Annonse

Forbrukslån femdoblet på ti år

Det er god business å låne ut penger uten sikkerhet. En fersk rapport fra analyseselskapet Nova viser at forbrukslån er i sterk vekst. Halvparten av befolkningen i alderen 20-60 år har nå forbrukslån. Nordmenn lånte til sammen nesten 45 milliarder kroner til forbruk og kredittkort i 2009. Det er en fordobling i løpet av de siste seks årene (se figur 1).

Samtidig viser det seg at stadig flere nordmenn ikke makter å betale tilbake sine forbrukslån, og det siste året har banker og kredittselskap opplevd rekordhøye tap på slike lån. Likevel markedsføres de minst like knallhardt som tidligere. Den vanvittige rentemarginen – ti ganger høyere enn for ordinære boliglån – gjør inntjeningen himmelhøy uansett. Et rentetak på forbruks- og kredittkortlån ville stimulert bransjen til å ta det roligere, mener førsteamanuensis Ole Skalpe ved Handelshøyskolen BI.

Etter at finanskrisen rystet verden langt inn i den enkeltes lommebok i 2008, falt veksten av forbrusklån i Norge dramatisk, fra en årlig vekst på mellom 10 og 19 prosent mellom 2004 og 2008, til beskjedne 2,6 prosent i 2009. Samtidig steg andelen misligholdte lån, og finansieringsselskapene kunne melde om store tap på sin forbrukslånsvirksomhet. Likevel, resultatet på bunnlinjen for aktørene i dette markedet er stigende og endte på pene 5,5 prosent i 2009, etter to litt magrere år (se figur 2). Til tross for økende mislighold og høyre tap, tjener ågerfolket gode penger på folk som ønsker seg ny sofa, ny flatskjerm eller en lang utenlandsferie.  Den gjennomsnittelige nettorenten på denne type lån ligger i dag på 11,9 prosent, men enkelte av aktørene opererer med renter på over 30 prosent på noen av sine produkter.  

De fleste som har et kredittkort eller to for å ”sikre seg” dersom uforutsette utgifter skulle dukke opp, opplever ikke problemer knyttet til betaling av slik gjeld. Det er først når du begynner å bruke kredittkortet ukritisk, eller når du tar opp rene forbrukslån, at du må betale dyrt for de lettkjøpte lånene. Forbrukslån gir personer og husholdninger økonomisk fleksibilitet, men prisen er høy.

Det er enslige forsørgere som setter størst pris på forbrukslån. Novas undersøkelse viser at forbrukslån var tre ganger så vanlig blant enslige forsørgere som i befolkningen forøvrig. Undersøkelsen viser også at de som har rene forbrukslån eller bare betaler deler av kredittkortregningen, har større sannsynlighet for å ha betalingsproblemer enn andre. Forbrukslånene skaper betalingsproblemer for økonomisk utsatte grupper, mens de samtidig løser likviditetsutfordringer for grupper med en ordnet økonomi. Tall fra Dun & Bradstreet viser at det er blitt 20.000 flere nordmenn med betalingsanmerkninger i 2010 – en økning på 11 prosent fra 2009. Det er i gruppen unge og single at økningen er størst, og ubetalte kredittkortkrav er den mest vanlige årsaken til anmerkning.   

Avklaring om gjeldsregister

Økningen av antall gjeldsofre har på ny satt i gang en debatt om hvordan man best kan begrense folks tilgang til lettkjøpte, men dyre forbrukslån. I to år har regjeringen, ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ruget på hvorvidt man skal opprette et gjeldsregister i Norge. Etter det Mandag Morgen forstår vil regjeringen ta en avgjørelse før sommeren om hvorvidt de skal gå i gang med et konkret lovforslag om opprettelse av et slikt register.

Den delen av bransjen som opererer i forbrukslånssegmentet, ønsker at det opprettes et sentralt gjeldsregister, der alle borgernes gjeld til enhver tid er registrert og tilgjengelig for banker og finansieringsselskap.

      

– Vi er veldig positive til tanken om å etablere et sentralt gjeldsregister i Norge, sier direktør for Finansieringsselskapenes Forening,  Jan Fredrik Haraldsen. Dermed er han i sak helt på linje med lederen i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, som mener det er svært viktig å rett og slett beskytte folk mot seg selv. – Vi har jobbet for dette i mange år, og vi håper regjeringer tar til fornuften, sier Scheldt. 

BI-forsker Ole Skalpe forstår at mange mener et gjeldsregister vil kunne bidra til en ryddigere lånepolitikk, men er likevel skeptisk til om effekten blir slik man ønsker.

– Det er over ti ganger så høyt mislighold på forbrukslån som på boliglån. Men rentemarginen på forbrukslån er også ti ganger høyere, sier Ole Skalpe. Han er enig i at et gjeldsregister vil gjøre det enklere for aktørene å kredittsjekke kundene.

 – Tilbyderne av forbrukslån vil dermed kunne oppnå enda bedre rentedifferensiering, og således lavere nettotap på utlån.  Et gjeldsregister vil kunne gi økt vekst og lønnsomhet for aktørene. Men flere forbrukslån betyr også flere gjeldsofre og en større belastning på velferdsstaten. Aktørene tjener store penger, mens fellesskapet må ta regningen, sier Skalpe, som mener et gjeldsregister i seg selv ikke vil være nok til å hindre at for mange tar på seg gjeld de ikke makter å betjene. Til det er tilgangen på slike lån for enkel, og markedsføringen for aggressiv.

– Det er dyrt å være fattig. Tilbyderne av forbrukslån bidrar til å opprettholde kraften i dette ordtaket. De tilbyr skyhøye renter på ting folk hverken trenger eller har råd til. Når det går galt, tar inkassoselskapene over det som er igjen av verdier, mens NAV sitter igjen med gjeldsofrene, spissformulerer Skalpe.  

Alternativet er ifølge Skalpe å regulere utlånsmarkedet. Et lovbestemt rentetak på eksempelvis 10-15 prosentpoeng over Norges Banks referanserente (NIBOR), eller begrensninger i inndriving av forbruksgjeld, vil tvinge aktørene til strengere og grundigere kredittvurderinger.

 – Dette vil redusere aktørenes utlån til utsatte grupper med svak økonomi. På den måten vil man sannsynligvis redusere antall gjeldsoffer, uten å måtte innføre et kostbart register som i tillegg vil gå farlig nær grensen for akseptabelt personvern, sier BI-forskeren.

Nei til rentetak

I flere EU-land diskuteres det å innføre rentetak av denne typen for en del låneprodukter. Men forslaget avvises kontant av den norske finansbransjen.

– Prisregulering er det lenge siden vi gikk vekk i fra her i landet. Rentene er markedsbestemt, og slik bør det fortsette å være, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Heller ikke Haraldsen i Finansieringsselskapenes Forening liker tanken på rentetak. – Selv om dette diskuteres i EU, er dette fremmede tanker i de nordiske landene, sier han.

Bent Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen ser gjerne at det innføres et tak på hvor høye renter tilbyderne av forbrukslån kan ta, men har liten tro på at forslaget får gjennomslag.

– Dette forslaget var oppe for noen år siden, ble det avvist blant annet fordi man regnet med at alle ville legge seg på en tilnærmet fast rente helt oppunder taket, sier Scheldt. Et annet argument mot rentetak er at det i dette markedet ofte gis små lån uten sikkerhet. For i det hele tatt å kunne tilby det med en viss inntjening, fordrer det høye renter.

       Finansbransjen har ikke vært samstemt i spørsmålet om et gjeldsregister i Norge. Finansnæringens Hovedorganisasjon har stilt seg tvilende til et slikt register. I dag sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland ”tja”.  Han er skeptisk til nytten av registeret sett opp mot kostnadene. Men hos Oslands kolleger i Finansieringsselskapenes Forening, der de 36 medlemmene i stor grad har forbrukslån og kredittkort som hovedgeskjeft, er de svært opptatt av å få på plass et gjeldsregister. Konkurransen i dette markedet er tøff, og kundene skal ha svar i løpet av minutter. Dessuten er aktørene som har forbrukslån som primærprodukt, gjerne mindre selskap. Norges største bank, DnB Nor, har i sitt eget interne system opplysninger om 1,5 millioner nordmenn, og sitter dermed på sitt eget ”gjeldsregister”. Haraldsen i Finansieringsselskapenes Forening mistenker at det er noe av årsaken til at DnB-systemet ikke er overvettes interesserte i et sentralt gjeldsregister.

– DnBNor har jo informasjon nok om en hel masse kunder selv. Og de ser vel på det som et konkurransefortrinn. Et gjeldsregister der hele bransjen får tilgang, vil øke konkurransen i markedet, noe også kundene vil nyte godt av, selv om noen flere vil få avslag på sine lånesøknader, sier Jan Fredrik Haraldsen.

Langdryg vurdering

Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet bestilte for to år siden en analyse fra professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI om nettopp nytte og kostnader ved opprettelse av et sentralt gjeldsregister i Norge. Ole Skalpe var en av forfatterne bak analysen, som langt på vei konkluderte med at et gjeldsregister ikke var å anbefale, selv om det åpenbart ville være en rekke fordeler ved et slikt register (se tekstboks). 

– Bransjen kan bli mer effektiv.  Mulighetene for økt rentedifferensiering vil gi bedre inntjening. Dette danner i sin tur grunnlag for økt vekst. En ytterligere markedsvekst for forbrukslån vil imidlertid bidra til at flere personer opptar lån som tilslutt bidrar negativ mot den sosialpolitiske målsettingen som var utgangspunktet for registeret. Således er det usikkert om tiltaket samlet sett gir noen sosialpolitiske gevinster. Det er langt mer udiskutabelt at registeret vil være en klar fordel for aktørene i kredittmarkedet, mener Ole Skalpe.

Siden 2008 har BI-folkets rapport vært til vurdering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Saken har også vært ute på høring hos en lang rekke instanser, og høringsfristen i august 2008 er for lengst over. Tidligere barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) varslet i fjor at regjeringen skulle ta en avgjørelse i saken før nyttår, men nå er det etter det Mandag Morgen forstår, sommeren som gjelder. Kanskje.

Statsråd Audun Lysbakkens parti, SV, har tidligere vært knallharde forkjempere for  opprettelse av et slikt register, men i departementet er det ingen som vil si annet enn at ”de jobber med saken”.  Venstre og Høyre har tidligere vært imot opprettelse av et gjeldsregister, hovedsakelig av personvernhensyn. Det dreier seg om å registrere gjelden til alle, selv om det tross alt kun er et fåtall som står i faresonen for å påta seg en uoverkommelig gjeldsbyrde.  Ap og Frp har ikke tatt endelig stilling til forslaget. Dersom departementet ønsker å gå videre, og satse på å innføre et gjeldsregister, vil det innbære å starte arbeidet med et nytt lovforslag om saken.

Lukrativ bransje

Kredittilsynet foretar en kvartalsvis kartlegging av et utvalg selskaper som gir forbrukslån. Forbrukslån omfatter både kortbaserte utlån og andre lån uten sikkerhet. Selskapene i dette markedet tilbyr forskjellige produkter, som for eksempel kredittkort med fast kredittramme og lån uten sikkerhet fra 10.000 til 350.000 kroner. Den effektive renten varierer fra ned mot 8 til over 30 prosent, avhengig av lånets størrelse og tilbakebetalingstid.

Selskapene som operer i dette markedet hadde 45 milliarder utestående i forbrukslån ved utgangen av 2009. Bankenes bruttoutlån til kunder ligger til sammenligning på rundt 2.000 milliarder. Forbrukslån utgjør en liten, men meget lønnsom del av utlånsmarkedet. Mislighold og tapsavsetningene er lave i forhold til rentene som tilbyderne oppnår. Det har vært en klar økning i tap og mislighold av lån, særlig mot slutten av 2008 og i begynnelsen av 2009.  Selskapene har imidlertid klart å øke rentemarginene fordi finanskrisen gav lavere renter og reduserte kostnader på kapital. Konkurransen i dette markedet fungerer slik at en rentenedgang ikke nødvendigvis påvirker rentene på forbrukslånene. Dermed har ikke forbrukslånene hatt samme rentenedgang som resten av lånemarkedet, noe som har økt finansieringsselskapenes inntjening.  

– Netto renteinntekter var 12 prosent for tilbyderne av forbrukslån i 2009. Tilsvarende måltall for banker og kredittforetak var på henholdsvis 1,35 og 0,8 prosent.  Marginene på forbrukslån er dermed 10 ganger høyere enn i utlånsvirksomhet med sikkerhet i formuesobjekter, sier Ole Skalpe. 

Annonse
Annonse