Annonse

Varsler teknologirevolusjon i eldreomsorgen

– Hvorfor har ikke trygghetsalarmer innebygget GPS? Hvorfor virker den ikke over hele Norge? Og hvorfor varsler den ikke helt til noen kommer og hjelper? Teknologien finnes jo allerede? spør en engasjert professor Kåre Hagen under en workshop for norske kommuneledere i Arendal (se figur nederst på siden). Han er til stede for å fortelle om mandatet og arbeidet til det nye Innovasjon- og omsorgsutvalget utvalget som skal «utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte fremtidens omsorgsutfordringer», som det så fint heter. Dersom utvalgsleder Hagen og hans ti utvalgte menn og kvinner ender opp med konkrete forslag i nærheten av det de skisserer for workshop-deltakerne og utdyper overfor Mandag Morgen, står landet foran en spenstig og frisk omsorgsdebatt de kommende årene. 

– Tenk på hvor mye vi har innovert for å klare å leve så lenge som vi gjør i dag, sier utvalgsleder Hagen. Han mener det er et paradoks at vi er redd for konsekvensene av at vi lever lenger, og utfordrer til ny debatt om alderdom og død:

– Vi trenger en revolusjon på omsorgsområdet. Vi søker forgjeves etter evig liv, mens vi i stedet bør legge til rette for en verdig dør og en god alderdom, mener Hagen. Hans utvalg har planer om å nytenke alderdommen og foreslå radikale endringer i hvordan samfunnet legger til rette for at eldre kan leve lenger hjemme i sin egen bolig. 

– Dette arbeidet blir et kjempefint utgangspunkt for kjetteri og nytenkning, konstaterer Hagen. 

– Vi må kvitte oss med begrepet «omsorgstjenester». Vi må se på omsorg som en næring som omsetter for 70 milliarder kroner i året. Og næringsliv og investorer må våge å se de mulighetene som ligger i et slikt marked, sier Hagen. Dersom man bryter noen barrierer for hvordan teknologi og organisering kan brukes annerledes, så vil investorer, kompetanse og kommersielle muligheter følge etter, mener han.

En ny omsorgstruktur krever radikale endringer på flere områder som i dag har en svært statisk og lite fleksibel organisering. 

Kalde fakta

Vi lever lenger og føder færre barn. Den massivt omtalte eldrebølgen vil slå inn over landet med full kraft om 15 år. Innen 2035 vil vi være dobbelt så mange eldre over 80 år. Dette gir en allerede presset omsorgssektor stor utfordringer. Fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at vi kommer til å trenge dobbelt så mange ansatte innen helse og omsorg i fremtiden i forhold til de 120.000 årsverkene som jobber i sektoren i dag. En av konsekvensene ved at vi alle blir eldre, er at vi også høyst sannsynlig vil trenge omsorg i lengre tid (se figur 2). Et annet faktum er at en stor del av omsorgen for våre eldre er familiebasert. Men det er lite trolig at en vanlig norsk familie vil få bedre tid enn i dag til å ta seg av sine gamle foreldre eller besteforeldre i fremtiden. Nok en gang blir konsekvensen et skrikende behov for mer arbeidskraft, derom ikke hele sektorene tenkes om igjen.

– Vi har 15 år på oss før eldrebølgen treffer med full kraft. De årene må vi bruke godt, sier Kåre Hagen. I 1965 jobbet det 10.000 personer innen helse- og omsorg. Antall ansatte har altså eksplodert, og med sine 120.000 ansatte er sektoren nå større enn sykehussektoren. Vi har ikke mulighet til å skaffe de ytterligere 120.000 som skal til for å dekke behovet. Vi må tenke helt nytt. Og vi må tenke mindre på ideologi og fastlåste politiske kjepphester, mener Hagen. – Vi må få frem en debatt om de praktiske løsningene. 

Totninger tenker nytt

På Toten er en barriere muligens i ferd med å brytes. Der har de fem kommunene i Gjøvikregionen (Gjøvik, Nordre- og Søndre Land, Østre- og Vestre Toten) inngått et samarbeid med teknologimiljøet på Raufoss med sikte på å skape innovasjonsprosesser i helse- og omsorgssektoren. Et industrimiljø som er mest kjent for høyteknologiske produkter rettet mot forsvars- og bilindustrien, skal altså bistå trauste Toten-kommuner med å effektivisere pleie- og omsorgssektoren. 

– Vi vet at vi har store utfordringer foran oss når Samhandlingsreformen skal rulles ut over landet om et par år. For å makte å møte disse utfordringene, må vi tenke nytt om hvordan vi prioriterer og bruker våre ressurser. Her tror jeg industrien har mye å bidra med, sier ordfører i Vestre Toten, Stein Knutsen (Ap).

Raufoss-miljøet har vært en av de ledende høyteknologiske frontløperne i norsk næringsliv fra tiden det het Raufoss Ammunisjonsfabrikk  og frem til i dag, med den teknologiske klyngesatsingen i Industriparken og status som NCE-klynge (Norwegian Centres og Expertice).

– Vi har levd sammen med Raufoss-miljøet i 112 år. Det var kanskje på tide å se om vi kunne samarbeide, sier ordfører Stein Knutsen. Men de store teknologiske endringene i kommunal omsorgssektor er ikke det aller første Raufoss-miljøet skal bidra med. Først skal kommunen lære seg den såkalte LEAN-metoden for organisering av omsorgstjenester, og målet med en slik satsing er først og fremst effektivisering og ressursutnyttelse (se tekstboks). 

– Med samhandlingsreformen er dette et felt vi ville vært nødt til å fokusere på og tenke nytt om uansett, sier Knutsen, som regner med at samarbeidet vil bære frukter i form av konkrete tiltak allerede i løpet av høsten. 

Prosjektleder for samarbeidet ved NCE Raufoss, Ottar Henriksen, har stor tro på at industrimiljøet på Raufoss kan bidra til nytenking i kommunal sektor. – Vi har drevet i et sterkt konkurranseutsatt miljø i en årrekke og er blitt gode på å tenke effektivisering og nyskaping. Vi kan selvsagt ikke kopiere industriens metoder direkte over til pleie- og omsorgssektoren, men kommunal sektor kan helt sikkert benytte våre prinsipper for å eliminere arbeid som ikke gir verdi, slik at arbeidshverdagen for den enkelte blir bedre, sier Henriksen.

Det er viktig for et stort industrimiljø å bidra til å utvikle lokalmiljøet til et godt sted å bo og leve i, mener han. – For oss er dette en motivasjon. Samtidig som vi tror vi vil lære mye av samarbeidet vi også, sier prosjektlederen.

Fagtyranniet må brytes

Kåre Hagen og hans utvalgte ønsker å utfordre den tungt politikk- og profesjonsstyrte helse- og omsorgssektoren til å trekke veksler på annen kompetanse enn den rent medisinske og sykepleiefaglige. Frivillig sektor, private ildsjeler i lokalmiljøet og lokalt og regionalt næringsliv bør trekkes inn i utformingen av en ny omsorgssektor. Arkitektur og teknologi får en nøkkelrolle, da målet er at flere eldre skal bo hjemme lenger.

– All omsorg handler ikke om medisinsk behandling, sier Kåre Hagen. For at eldre skal kunne bo hjemme lenger, trenger de gjerne tilsyn og selskap, og de har behov for mental stimulering. Frivillig sektor, friske eldre, mennesker som ikke kan jobbe full tid og ildsjeler i lokalmiljøet kan og vil bidra med selskap og tilsyn av eldre. Men det skjer nesten ikke. Dessuten må boligen tilrettelegges slik at det blir praktisk og enkelt å bo hjemme selv om helsa blir mer skranten.

Hagen mener det bør forskes mer og nytt når det gjelder muligheter for en bedre og tryggere alderdom. Som eksempel trekker han frem at fallulykker i hjemmet utgjør en særdeles stor fare for eldre. Ikke sjelden ender fallulykker med døden eller permanent pleiebehov. I Skottland går 7,9 prosent av helseutgiftene med til å behandle slike fallskader, hevder han. I Norge finnes det ingen samlet oversikt over fallulykker, selv om tematikken er velkjent for alle som jobber med hjemmebasert omsorg.

– Hvorfor brukes det ikke ressurser på å unngå fall? I bilbransjen har de utviklet avanserte airbags. Og i alpinsporten forskes det i dag på drakter som skal dempe effekten av fall i utforbakken. Hvorfor tenker man ikke på å utvikle en pysjamas med innebygget «airbag» for eldre? spør Hagen.

Han vil utfordre både fagmiljøer, næringsliv, politikere og den enkelte borger til en bred debatt om fremtidens omsorg.  Teknologi blir ofte sett på som det motsatte av omsorg, noe som skal fjerne de varme hendene og den personlige nærheten. Det er ikke det som er hensikten, ifølge Hagen-utvalget. Hensikten er å finne løsninger slik at våre mødre og fedre kan bo hjemme lenger og få en mest mulig verdig alderdom. Dessuten - kanskje flere ville foretrukket å vaske seg i en «vaskemaskin for eldre» enn av en ny fremmed person hver dag?

Annonse
Annonse