138425722_coach.jpg

Coaching på vei til anerkjennelse?

Publisert: 12. november 2009 kl 14.50
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.24

Positiv psykologi kan gi det vitenskapelige fundamentet. Coaching kan da bli et praktisk håndtverk for å gjennomføre en visjon.

For å identifisere vitenskapelige studier i verdens ledende tidsskrifter, er følgende portaler benyttet: Business Source Complete, ISI Web of Knowledge og PsykoINFO. Søk gir ca.1500 treff på studier om coaching. I tillegg finnes 79 doktoravhandlinger der coaching er brukt i tittel. Kvaliteten på studiene varierer. Betinget av de kvalitetskrav som settes, er nærmere 300 studier av interesse. Om lag 50 av disse berører executive coaching. Resten er innenfor psykologi, medisin, læring og idrett. Det finnes fem tidsskrifter som fokuserer spesielt på coaching. Et av disse er International Journal of Evidence Based Coaching & Mentoring med totalt 29 artikkeler om coaching. I de senere år har det altså foregått en omfattende forskning på coaching.

Eksempel

I sin avhandling undersøker Gravel (2007) tidsbruk og jobbglede hos rektorer før og etter coaching. Rektorene jobbet mellom 50 - 70 timer pr. uke og opplevde økende krav. Dette førte til fare for utbrenthet og at færre søkte stilling som rektor. Intervju etter coaching viste at tidsbruk på skolen hadde sunket. Rektorene var mer sammen med familie og dyrket hobbyene sine. Rektorene fikk også mer tid i klasserommet og sammen med sin stab. Jobbgleden økte.

Kritikk

Det er mange feilkilder ved slike studier. Utfra eksistensialisme vil en imidlertid anta at coaching «virker» når aktører som blir coachet, selv hevder at de har endret sin tenke- og væremåte. En forsker som bygger på behaviorisme, vil bestride dette. Han vil etterlyste observerbar endring i atferd. Dersom forskeren foretok observasjon av atferd før og etter coaching, kunne han måle endring.

Forskeren vil imidlertid hevde at det er usikkert om atferdsendring har sammenheng med coaching eller om det er andre forklaringer. Forskeren vil ha kontrollgrupper. Innenfor coaching og ledelse er det identifisert seks studier der kontrollgruppe og eksperimentgruppe er benyttet. Alle studier viser et «positivt» resultat for coaching. Det kan imidlertid påpekes svakheter også i disse studiene. Betinget av hvordan vi definerer kvalitet, står vi likevel igjen med nærmere 200 studier som viser sammenheng mellom coaching og prestasjonsfremmende variabler.

Saken fortsetter under annonsen

All samfunnsforskning har svakheter. Det er likevel grunn til to antagelser: (1) Forskning om coaching synes å gi økende bevis for at coaching kan virke. (2) Coaching kan bli en interessant metode for å oppnå endring og utvikling.

Positiv psykologi

Forskningen til bl.a. Fredrickson, Lyubomirsky, Peterson, Seligman og Haidt tyder på at det er sammenheng mellom signaturstyrker som glede optimisme og emosjonell intelligens, og at medarbeidere er kreative og produktive. Forskning viser f.eks. at selgere som er optimister, selger bedre enn selgere som er pessi­mister.

Hvordan kan signaturstyrker utvikles? Forskningen til Green mfl. viser at det er sammenheng mellom coaching og signaturstyrker som håp, optimisme og ledelse. Dermed kan det bli sammenheng mellom coaching og produktivitet, med signaturstyrker som mellomliggende variabel.

Positiv psykologi har en visjon: Å hjelpe individ, team og organisasjon til å «blomstre». Coaching er håndtverket for å gjennomføre visjonen.

Database

For å få en oversikt, kan det lages en database på 100 - 200 av de fremste artikkelene og doktoravhandlingene i coaching. Basen bør dessuten omfatte positiv psykologi og ledelse, spesielt situasjonsbestemt ledelse og transformasjonsledelse. I begge teorier utgjør coaching en sentral del. Basen bør også inkludere artikkeler om sentrale virkemidler som målsetting og tilbakemelding. I tillegg kan det lages en oversikt over de 40 - 50 fremste bøker om coaching. I følge www.amazon.com er det skrevet nærmere 100.000 bøker i faget.

Saken fortsetter under annonsen

Forskning

Det er krevende å forske på coaching. Tre faktorer medfører usikkerhet: (a) Personlige egenskaper ved coach og den som blir coachet; - kalt coachi. Et eksempel er coachens grad av emosjonell intelligens og coachiens grad av modenhet for coaching. (b) Kvaliteten på relasjonen mellom coach og coachi; f.eks. grad av tillit. (c) Coachis situasjon, f.eks. organisasjonskultur der vedkommende er ansatt. Organisasjonskultur blir da en modererende variabel som kan påvirke resultatet.

I steden for en generell forskning om coaching virker eller ikke, bør det forskes mer på spørsmål som: Hvilken atferd hos en coach øker sannsynligheten for at coachi får varig endring i tenke- og væremåte?

Rolleavklaring

Å benytte coach er for en «elite». Det er personer som på en skala fra minus 10 til pluss 10, ligger på f.eks. en sekser eller syver. Personene ønsker å videreutvikle sine talenter og nå høye mål. En nier eller tier er innen rekkevidde. For å bruke en metafor: I dag gjennomfører de Birkebeineren eller Oslo Maraton på 4 timer og 30 minutter. Gjennom riktig trening, vet de at de kan komme under 4 timer.

I årene fremover vil kanskje et økende antall personer gå både til psykolog og coach. Grunnen til også å velge coach er flere: Fokusere på optimisme. Identifisere egne styrker. Bli minnet om tidligere suksesser. Sette høye mål. Betrakte glede som en ressurs. Bli utfordret til å handle og selv ta et ansvar for resultatet. I «den nye trekanten» psykolog, coach og klient/coachi, er det likevel psykologen, som må være ledende fagperson.

Sertifisering?

Saken fortsetter under annonsen

Mange universiteter i Australia, England og USA tildeler grader i coaching. Norge henger etter, selv om vi har en kultur som inviterer til samarbeid i form av dugnad, spleiselag, sosialdemokrati og altruisme. Flere høyskoler har imidlertid interessante opplegg i coaching og det er like før to doktorgrader skal forsvares.

Coaching kan være en tilleggskompetanse som kan tas over 1 - 2 år på deltid. Det innebærer et studie på 30 - 60 studie­poeng, eller mer. Deltakerne bør ha en grunnutdannelse som lærer, lektor, teolog, økonom, ingeniør, jurist, psykolog e.l. Coaching­tillegget kan bestå av fire moduler:

  • Coaching (I), selvledelse og emosjonell intelligens
  • Coaching (II), mentoring og positiv psykologi
  • Coaching (III), teamutvikling og kulturbygging
  • Coaching (IV), rollen som leder og/eller coach

Hver modul gir 7,5 studiepoeng og går over 3 samlinger av to dager. Etikk, forskning og trening vil gjennomsyre modulene. En jurist med tilleggsutdannelse fra en høyskole, kan da kalle seg Coach XXX (forkortelse for skolens navn). Juristen må ha minimum 100 timer med praktisk coaching og bestått ulike evalueringer.
Mange personer er i hjelpe- og serviceroller. Mange ønsker å identifisere sine talenter, utvikle sine signaturstyrker og hjelpe andre til å lykkes. En form for sertifisering kan imøtekomme et behov og bidra til økt kvalitet.

Fremtid

Coaching må bygge på et vitenskapelig fundament. Positiv psykologi er ett alternativ. Hvert individ bør bli «forsker og kunstner» i eget liv. Dette bidrar til mening og gode følelser - ikke minst fordi man også hjelper andre til å nå viktige mål.