Annonse

Omsorgssatsingen går til unge

Mens politikere debatterer hvem som er flinkest til å bygge sykehjem, og dermed være best på eldreomsorg, forsetter utviklingen innen pleie- og omsorgssektoren i samme retning som den har gjort de siste 30 årene: Det er i hjemmetjenestene veksten skjer – både når det gjelder antall brukere og antall årsverk. Og det er unge brukere under 67 år som har nytt godt av veksten. 

I dag utfører pleie- og omsorgssektoren i Norge 123.000 årsverk. Godt over halvparten av dem jobber i hjemmebaserte tjenester. Siden 1992 har tre fjerdedeler av nettoveksten i de hjemmebaserte tjenestene gått til brukere under 67 år. Antallet yngre brukere er mer enn tredoblet de siste 20 årene – fra 20.000 i 1989 til 66.000 i 2009, viser en rykende fersk rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Statsminister Jens Stoltenberg har lovet massiv satsing på pleie- og omsorgssektoren i årene fram til 2015. Det skal ansettes 12.000 nye innenfor denne sektoren, og alle eldre skal kunne få sykehjemsplass eller omsorgsbolig, har han uttalt gang på gang. Samtidig har regjeringen skrytt av at den allerede har overoppfylt løftene om 10.000 par med hender til pleie- og omsorgssektoren i perioden 2005 – 2009. 

Og regjeringen har grunn til å slå seg på brystet. NIBR-studien viser at det hvert år i perioden 2006 – 2009 ble etablert 4000 ekstra årsverk til pleie- og omsorgssektoren. Men det er fare for at institusjonskaffen setter seg fast i halsen på noen og hver når de leser den ferske analysen på hvor de 16.000 nye årsverkene har havnet: Så å si alle sammen er havnet i hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester, og hendene deres brukes altså til pleie av yngre brukere under 67 år. Siden 2007 har helse- og omsorgssektoren fått 1700 flere eldre brukere over 67 år, mens det er kommet til 11.000 nye yngre brukere. 87 prosent av alle nye brukere av pleie- og omsorgstjenester de siste fire årene er altså under 67 år.

Faktum er at antall eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene i Norge har vært tilnærmet konstant siden 1992. I tillegg er antall sykehjem redusert, selv om netto antall sykehjemsplasser er økt noe. All vekst i antall brukere mellom 1992 og 2007 er skjedd innen de hjemmebaserte tjenester, og den er rettet mot yngre brukere. Denne tendensen har også fortsatt med uforminsket styrke de siste tre årene, viser rapporten fra NIBR. 

– Debatten om sykehjem og eldre som raser i dag, dreier seg om en virkelighet som er 30 år gammel. Det blir feil å snakke om eldreomsorg. Pleie- og omsorg kjenner ingen alder, sier seniorforsker Ivar Brevik ved NIBR. Han har utarbeidet rapporten på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Årelang endring: Pleie- og omsorgssektoren i Norge har endret seg radikalt de siste 30 årene. I 1980 var det drøyt 70.000 årsverk i sektoren. I dag utfører omsorgssektoren 123.000 årsverk. I 1987 var 67,2 prosent av de ansatte tilknyttet en institusjon, mens andelen i åpne/hjemmebaserte tjenester utgjorde 32,8 prosent. I 2007 var forholdet 54 – 46 i hjemmetjenestenes favør (se figur 1).
  • Ung brukereksplosjon: Siden 1992 har hele tre fjerdedeler av nettoveksten i de hjemmebaserte tjenestene gått til brukere under 67 år. Antallet yngre brukere er mer enn tredoblet – fra 20.000 i 1989 til 66.000 i 2009.
  • Psykiske og somatiske lidelser øker mest: Etter at den såkalte HVPU-reformen ble gjennomført på begynnelsen av 1990-tallet, startet en voldsom vekst av yngre brukere i pleie- og omsorgssektoren, som har fortsatt helt fram til i dag, også etter at HVPU-reformen var gjennomført i 1995. I dag er det særlig hjemmebasert omsorg overfor yngre mennesker med psykiske og somatiske lidelser som dominerer (se figur 3).
  • De rødgrønne «best» – Bondevik «verst»: Ser man på veksten i antall årsverk til pleie- og omsorgssektoren, er det tydelig at veksten som sådan er svært konjunkturavhengig. Et annet trekk er at statlige satsinger som HVPU-reformen og Handlingsplan for eldreomsorgen (1998-2001) fører til ekstra årsverkvekst. Lavest vekst hadde man i perioden 2002 – 2005, under den andre borgerlige samarbeidsregjeringen ledet av Kjell Magne Bondevik (se figur 2.)

Omsorgssektoren hjemmebasert

I hver eneste valgkamp reiser politikerne rundt og besøker sykehjem over hele Norge. Da er det de eldre som skal settes på dagsordenen. Men dersom rikspolitikerne skulle fokusert på de daglige omsorgstjenestene som er mest brukt i Norge, burde de heller vært med en hjemmesykepleier på «runden». Det er på hjemmebaserte tjenester veksten innen pleie og omsorg har skjedd de siste 30 årene.

– Andelen eldre som bodde i institusjon var på topp i 1979, sier Ivar Brevik ved NIBR. Siden den gang har institusjonene blitt bygget ned, og man har i stedet satset på hjemmebaserte tjenester.

Problemet for rikspolitikere med valgløfter, er at de som oftest snakker om «eldre» og «sykehjem» når de skal skryte av sin innsats innen pleie- og omsorg. Da bommer de på virkeligheten, og må komme skjevt ut i debatten. Norske kommuner har, med Stortingets velsignelse, bevisst omfordelt midlene til pleie og omsorg fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Og selv om det har blitt flere plasser i omsorgsboliger – tilpassede boliger for eldre, med tilsyn og pleie – viser det seg at dekningsgraden i sykehjem – med døgnkontinuerlig medisinsk pleie og tilsyn – systematisk er bygd ned i årevis. Men det har vært er en villet politikk, som det snakkes lite om i rikspolitikken, men som norske kommuner har gjort fordi de mener det gir det beste tilbudet. 

– Den sterke utbyggingen av syke-hjemmene i 1970-årene gjorde at institusjons-omsorgen dominerte innsatsen fram til 1990. Og forholdet mell-om års-verk i institusjon og hjemmebaserte tjenester var nokså konstant i årene 1980-1990, idet institusjonsomsorgen sto for to tredeler av res-surs-innsatsen målt i årsverk. Men fra 1991 og fram til 1993 skjer det vesentlige endringer. An-delen årsverk i åpen omsorg øker fra 32 prosent i 1990 til 43 prosent i 1993. Dette er en relativ formidabel økning over kort tid. Denne utviklingen, som ble innledet med HVPU-reformen, har fortsatt fram til i dag, forklarer NIBR-forskeren (se tekstboks).

Unge vinnere

Pleie- og omsorgssektoren har vokst kontinuerlig og forholdsvis jevnt og trutt siden 1980. Men veksten de siste 10–15 årene har ikke kommet de eldste brukerne til gode i like stor grad som veksten skulle tilsi. Det er yngre brukere som har fått glede av de økte bevilgningene.  

– Siden 2002 er det kommet svært lite nye ressurser til de eldre, hverken til institusjoner eller de hjemmebaserte tjenestene. Det er de yngre brukerne som har «tatt» dette, sier Brevik. 

I 2007 ble det totalt utført 63.640 årsverk i de kom--m-u-nale hjemmebaserte tjenestene. Av disse gikk 38.000, eller 40 prosent til brukere over 67 år, mens 60 prosent tilfalt brukere under 67 år.

Majoriteten av årsverkene til brukere under 67 år, går med til arbeid med per-soner med somat-iske sykdommer og psykiske lidelser som hoved-årsak til hjelpebehovet. Av de vel 20.000 årsverkene til disse «brukte» personer med somat-iske sykdommer ca. 12. 000 årsverk – eller 60 prosent av kapasiteten. Resten, vel 8.000 årsverk, gikk til brukere med psykiske lidelser som hoved-årsak til hjelpebehovet. 

Ifølge NIBRs beregninger bruker disse to brukergruppene nå til sammen flere årsverk enn ut-viklingshemmede. De ruver i den kommu-nale åpne omsorgen. Og deres andel utgjorde 1/3-del av samlet antall årsverk i de hjemmebaserte tjenestene i 2007.

Veksten i de hjemmebaserte tjenestene har vært spesielt kraftig i perioden 1996-2007, altså etter at HVPU-reformen var gjennom-ført. I løpet av disse 11 årene tilførte kommunene den åpne, hjemmebaserte omsorgen vel 29.000 årsverk. Av disse har 19.530 eller 2/3-deler gått til brukere under 67 år. Og 88 prosent av tilveksten i årsverk til yngre bruk--ere gikk til andre enn utviklingshemmede – personer med somat-iske sykdommer og psykiske lidelser som hovedårsak til hjelpebehovet. Det tilsvarer en sjudobling i løpet av perioden – fra ca. 3000 årsverk i 1995 til 20.330 i 2007.

Også blant brukere over 67 år var det en betydelig økning i denne perioden sett under ett, med 9.600 årsverk. Men samtlige av disse kom i år-ene før 2002, i det alt vesentlige i tilknytning til «Handlings-plan for eldreomsorgen».

Konjunkturstyrt vekst

Det er to strukturelle drivkrefter som er årsaken til den retningen pleie- og omsorgssektoren har hatt de siste 20–30 årene, mener Brevik i NIBR.

–Vekst og utvikling i de kom-mu-nale pleie- og omsorgstjenestene har vært drevet fram i kraft av den generelle økonomiske situasjonen i landet til enhver tid, sier han. Veksten har altså vært svært konjunkturstyrt. 

I tillegg har det kommet perioder med økt vekst grunnet statlige satsinger med påfølgende ekstra midler til kommunene – for eksempel HVPU-reformen, Handlingsplan for eldreomsorgen og statlige bidrag til omsorgsboliger.

– På tvers av opinionens og medienes rop om mer til eldreomsorgen er det tydelig at det er de generelle økonomiske konjunkturene og statlig inn-gri-pen gjennom reformer og handlingsplaner som har drevet fram utviklingen av pleie- og omsorgssektoren, konstaterer Ivar Brevik.

Brevik er imidlertid klar på at norske kommuner fortjener litt anerkjennelse for sin evne og vilje til kon-tinuerlig og ha styrket og innrettet tjenestene sine etter Stortingets ønske om en mer om hjemmebasert omsorgssektor. Kommunene har utnyttet det øko-no-m--iske handlingsrommet som til enhver tid måtte ha vært der til å satse på hjemmebaserte tjenester og gi et tilbud til titusener av nye – og unge – brukere. 

– Kommunene har tenkt nytt ganske lenge, de. Og når 430 kommuner jevnt over går i samme retning gjennom 20 år, kan de jo ikke ha vært helt i tåka alle sammen så lenge. 

Annonse
Annonse