Annonse

Egenandeler kan redde velferden

Forebygging av sykdom og sosiale problemer er kommune-Norges viktigste velferdsutfordring. Det ble resultatet av en uformell avstemming blant noen hundre kommunetopper som deltok på en konferanse om innovasjon og nytenkning i offentlig sektor i Arendal nylig. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og evnen til å «tenke utenfor boksen» for å finne nye løsninger, kom videre på listen over de viktigste utfordringene (se figur 1).

Det er bred enighet om at norske kommuner står overfor store utfordringer. Knappere ressurser, den kommende eldrebølgen og mangel på hender innen helse og omsorg, er bare noen stikkord. I tillegg skal kommune-Norge ruste seg til flere oppgaver når den store samhandlingsreformen i helsesektoren rulles ut over landet om et par år. Men for kommunenes interesseorganisasjon KS er det særlig ett hinder som bremser muligheten for nytenkning og innovasjon: Kommunal- og regionaldepartementet.

– KS har en visjon. Vi skal jobbe for en selvstendig og nyskapende kommunesektor. Men utviklingen har vært omvendt. Staten liker å styre oss, og det er i ferd med å bli styring og kontroll på detaljnivå, sier utviklingsdirektør Trude Andresen. 

Hun og KS mener departementets detaljstyring hemmer lokaldemokratiet og er lite smart i forhold til kravet om å tenke nytt.

– Styring via forskrift gir lite nytenkning. Det lokale selvstyret blir svekket av den omfattende detaljstyringen. Dette er trist for lokaldemokratiet, sier Andresen, og kommer med et eksempel fra siste statsbudsjett:

– Da ble det bestemt at barnevernet skal styrkes med 400 stillinger. Men det skal skje innenfor budsjettrammen kommunene får. Alle er enige i at vi trenger å styrke barnevernet, men her får altså kommunene en føring på et område som egentlig er kommunalt. Det er provoserende. 

– Det er viktig med handlingsrom. Det dreier seg om tillit. Og har man ikke handlingsrom, svekkes evnen til å være nyskapende, sier KS-direktøren.

Inspirert av Mandag Morgen

Kommune-toppene på Arendalskonferansen forsøkte uansett å tenke nytt. Øvelsen der de fem viktigste velferdsutfordringene ble pekt ut, er en del av en større satsing KS har satt i gang for å inspirere til nyskaping i kommunal sektor. Satsingen er inspirert av et stort dansk prosjekt, der tenketanken til Mandag Morgen sto i spissen for en undersøkelse om velferdsstatens utfordringer blant  2000 nøkkelpersoner i kommunal sektor.

KS hadde på forhånd identifisert 18 utfordringer, etter modell fra danskenes opplegg. Av de 18, ble deltakerne på Arendalskonferansen bedt om å prioritere de fem viktigste. 

– Resultatet ble bemerkelsesverdig likt de danske utfordringene. Også i Danmark ble forbygging, rekruttering og «ut av boksen»-tenkning klassifisert som de viktigste utfordringene. Dette skal vi nå jobbe videre med. Det viktigste er imidlertid at man identifiserer de viktigste utfordringene lokalt. Det er ikke sikkert de har de samme utfordringene i Alta som i Kongsvinger, sier Trude Andresen i KS. 

For kommunal sektor dreier det seg om å løse den gordiske knuten å skape bedre tjenester med færre ressurser. Nytenkning og innovasjon er avgjørende dersom kommune-Norge skal ha en nubbesjanse til å løse knuten:

  • Innbyggerne betaler: Spørsmål om bruk av egenbetaling eller egenandeler på kommunale tjenester er en debatt sosialdemokratiet må ta.  
  • Bedre betalt og høyere pensjonsalder: Mangel på kvalifisert arbeidskraft er en akilleshæl for kommune-Norge de neste årene.  Anstendig lønn, enklere arbeidshverdag i omsorgssektoren og høyere pensjonsalder, skal få flere til å jobbe for fullt i norske kommuner.
  • Ta i bruk teknologien: Teknologisk utvikling må tas i bruk i mye større omfang innen helse og omsorgssektoren. 
  • Samarbeid med andre: Frivillig sektor, privat næringsliv og ikke minst kommunens egne innbyggere – alle kan bidra til et bedre lokalmiljø. 

«Ryan Care»

I en kommune i Midt-Jylland i Danmark har man forsøkt å løse utfordringen - å gi mer med mindre ressurser - ved å ta etter flyselskapet Ryanair. Lavprisselskapet har hatt suksess med en enkel formel: De tar deg dit du vil på en grei, trygg og effektiv måte – til en svært rimelig pris sammenlignet med mange av sine konkurrenter. Men, skal du ha noe ekstra - det være seg om du ønsker å ta med mer bagasje, eller om du vil bestille sitteplass eller spise mat om bord – så må du betale ekstra. 

– Slik gjør de det i eldreomsorgen på Jylland også, forteller innovasjonssjef i Region Midt-Jyllland, Annemette Digmann (se tekstboks). – «Ryan Care», kaller vi det. De eldre er fornøyd, kommunen levere de tjenestene de er forpliktet til, men dersom brukerne ønsker, kan de kjøpe ekstra tjenester. 

Trude Andresen i KS tror debatten om økt bruk av egenbetaling for offentlige tjenester vil tvinge seg frem også i Norge. 

– Dette er en viktig debatt å ta for det norske sosialdemokratiet.  Skal det være mulig å kjøpe seg ekstra tjenester fra for eksempel hjemmehjelp eller hjemmesykepleie?

– Det er ikke sikkert dette er en god løsning, men det er en debatt som kommer, og som vi må våge å ta. Man kommer lett opp i kontroversielle utfordringer når man skal tenke nytt, sier Andresen, og trekker frem et eksempel fra eget hjemsted: 

– I min kommune, Lier, henter kommunen hageavfallet mitt hver vår. Hvorfor skal huseierne i kommunen få en slik tjeneste gratis? Vi som bor i hus hadde hatt råd til å betale litt for å bli kvitt hageavfallet vårt. 

Tidligere statsminister i Sverige i ti år, sosialdemokraten Göran Persson, er krystallklar på at flere egenandeler må til.

– En aldrende norsk befolkning med god økonomi vil være villige til å betale for ekstra tjenester. Hvorfor skal det kun være private aktører som kan få lov til å ta seg betalt for gode tjenester? spør han retorisk, og forklarer sitt standpunkt med at offentlig sektor kommer til å trenge mer penger i fremtiden for å kunne ta unna alle oppgavene den blir pålagt. 

– Vi kommer til å trenge mer penger, hvis vi ikke skal kutte kraftig i de tilbud og tjenester det offentlige leverer. Men det mandatet har ikke skandinaviske politikere fått. Og hvis man ikke ønsker høyere skatter, heller, får man et problem. Man kan øke produktiviteten ved hjelp av teknologisk nyvinning og innovative løsninger, men det vil ikke monne helt ut. Da er det en mulighet med økte avgifter, for eksempel ved å innføre mer egenbetaling på offentlige tjenester.  – Her har man mye å hente i Skandinavia, sier Persson til Mandag Morgen. 

God lønn, mer teknologi

Mangel på kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor, og særlig innen helse og omsorg, er noe som bekymrer kommunetopper og politikere. I tillegg til behovet for flere hender, så er det et faktum at mange kommunalt ansatte nærmer seg pensjonsalderen med stormskritt, noe som forsterker behovet for at flere velger å jobbe i kommunal sektor fremover.

– Man må gi folk som jobber i kommunen en anstendig lønn, sier Göran Persson. Han mener dette er viktig å understreke.

– Så må vi sørge for at de ansatte makter og ønsker å utføre jobben sin. For å få til det, er vi avhenggige av nye teknologiske løsninger. Vi må øke kompetansenivået slik at personalet blir forberedt på og kompetente til å bli med på neste steg i utviklingen, og faktisk ta i bruk og dra fordeler av ny teknologi, sier han, og påpeker at det i dag er kvinner som siter mest med skader på grunn av hardt fysisk arbeid: – Husk at kvinnene som jobber i omsorgssektoren i dag, sliter med mange av de samme plagene som menn i industrien gjorde i gamle dager. Teknologien reddet industriarbeidernes helse. Den kan bedre arbeidsforholdene for kvinner i offentlig sektor også. 

Må jobbe lenger

Det jobber nesten 800.000 mennesker i offentlig forvaltning i Norge. To tredjedeler av disse jobber i kommunal sektor. Andel statlige ansatte fikk en brå vekst i 2002, da staten tok over sykehusene fra fylkeskommene (se figur 2). Det er ifølge Statistisk sentralbyrå først og fremst innen helse og omsorg og utdanning veksten har vært sterkest i det offentlige. Likevel er behovet for «flere hender» skrikende, og økende.

Göran Persson advarer mot å tro at rike land kan «hente hjem» arbeidskraft fra fattige land for å dekke behovene i en presset helse- og omsorgssektor. 

-– Hele Europa eldes. Rett og slett fordi vi føder færre barn. Det samme skjer også i Asia og Afrika. Når velstanden øker i u-landene, vil den enkelte heller ha ny bil enn nytt barn. Og dersom de får det bedre hjemme, så vil de heller bo der enn å komme til Europa for å jobbe. Vi kan ikke bare «hente» folk fra u-land til å komme og jobbe hos oss lenger.

 – Det vil bli en knallhard kamp om arbeidskraft. Og vi må se dette i øynene og innse at vi har den arbeidskraften vi har, sier Persson. 

For å utnytte den kapasiteten vi har, må vi sørge for at de klarer å jobbe til de blir 65 eller helst 67 år, sier Persson.  Ifølge den tidligere svenske statsministeren må vi regne med å måtte arbeide lenger. Rett og slett fordi vi lever lenger og er friske lenger.

–Øker man den faktiske pensjonsalderen med ett år, vil det ha en enorm effekt. Pensjonssystemet bør gjøre det lønnsomt å jobbe lenger. I Sverige har vi gjort det, og det funker, hevder han..

La andre bidra

Administrerende direktør i Sparebank 1 SR-Bank, Terje Vareberg, har via sitt nettverk av sparebanker på Sørvestlandet investert 450 millioner kroner til allmennyttige formål innen kultur, idrett, forskning og utvikling de siste ti årene. Det er viktig at det offentlige er med som tilrettelegger og samarbeidspartner når det private engasjerer seg, poengterer han.

– Jeg etterlyser mer samarbeid mellom kommunene og lokalt næringsliv. Men skal vi få til mer samarbeid, må det lederskap til. Lederskap og rolleforståelse er viktig for lokal utvikling, mener Vareberg. 

På regjeringsnivå i Norge er det som kjent en utbredt skepsis til å la private aktører bidra til å løse offentlige oppgaver. Sosialdemokraten Göran Persson er imidlertid ikke fremmed for å la private bidra til å løse utfordringene i helse og omsorgssektoren i større grad. 

– I Sverige og Danmark er dette mye mer utbredt enn i Norge. Denne redselen for privat sektor er veldig norsk, sier han.

Trude Andresen etterlyser mer «omgivelses-orientering» fra kommunene:

– Vi må våge å samarbeide tettere med verden omkring oss. Men frivillige organisasjoner, med næringslivet og med akademia.

Andresen vil også involvere innbyggerne på individnivå. Hun vil ha økt «medborgerskap»:

– Medborgerskap er et ord som bør inn i det norske vokabularet. Det dreier seg om å la den enkelte borger bidra. Vi må sette våre innbyggere i spill., slik at de blir mer engasjert. Mange vil delta i utviklingen av eget nærmiljø, men de blir ikke invitert, sier Andresen. 

Annonse
Annonse