likevel.

Avtalen skal regulere forholdet mellom deltakerne. Den kan handle om ansvarsforhold og roller, inntektsfordeling, uttak, arbeidsfordeling, hvordan konflikter skal håndteres og regler for deltakers uttreden fra selskapet osv. Erfaringsmessig vil en godt utarbeidet kompanjongavtale kunne spare deltakerne for både frustrasjoner og betydelige beløp til advokater dersom en uenighet skulle oppstå mellom dem.

- Kompanjongavtalen bør kvalitetssikres av jurist før den undertegnes, råder Iversen

Aksjeselskap

Iversen sier også at man som aksjonærer i et aksjeselskap bør vurdere om man skal inngå en aksjonæravtale. Denne regulerer maktfordeling (styresammensetning, stemmerett), økonomiske rettigheter og plikter (omsettelighet av aksjer, utbytte, plikt til innskudd og lignende) og forkjøpsrett.

Selve aksjeselskapet blandes sjeldent inn i aksjonæravtalen, ettersom avtalen normalt inngås mellom aksjonærene. Avtalen kan gjelde både i forholdet eierne imellom, og overfor eventuelle långivere og andre som ikke eier aksjer i selskapet. Via slike avtaler kan man også velge å legge inn at styret skal godkjenne nye aksjonærer, og om aksjonærer skal kunne drive med konkurrerende virksomhet parallelt, sier Iversen. I et aksjeselskap styrer man etter selskapets vedtekter, som skrives inn i et stiftelsesdokument. Likevel kan man gå på tvers av vedtektene, så lenge aksjonærene har en skriftlig avtale om at dette kan gjøres i enkelte tilfeller, legger han til.

Advokat Henrik Hagberg i Wikborg Rein sier at det er full anledning til å lage en aksjonæravtale som viker fra selskapets vedtekter. Dette kan være aktuelt når en gründerbedrift vurderer børsnotering.

- Hvis det skal gjennomføres en emisjon, og store aksjonærer kommer inn, kan disse lage en avtale med øvrige aksjonærer om at de ikke vil at aksjen skal selges. Dette kan de gjøre selv om vedtektene til selskapet sier at aksjen skal være fritt omsettelig. Selskapet kan til og med bli stilt erstatningsansvarlig dersom denne avtalen brytes, sier Hagberg som har selskapsrett som kompetanseområde.