Annonse

Norge scorer høyt på konkurranseevne

Rangeringen fra IMD viser også at en rekke land sliter etter finanskrisen. IMD påpeker at kriteriene som ligger til grunn for rangeringen er sterkt påvirket av de voldsomme endringene i internasjonal økonomi de siste par årene (se tekstboks). Kriterier som vekst i bruttonasjonalprodukt, valutakurser, renter og investeringsvolum har slått svært ulikt ut i ulike land. Norge er et av de landene som kommer godt ut, og rykker faktisk opp flere plasser, fra en 11. plass på fjorårets liste, til en 9. plass i år (se figur 1). En robust økonomi og lav arbeidsledighet er noe av forklaringen. Blant våre nordiske naboland holder Sverige stillingen med verdens sjette beste konkurranseevne, mens Danmark og Finland faller på rangeringen. Finnene dropper fra 9. til 19. plass, mens Danmark – som i flere år og på flere lignende rangeringer, har fremstått som Nordens mest forretningsvennlige med den sterkeste konkurransekraften – har falt fra 5. til 13. plass. Det er særlig en sterk pessimisme i dansk næringsliv og opinion som trekker danskene ned, heter det fra IMD.

Den gule fare                  

Det mest bemerkelsesverdige ved årets IMD-indeks over konkurranseevne er de asiatiske landenes fremmarsj. Fire av de ti øverste landene på listen er asiatiske: Singapore, Hong Kong, Taiwan og Malaysia. Det som er spesielt med IMDs indeks er at den tar opp i seg kriterier som demokrati, hvor stabil og god regjeringen fremstår, miljø og generell livskvalitet for innbyggerne. Dette er blant hovedårsakene til at de nordiske landene gjerne scorer høyt på denne og lignende rangeringer. At flere asiatiske land i nå rykker oppover på rangeringen, kan tyde på at også den demokratiske og velferdsmessige utviklingen er på fremmarsj i Asia. 

Singapore og Hong Kong har sneket seg foran USA på årets liste, selv om forskjellene i «score» er minimale. Tawain og Malaysia, derimot, rykker inn på topp-ti-listen fra henholdsvis 23. og 18. plass i fjor. Også andre asiatiske land gjør det stadig bedre, ifølge IMD. Kina, Sør-Korea, Indonesia og Fillpinene – alle klatrer på listene i forhold til i fjor. 

Den stadig sterkere posisjonen tigerøkonomiene i Asia tar i den globale konkurransen, bør føre til at vestlige land og virksomheter tenker igjennom sine globaliseringsstrategier, mener professor Stéphane Garelli som står bak IMD World Competitiveness Yearbook 2010.

– De asiatiske landene har i mange år vært mulighetenes land for mange europeiske virksomheter. Men nå er disse landene i mye større grad i ferd med å bli reelle konkurrenter, sier Garelli, som mener Vesten blant annet bør overveie om det fortsatt er lønnsomt med den omfattende outsourcingen fra vest til øst. 

– Man kan ikke fortsette å outsource alt mulig uten at det får konsekvenser. Mest ekstremt har dette kommet til uttrykk i Storbritannia, der det stort sett ikke er noe industri igjen, påpeker IMD-professoren.                         

Tyskland er EUs motor

Tyskland leder fortsatt blant de tunge europeiske økonomiene. Selv om landet dropper noen plasser ned, er konkurransekraften fortsatt intakt, og profitterer på en sterk eksportindustri, en eksepsjonelt god infrastruktur og et sterkt økonomisk omdømme. Kreditt- og gjeldskrisen i Sør-Europa har slått ut i full blomst først de siste månedene, og har ikke fått særlige konsekvenser på resultatene for IMD-rangeringen. Spania (36. plass), Portugal (37) og Hellas (46), bør imidlertid alle regne med å falle på listene i løpet av 2010, på grunn av budsjettunderskudd, økende gjeld og svakere eksport. 

– Til syvende og sist vil den europeiske gjeldskrisen være en syretest for euroens troverdighet, hevder IMD. Euroen representerer 28 prosent av verdens valuta, og det eneste positive med en euro i fritt fall er at det kan gi europeisk eksportindustri et løft. IMD påpeker at de sosiale konsekvensene i kjølvannet av finanskrisen gir grunn til langsiktige bekymringer. Arbeidsledigheten har økt sterkt i en lang rekke land, og særlig blant unge mennesker. I Spania er ledigheten blant unge under 25 år nå på 38 prosent – 40-prosentgrensen vil sannsynligvis sprenges i løpet av året.   

Gjeldsspøkelset

IMD har i år analysert konsekvensene av ulike lands offentlige gjeld, en «stresstest for gjeld». Her har de beregnet hvor lang tid det vil ta før det enkelte land kan komme ned på en gjeldsgrad tilsvarende 60 prosent av BNP, som er regnet som et akseptabelt gjeldsnivå. Gjeldskrisen er alvorlig, mener den anerkjente businesskolen. Selv om den «store resesjonen» er over, vil ringvirkningene og konsekvensene av finanskrisen vare lenge. 

IMDs beregninger viser enorme forskjeller for når de ulike landene vil være i stand til å komme ned på et gjeldsnivå under 60 prosent av BNP. Japanerne er de aller verste i klassen – de vil ikke komme ned under 60-grensen før i 2084! Italia sliter også. I 2060 vil deres gjeld være under 60 prosent av BNP, ifølge IMD (se figur 2).

For det er stor forskjell på hvor alvorlig gjelden vil tynge et land. Og da er det ikke bare størrelsen det kommer an på. Like viktig er hvem du skylder penger. Japan, Italia og Belgia har skyhøy offentlig gjeld, men skylder penger til innenlandske, nasjonale institusjoner. Det er penger «de skylder seg selv». Da er det verre med Hellas og Portugal, som i hovedsak har gjeld til utenlandske banker. Andre faktorer som spiller inn på gjeldsbyrdens alvorlighet er hvilken valuta de ulike landene har sin gjeld i. For Island og Storbritannia kan en sterk dollar øke gjeldsproblemene, da brorparten av deres gjeld er i dollar. Hellas og Portugal er «heldigere» stilt, da omkring 75 prosent av deres gjeld er i euro – godt nytt for grekere og portugisere, dårlig nytt for resten av eurosonen. 

– Det er ikke bare størrelsen på gjelden som er avgjørende, men også hvor lang tid det vil ta å tilbakebetale den, og hva slags evne landene har til å betjene sin gjeld. Den offentlige gjelden er alvorlig for mange land. Til slutt vil de mest gjeldstunge nasjonene lide under et stort tap av konkurransekraft og derigjennom lavere levestandard, sier Stéphane Garelli ved IMD.  

Annonse
Annonse