Annonse

Bli en bedre leder med filosofene

Mye ny litteratur er altfor instrumentell og resultatfokusert, spekket med hypermoderne og svulstige amerikanske begreper. Det er lett å glemme mennesket oppi det hele. Ved å lese filosofenes tanker om ledelse, får dagens ledere reflektert over sin egen rolle på et dypere plan. Det er nødvendig, for jobben er tøff og innebærer mye ansvar, og det er lett å miste seg selv. Det er ingen tjent på, verken mennesket eller bedriften.

Machiavelli ikke glemt

Mens den amerikanske ledelsesguruen Michael Porter kanskje er glemt om hundre år, erstattet av enda hippere teoretikere, vil tankene til en filosof som Machiavelli bestå. Grunnen er enkel. De gamle filosofene sier noe universelt, noe vi kan identifisere oss med uavhengig av tid og rom, og som angår oss som mennesker. Dette gjelder blant annet filosofer som Kierkegaard, Sokrates, Aristoteles og Cicero, samt skjønnlitteratur av Ibsen, Dante og Shakespeare.

De gir ikke fasiter, og det er ikke meningen at litteraturen skal tolkes bokstavelig - den må selvfølgelig relateres til den enkelte leders situasjon og kobles opp mot moderne ledelsesteori. Men en ting er sikkert. Filosofenes tanker bidrar til å gi oss bredere perspektiver på ting. Dette er perspektiver som går på integritet, menneskesyn, fellesskap og maktutøvelse.

Lett å bli kynisk

Moderne ledere trenger dette. Det er aldri en god idé å se en sak kun fra en side. Dessverre er dette tilfelle med mye nyere ledelseslitteratur, som er altfor farget av tiden vi lever i og preget av et evig mas om å oppnå resultater. Ja, dette er viktig, men for å gjøre suksess som leder er det også viktig å være menneske. Ved å reflektere over sentrale spørsmål som maktbegjær, for eksempel, skal det mer til for å miste seg selv. Machiavelli er en av filosofene som tar opp dette. Ledere er i faresonen, nettopp fordi de har en posisjon og et ansvar som gjør det lett å bli kynisk. Her kan litteraturen til de gamle filosofene fungere som en tankevekker, og gjøre det enklere å forstå seg selv og forholde seg til utfordringer. Slik blir man mer tilstede som leder, noe som igjen har en positiv innvirkning på medarbeidere og bedriftens langsiktige utvikling, også når det gjelder økonomiske resultater.

Tar opp tabuer

Tilbake til Machiavelli. Den italienske renessansefilosofen er sentral i forbindelse med ledelse og makt. Han er mest kjent for boka «Fyrsten», hvor han gir råd til en kommende fyrste om maktbruk. Machiavelli kan virke kynisk i sin fremstilling, men peker på viktige tanker om maktutøvelse. Vi vet at maktkamper og skjult spill lurer i kulissene i enhver bedrift, men moderne ledelseslitteratur er mer eller mindre blottet for slikt innhold. Machiavelli peker derimot på det kortsiktige og egennyttige ved mennesket. Det kan være ukomfortabelt å forholde seg til, men Machiavelli understreker at dette er virkeligheten. I motsetning til mange av dagens amerikanske gurubøker, tør han å ta opp tabuer, noe som gjør litteraturen hans ærligere og høyst relevant.

Shakespeares Macbeth er et annet eksempel på det råtne i mennesket. Macbeth blir lammet av maktbegjær, og slik setter Shakespeare fokus på om man blir kynisk og kald av å være leder.

Videre har du verkene til Kierkegaard, eksistensialismens «far», som understreker viktigheten av å stå for noe selv, og ikke la seg fange av massen. Ellers belyser Sokrates behovet for å finne «sannheten» for å kunne være lykkelig, Dante ser nødvendigheten for å ta et oppgjør med seg selv, og Ibsen krever som Kierkegaard at vi tar egne valg.

Stiller spørsmål

Ibsens «Kongsemnerne» er et klassisk eksempel på det å sette eksistensielle spørsmål ved lederrollen. Her tar han opp behovet for å ha en kongstanke, en idé om hvorfor man vil lede. Og hvorfor skal andre ledes av deg? Er du leder for å realisere deg selv og fremme egen karriere, eller vil du noe mer? For å få svar på dette, er du ifølge Ibsen nødt til å utvikle en bedre forståelse av deg selv. Kanskje kan Ibsen hjelpe, nettopp fordi han får oss til å tenke over disse spørsmålene.

Trenger tid til refleksjon

Felles for alle de gamle filosofene er at de gir rom for refleksjon. De tvinger deg til å tenke gjennom lederrollen, ta egne valg og tørre å stå for noe. Det er helt essensielt for å bli en god leder og takle utfordringer som går på makt, begjær og bedrageri - enten hos deg selv eller andre. Ledere som har kontakt med seg selv som menneske, og som har velutviklede personlige egenskaper, har bedre forutsetninger for å skape tilfredshet hos andre, og dermed bli en større ressurs for bedriften.

Som leder er det lett å føle at man blir strukket i alle retninger. Da er det igjen fare for å bli en slags administrator som hopper fra tue til tue. Slik er det fare for at bedriften stagnerer, både når det gjelder innovasjon, menneskelig utvikling og strategiske mål. I stedet for å representere langsiktig tenking, representerer ledere en slags kvartalskapitalisme, noe moderne litteratur bygger opp under i stor grad. Ikke minst er det lett å miste seg selv i en slik situasjon. Derfor må ledere få tid til refleksjon. Derfor lærer kandidatene på lederutdanningen Master of Management, hvor undertegnede underviser, om filosofene. Noen vil kanskje spørre hvorfor de ikke tar ex.phil. i stedet, men med flere års arbeidserfaring, leser og forstår man filosofi på en annen måte. Derfor blir det også lettere å relatere stoffet til sin egen rolle og situasjon som leder. Når litteraturen relateres mot dagens arbeidsliv, aktualiseres det på en annen måte enn da man var nitten år og tok ex.phil. på Blindern.

Glemmer ledere som mennesker

Mye av dagens ledelseslitteratur går ut på hvordan man kan bli en fremragende leder og oppnå best mulig resultater. Litteraturen er svært deskriptiv, og er hovedsakelig knyttet til posisjonen som leder. Filosofenes verk er i større grad relatert til personlig ståsted og personlige valg, og det er dette som avgjør lederrollen. Filosofenes verk har ikke den samme politiske korrektheten, og er ikke spekket med moderne ledelsesbegreper som konsulentfirmaer skal tjene penger på. De fungerer i mindre grad som instruksjonsbøker, og lærer deg i stedet noe om det å være menneske. For ledere er mennesker, er de ikke?

Annonse
Annonse