Annonse

Fem direktører styrer 10 sykehus

Når budsjettallene lyser rødt og det er uro i de hvite rekkene, er sykehusdirektøren den første som må gå. Styreleder, som er godt forankret – gjerne i flere helsestyrer, blir sittende. Uheldig, konkluderer Riksrevisjonen. Feil, sier politikere. I Helse Sør-Øst (HSØ) sikres makten i helsestyrene av at regionens konserndirektører tar styrelederposisjon i de ulike helseforetakene. Nylig økte antall konserndirektører i Helse Sør-Øst fra fire til fem. Og i slutten av april ble de fem konserndirektørene i landets desidert største helseregion gjenvalgt som styreledere i 10 av regionens 11 helseforetak. Det er kun Sykehusapotekene (et eget helseforetak i HSØ) som har en styreleder som ikke er ansatt som konserndirektør i Helse Sør-Øst (se figur 1). 

Helse Sør-Øst skal med sine 70.000 ansatte betjene ca. 2,6 millioner mennesker og har et budsjett på 52 milliarder kroner. Ledelsen i landets største helseforetak har tette bånd, og har jobbet sammen i ulike roller siden helsereformen ble innført i 2001. Konserndirektørene i HSØ har vært styreledere i de mest konfliktfylte helseinstitusjonene her i landet i mange år. Men mens sykehusdirektørene er kanonføde, blir styrelederne sittende. 

Tidligere sykehusdirektør ved Rikshospitalet, Åge Danielsen, mener at styrene i de regionale helseforetakene sitter godt, for godt. Spesielt godt sitter de i HSØ hvor det er konserndirektørene sitter som styreledere i helseforetakene. 

– Systemet skal sikre sterk sentral styring. Men dermed er faren for å få «nikkere» i foretakstyrene meget stor. Styremedlemmer med andre meninger om kvalitet og rasjonering av helsetjenestene, blir skiftet ut. Med denne styringsformen har det liten hensikt med slike foretaksstyrer. I Danmark er de borte, ansvaret tas helt og fullt sentralt, sier han.

Kanonføde

Like trygt sitter ikke sykehusdirektørene. Kravet til rasjonalisering og effektiv drift hviler på direktøren, som er øverste sjef for yrkesgrupper med sterke fagforeninger i ryggen.

– Det å være sykehusdirektør, er nærmest det samme som å være fyrbøter i helvete, og det er nok derfor ikke så rart at det skjer hurtige skifter av direktører, sier helseøkonom og BI-professor Jan Grundt.

Åge Danielsen sammenligner måten som HSØ har organisert styresammensetningen på, med det gamle Sovjetsamveldet: Man setter en kommissær til å passe på lederen, og på den måten sørge for at det er Helse Sør-Øst sin logikk som gjøres gjeldende.  

Når det stormer i helseforetakene, blir ofte dårlig planlegging og elendig budsjettkontroll forklaringen på manglende realisering av omstillingstiltak. I tillegg er  intern motstand en viktig årsak til at sykehusdirektørene får kjørt seg. 

Styreleder for tre helseforetak, konserndirektør Peder Kristian Olsen i HSØ, er ikke enig i at styreledere sitter for godt. Styrene blir oppnevnt for to år om gangen, og er derfor til jevnlig vurdering.

– Jeg vil ikke si at det har vært lav utskifting av styreledere i helseforetak i Helse Sør-Øst. Alle de nåværende 11 helseforetakene i regionen har fått ny styreleder i løpet av de siste to, tre årene, med unntak av Akershus universitetssykehus, sier Olsen, som nylig ble gjenvalgt som styreleder ved Sykehuset Østfold og A-hus. I tillegg er han styreleder ved Sykehuset Sørlandet. 

Sirkeltrening

Det har imidlertid stormet rundt flere av sykehusdirektørene. I prosessen med nye A-hus var det sterk intern uro som førte til at sykehusdirektør Erik K. Normann valgte å trekke seg. På Sørlandet har Olsen hatt hendene fulle med sykehusbråk og interne stridigheter som blant annet førte til at sykehusdirektør Jan Roger Olsen uttalte følgende til Fædrelandsvennen: «Jeg står i stillingen som sykehusdirektør til 18. juli 2018, såframt Vårherre og styret ikke bestemmer noe annet.» 

I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har foretatt blant landets sykehusdirektører svarer omtrent halvparten av de budsjettansvarlige lederne at intern motstand er årsaken til at effekten av omstillingstiltakene uteblir.  

Helseforetakene er egne juridiske enheter med eget styre. Det er derfor viktig for sykehusdirektøren å ha styret med på laget. Men når det stormer rundt sykehusdirektøren, blir som regel styret sittende uberørt. Slik tilfellet er ved Sykehuset Asker og Bærum der Bente Mejdell i april ble gjenvalgt som styreleder i Vestre Viken HF. Sykehusdirektør Erik Omland måtte tidligere i år trekke seg etter avsløringen av triksingen med ventelister. Men stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) mener at Mejdell også burde ha trukket seg. I stedet ble hun gjenvalgt som styreleder. 

– Dette er en uakseptabel rolleblanding. Bente Mejdell er ansvarlig for feilene som ble begått i Vestre Viken, sier Lundteigen til Mandag Morgen. – Konserndirektører i HSØ bør ikke sitte som styreledere i lokale helseforetak, legger han til.

– Styret skal ha muligheten til å kaste en direktør når viktige mål og krav ikke innfris, sier tidligere direktør ved Rikshospitalet Jomar Kuvås. – Men når eier plasserer sine egne direktører som ledere av styrene, vil det binde forsamlingen. Det blir vanskeligere å tenke høyt, eller være uenig med styret, sier Kuvås, som mener at den tette kontakten mellom styre og eier er mildt sagt uheldig. Slik blir forslag lojalt fulgt opp, og HSØ får viljen sin, sier han.

Konsernmodell

Helse Sør-Øst har gjort et bevisst valg om at de som hovedregel bruker interne til å bekle styreledervervene i datterselskapene. 

– Dette er vanlig i norske konserner som utfører en vesentlig del av sin virksomhet gjennom heleide datterselskap, som for eksempel Orkla og Telenor, forklarer Peder Olsen. 

Helseforetakene er heleide datterselskap av det regionale helseforetaket, og forholder seg til de overordnede strategier og føringer som legges for foretaksgruppen som helhet.  Det er en fordel at styreleder har god kjennskap til regionenes mål, rammer og prioriteringer.  Ordningen legger også i særlig grad til rette for god informasjons- og kunnskapsflyt begge veier, sier han. 

Men Riksrevisjonen påpeker i sin rapport at kunnskapsflyt er mangelvare. Bare halvparten av direktørene mener at de regionale helseforetakene bidrar positivt til å spre for eksempel styringsdata som kan brukes til å sammenligne eget helseforetak med andre. Bare én av fire direktører er delvis enig i at helseforetaket bidrar til å overføre gode erfaringer mellom helseforetakene (se figur 2).

Mer enn halvparten av helseforetakene fikk ifølge Riksrevisjonen ny økonomidirektør i 2007 eller 2008. Nesten halvparten av helseforetakene har også fått ny direktør i perioden 2006–2008. Det er også mange helseforetak som har skiftet både direktør og økonomidirektør i samme periode. 

Dette må skape store utfordringer for helseforetakene med hensyn til å få til nødvendige omstillinger og oppnå god økonomistyring og kostnadskontroll, konkluderer Riksrevisjonen. 

– Siden økonomistyringen er blitt bedre, er det kanskje forsvarlig at styrelederne i år ikke ble skiftet ut av HSØ, men det kan fort bli et vanskelig tema å avklare roller og ansvar mellom et eierforetak og styrer i datterforetak, mener Jan Grundt.

Konserndirektør og styreleder Peder Olsen tror ikke sykehusdirektørene skiftes ut raskere enn andre i sammenlignbare posisjoner. 

 – Det er riktig at foretaksgruppen har hatt stor utskifting av ledere innenfor økonomi, og dette arbeider regionen og foretakene med å forbedre. Det har vist seg at den økonomiske styringen og kontrollen i helseforetakene nå er bedre enn noen gang. Det viser resultatet for 2009, som er minus 157 millioner kroner for vår helseforetaksgruppe. Dette resultatet tilsvarer 0,3 prosent av foretaksgruppens omsetning eller kostnadene ved 24 timers drift i regionen.  På landsbasis viste helseforetakene samlet drift i balanse, påpeker Peder Olsen.

Runddansen

Konserndirektørene i Helse Sør-Øst RHF kan maksimalt være styreleder eller styremedlem i tre helseforetak. De fem konserndirektørene som for tiden er styreledere, har styrelederoppgavene som sin hovedoppgave. De har ikke linjeansvar for større enheter i det regionale helseforetaket. Og de har lært å kjenne hverandre godt etter hvert.

Erik Omdal var konstituert direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS) etter at fusjonen mellom Rikshospitalet, Ullevål og Aker ble vedtatt. Han satt i ti måneder, til Siri Hatlen tok over som ny direktør ved OUS. Hatlen var styreleder i Helse Øst, og var ønsket som styreleder i HSØ, men takket nei da tidligere helseminister Sylvia Brustad ansatte toppsjefen på egen hånd. Etter det gikk Omdal til jobben som direktør ved Vestre Viken. Tidligere viseadministrerende direktør i Helse Øst og styreleder ved Sykehuset Østfold, Steinar Marthinsen, er blitt styreleder for OUS. Han har også vært styreleder ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, holder tett kontakt med sine konserndirektører og styremedlemmer. Mange har fulgt hverandre tett siden helsereformen ble innført i 2001. Markedet for toppsjefer i helse-Norge er kanskje beskjedent, men Mandag Morgens kartlegging viser at helsetoppene ofte «velger hverandre» når viktige verv og stillinger skal fordeles. Og nettverket av «gamle kjente» strekker seg også inn i forvaltningen. I har ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Han har også vært administrerende direktør i Helse Midt-Norge, direktør , administrerende direktør i Helse Sør RHF og hatt ulike lederstillinger ved Det norske Radiumhospital.

Det siste tilskuddet til konsernstaben i HSØ er Stein Are Agledal. Han skal få styrelederansvaret for Psykiatrien i Vestfold HF, som han har ledet i seks år, og Sykehuset Vestfold HF.  

Annonse
Annonse