– En krise er en skrekkelig ting å sløse bort

Publisert: 13. juni 2009 kl 23.00
Oppdatert: 4. desember 2014 kl 14.46

I en tid da akademiske økonomer får skylden for alt fra manglende satsing på høyhastighetstog til jordens finansielle undergang, ønsker Mandag Morgen å fremheve en ganske annen versjon av arten «homo economicus professoratis». Finanskrisen har fått flere akademikere til revurdere tidligere vedtatte sannheter og tiden for store tanker er så definitivt tilbake i det offentlige rom. Paul Romer er likevel en som går lengre enn de fleste andre. Han vil eksportere vellykkede byer fra vestlige land til u-land som sliter med å få endene til å møtes.

Det er Romers fasinasjon for Hong Kongs innvirkning på Kinas vekst som for tiden i ferd med å ta en ny form. Romer kaller sin «nye oppfinnelse» for «brobyer,» og i sommer skal konseptet ta et skritt videre gjennom opprettelsen av et institutt med navnet: «Bridge Cities Institute». Instituttet skal videreutvikle tankene og foreslå mulige tiltak i samarbeid med interesserte parter. Målet er å eksportere Hong Kong-konseptet til andre deler av verden, og på den måten etablere nye og økonomisk sterke byer i land hvor finanskrisen har herjet ekstra hardt. 

Tenkt store tanker før

At økonomene får skylden når verden går ad undas er etter hvert blitt en klisjé. At mediene henter frem optimisten Paul Romer når krisen går mot slutten, er i ferd med å bli det. Under dotcom-boblens siste krampetrekninger i 2001 skrev Reason Magazine: «Romer har endret økonomifaget fra å ha et syn på verden som et sted med knapphet på alt som er godt og skrumpende marginer på alt annet, til en disiplin som viser veien mot konstant vekst, forbedring og uendelige muligheter.»

Det kan hende Reason hadde valgt en annen formulering i dag, men professor Romer tror fortsatt på sin teori. Han prøver ikke spå hvordan verden ser ut i morgen eller neste uke, han er mer interessert i de neste 100 til 1000 år, og i det perspektivet ser ting riktig lyst ut. – Vi har alltid undervurdert hvor mange ideer som gjenstår å bli oppdaget, pleier han å si når han skal forklare hvorfor vi blir stadig rikere.

I en forelesning han holdt i slutten av mai hos Long Now foundation i Fort Masjon, San Francisco, forteller han om de nye oppskriftene for vekst. – Økonomisk vekst er det som skjer når man tar ressurser og endrer på dem til noe som har større verdi. For å skape verdifulle ferdige produkter på kjøkkenet for eksempel, mikser man billige ingredienser sammen etter en oppskrift. De kulinariske krumspringene begrenses av ingrediensene og oppskriftene man har til rådighet. Ingredienser kan man gå tom for, men nye oppskrifter kan man alltid oppdage. Ifølge Romer utgjør «de nye oppskriftene», eller ny teknologi og bedre regler, opptil 70 prosent av velstandsveksten de siste 100 år.

Teknologi omorganiserer måten ting er satt sammen på med nye algoritmer og formularer. Flere folk betyr mer teknologi. Med teknologisk fremgang vil planeten kunne tåle fem milliarder flere mennesker enn i dag, eller ca 11,6 milliarder anslår Romer. En tilnærmet dobling kan høres mye ut, men med dagens årlige globale befolkningsvekst på 1,14 prosent inntreffer dette punktet i september 2058.

Saken fortsetter under annonsen

Regler strukturer folks omgangsform. Med økende befolkningstetthet gjennom historien, ble eksempelvis ideen om privat eiendomsrett en viktig regel. I gamle dager var hevn vanligste strategi for å straffe noen som brøt en avtale, i dag tildeles den skadelidende godtgjøring i stedet: Man byttet ut verdidestruksjon med verdioverføring. Regler kan, ifølge Romer, både understøtte eller begrense teknologisk fremgang.

– Kina var verdensleder på ny teknologi frem til år 1000 da innføringen av et sentralisert, nedarvet dynasti bremset innovasjonen nesten til fullstendig stillstand. Romer er opptatt av de store linjene.  

Live and let die

Så hvordan sikrer man en sikker strøm av nye ideer? Svaret er enkelt for professoren: – La de gamle og syke dø. Nye bedrifter har ofte nye måter å gjøre ting på og de innfører gjerne nye sett regler i økonomien. De gode ideene blir kopiert og arbeiderne forlater de sviktende bedriftene til fordel for de nye og de tilpasningsdyktige. Selv har han bidratt til innovasjon innen høyere utdanning. I 2000 startet han web-2.0-selskapet Aplia.com. Aplia er en enkel hjemmeside hvor læreren kan legge inn spørsmål og svar tilpasset læreboken i emnet på forhånd. Aplia generer så prøver, og studentene kan samarbeide og få tilbakemelding umiddelbart. Tjenesten er veldig populær ved flere universiteter. På hjemmesiden kan du følge utviklingen, og i dag mottar Aplia en innlevert oppgave i sekundet. Så langt er det kommet inn over 495 millioner svar.

Romer mener tilpasningen til nye ideer og oppskrifter også bør gjelde for stater. Fra 1970 kopierte Kina noen av de mest effektive reglene i det britiske protektoratet Hong Kong, etablerte fire spesielle økonomiske soner (såkalte SEZ) langs kysten, og lot dem operere som miniatyrutgaver av Hong Kong. SEZ’er finnes i dag i flere land og kjennetegnes ved at de ofte har mer liberale økonomiske spilleregler enn landet selv opererer med. Vanligvis er målet å bare tiltrekke seg direkte utenlandsinvesteringer, men i noen tilfeller har klyngen vokst til en stor by. Shenzhen i Kina har siden tidlig på åttitallet vokst fra å være en liten landsby til en metropol med mer enn 10 millioner innbyggere. Denne strategien var kinesiske myndigheter så fornøyd med at de tilslutt innførte regelsettet for hele landet. Vedtaket falt sammen med starten på Kinas rakettvekst. – Hong Kong er det mest suksessrike økonomiske utviklingsprosjekt i historien, sier Romer.

Brobyer

Romer skiller seg ut i flokken av drømmere ved at han tør å stille spørsmål til noen av de mest grunnleggende byggesteinene i et moderne samfunn og setter så i gang arbeidet med å utrette mulige tiltak. Følgende spørsmål danner utgangspunkt for hans «broby-konsept»:

Saken fortsetter under annonsen

*Staters suverenitet: Man må fortsatt respektere nasjonenes grenser, men kanskje man kan lage et nytt system for administrativ kontroll?

*Statsborgerskap: Kan vi finne ordninger for innflytelse uten statsborgerskap, eller statsborgerskap uten innflytelse?

*Skala: Bør vi fokusere på byer, ikke nasjoner?    

Dersom nasjoner er villige til å eksperimentere med disse konseptene kan det i Romers drømmer opprettes nye steder som følger forskjellige institusjonelle regler og som vil konkurrere om hvor folk ønsker å jobbe og leve. Ideen har allerede fått bein å gå på i enkelte utviklingsland og blant urbanister som Richard Florida som ser byer som et medium for sosial endring.

At utviklingsland skal kunne invitere «erfarne» land, som Finland eller Canada, til å ha administrativ kontroll og kanskje til og med demokratisk kontroll til å kunne opprette «instant cities» for ti millioner mennesker er mottatt med alt fra begeistring til vantro. – Hvordan skiller dette seg fra nykolonialisme, spør kritikerne. – Det vil være frivillig, svarer Romer. – Mot-

takerlandet vil kunne tjene på arbeidsplassene, den nye teknologien og tilgangen til bedre institusjoner. Avsenderlandet vil tjene på billig arbeidskraft, slik at de kan frigjøre egne arbeidere til andre oppgaver, billigere varer og kanskje en ørliten provisjon for jobben. For de som ikke liker tanken på at staten skal tjene på andre land kan jo provisjonen gis tilbake som bistand, mener professoren. Da gjenstår lokaliseringsdebatten – eller krangelen om hvilke by vi i Norge skal eksportere… 

Redaksjonen Mandag Morgen

Saken fortsetter under annonsen

Joakim Birkeli Jacobsen

joakim@mandagmorgen.no

TEKSTBOKS

Paul Romer

•  Professor i økonomi ved Standford Universitetys Center for International Development and the Stanford Institute for Economic Policy Research

•  Utdanning: Bachelor i Fysikk og Phd i Økonomi fra University of Chicago

•  Kåret til en av USAs 25 mest innflytelsesrike personer i 1997.

Saken fortsetter under annonsen

•  Gründer i web-2.0 / E-læringsselskapet Aplia (nå del av Cengage Learning)

•  Aktuell: Lanserer i løpet av sommeren nytt institutt for «brobyer»; Bridge Cities Institute.