Annonse
rune_bjerke.jpg
Rune Bjerke

Den overdådige

En uvanlig dyktig kommunikator, en særs motiverende leder og veldig inkluderende sjef er karakteristikker som kommer rennende ut av alle som har hatt noe med Rune Bjerke å gjøre. Det gjelder uansett om det er byråden, sementblanderen, energidirektøren eller banksjefen de har samarbeidet med. Den omskolerte arbeiderpartipolitikeren blir beskrevet som lederen nesten uten plett og lyte.

Selv vokste han opp i et svært motiverende hjem, skal vi tro intervjuer han har gitt i pressen. I borettslaget på Årvoll satt de sosialdemokratiske verdiene murt inn i veggene, og «borgerlig» var et skjellsord som gjorde mye konvensjonell banning overflødig. Oppdragelsen var full av politikk, og det samme virker det som om foreldrenes festing må ha vært. Han har i alle fall fortalt om hvordan barna måtte ut på plenen for å samle inn bøker som gjestene hadde kastet ut vinduet, fordi de var skrevet av feil forfattere.

Selv om faren angivelig gjorde et poeng av at han ga sine barn en politisk oppdragelse avslørte junior et næringslivstalent i relativt ung alder, i alle fall hvis innsamling av panteflasker og herreløs kobbertråd kan kalles næring. Virksomheten innbrakte kapital som ble brukt som innsats på Bjerkebanen, og det etter sigende med en hel tusenlapp som resultat. Guttegjengen på 11 år brant gevinsten på den mest eksklusive måten de kunne tenke seg, de tok taxi til den daværende flyplassen på Fornebu og gikk amok med en kyllingmiddag på gamle Restaurant Caravelle.

Mannen har beholdt interessen for hester, men på bestemte betingelser. «Kast ikke bort pengene på Øvrevoll, sats på Bjerke», var den ikke så overraskende teksten da han kom så langt som til å skaffe seg russekort.

Utover på 70-tallet var det imidlertid den politiske interessen som fikk råde grunnen. Den norske ungdomspolitiske verden var dominert av høylytt krangel mellom UH-ere og ML-ere. AUF-erne var tidens nerder. EF-kampen hadde tatt knekken på rørsla, i alle fall i Oslo, hvor de radikale søkte seg mye lengre mot venstre. Det var i det klimaet Rune og Siri Bjerke dro i gang Årvoll AUF.

Politikken var viktig, men ikke alltid det aller viktigste, har han senere slått fast.

– Det var ikke så mange politisk aktive jeg vervet. Men jeg lokket med fest i Folkets Hus med røde faner og arbeidersanger først, og med New Jordal Swingers etterpå, sier han i et intervju med Dagens Næringsliv.

De unges forbund

Senere later det til at New Jordal Swingers måtte vike for Bob Dylan hva musikalske preferanser angår, men politisk holdt samfunnsøkonomistudenten seg til Arbeiderpartiet. Han var leder av Oslo AUF fra 1983 til 84, og ble samtidig valgt inn til den første av sine to perioder i Oslo bystyre. I 1986 ble han personlig rådgiver for daværende olje- og energiminister Arne Øien, en stilling han hadde til han i 1988 ble valgt som sekretær i Oslo Arbeiderparti.

I ettertid har media servert mange omtaler av det nettverket av unge og lovende mennesker som på denne tiden blåste nytt liv inn i det forvitrede AUF. Miljøet besto blant annet av folk som Hanne Harlem, Turid Birkeland, Espen Barth Eide, Ole Jacob Frich, Ingunn Yssen, Kjetil Try, Libe Rieber-Mohn og Jens Stoltenberg. Libe Rieber-Mohn ble Rune Bjerkes samboer og etter hvert kone. Jens Stoltenberg, som i 1987 ble drukket ut i Rune Bjerkes romslige leilighet i Oslo sentrum, ble hans sjef. Det skjedde i 1990 da vår nåværende statsminister ble valgt som leder for Oslo Arbeiderparti. Målet var da å erobre tilbake hegemoniet i hovedstaden som de borgerlige hadde hatt siden 70-tallet.

Det klarte de da også. I ettertid er partisekretæren omtalt som strategen bak samarbeidet etter kommunevalget i 1991, da Arbeiderpartiet og SV for første gang inngikk et tungt politisk samarbeid. SV fikk tre av posisjonene i Rune Gerhardsens byregjering på åtte. Rune Bjerke, med en bakgrunn som langt overgikk det hans 31 år skulle tilsi, fikk den viktige posten som finansbyråd.

Myk innfallsvinkel

– Hans beste egenskap var og er evnen til å kombinere informasjon, sier en politisk kollega fra denne tiden.

– Han er veldig god til å analyserer et situasjonsbilde, se de ulike partenes standpunkter, holdninger og interessemotsetninger og på den måten forstå hvordan det kan være mulig å løse en floke.

– I tillegg er han rask i hodet, det sier ikke lite at han vel var Oslos yngste bydelsutvalgsleder. Han tar poengene veldig fort, og allerede som finansbyråd hadde han lang fartstid i å tilegne seg nytt stoff og bryte det ned i aktiv handling.

Toppsjefen
Annonse

Toppsjefen
Annonse