Annonse

Velgerne ikke klare for krisemedisin

Finansminister Sigbjørn Johnsen karakteriserte i forrige uke statsbudsjettet for «tjue-ølløv» som «stramt». Ikke alle sa seg umiddelbart enig i det, men noen få signaler om at «noe er på gang», viste blant annet endringer i skatteopplegget for pensjonister. De med høyest pensjon, får nå høyere skatt, slik at det – etter regjeringens oppfatning – skal lønne seg bedre for alle pensjonister å jobbe ved siden av etter at man er gått av med pensjon. 

Om vedtaket er fornuftig eller ei, er en ting – det var uansett det enkeltforslaget i statsbudsjettet som skapte mest bølger. Og det viser hva en hver regjering – uansett kulør – vil få å slite med fremover. Premisset er – slik et samlet politikerkorps med statsministeren i spissen har forsøkt å kommunisere i lang tid – nemlig at eldrebølgen og mindre oljeinntekter vil få store konsekvenser fra rundt 2020 og bli en voldsom belastning for de offentlige velferdsbudsjettene, dersom man ikke forbereder seg på tidenes komme i forkant.  

Problemet er at velgerne langt på vei ikke kjøper dette premisset. En meningsmåling analyseselskapet YouGov har gjort for Mandag Morgen i september, viser at et stort flertall av de som har tatt stilling til spørsmål omkring velferdssamfunnets utfordringer vil ha seg frabedt at staten tar tak i tidligere opparbeidede rettigheter som pensjonsalder, eller øker skattene eller egenandeler for helse- og sosialtjenester (se tekstboks og figur).

Den løsningen «folk flest» ser for seg er en kombinasjon av mer privat velferd og økt innsats fra frivillig sektor. Dersom ikke det holder, kan man ta fra Oljefondet. I tillegg mener hele 60 prosent at «innovasjon og ny organisering» av kommunene og velferdstjenestene er veien å gå. 

De ulike respondentene er meget samstemte i sine svar, og det er få forskjeller å spore verken mellom kjønnene, ulike aldersgrupper eller mellom ulike landsdeler. Kvinner er en smule mindre bastante mot skatteøkning enn menn (46 prosent vs 53 prosent). Menn er imidlertid en smule mindre bastante mot økte egenandeler enn kvinner ( 59 prosent vs 62 prosent) Dessuten er menn litt mer for private løsninger og litt mer tilhenger av effektivisering og ny teknologi i omsorgssektoren enn kvinner, men forskjellene er små, og hovedinntrykket er at motstanden mot økte skatter og egenadeler, samt høyere pensjonsalder, er sterk blant «folk flest».

Ikke valgt på dårlige saker

– Det finnes ingen kriseforståelse i den norske befolkningen, sier daglig leder, rådgiver og kommunikasjonsekspert Rune Mørck Wergeland til Mandag Morgen. Han mener norske politikere står foran en enorm kommunikasjonsutfordring når det gjelder å formidle hvorfor det vil være nødvendig å ta noen tøffe grep nå, for å hindre eldrekrise om 10 år.  

– Egentlig er det en ulykke for landet at finanskrisen varte så kort i Norge, for å sette det litt på spissen, sier Mørch Wergeland. – For politikerne er det et dilemma at de dessverre ikke blir valgt på dårlige saker. Jeg mener at Stortinget er ikke reperesentativt nok, verken geografisk eller når det gjelder kompetanse. Dessuten velges representantene i for kort periode. Hadde de sittet i seks år, ville politikerne våget å gjøre flere upopulære, men nødvendige vedtak. 

Mørch Wergeland mener andre land, som for eksempel Sverige, på mange områder står bedre rustet til å møte den kommende eldrebølgen. I Sverige endret de pensjonssystemet for 15 år siden. I Danmark har de gjort det samme.  

– Her i Norge har vi gitt full gass mot fjellveggen. Politikerne bør intensivere massebudskapet om hva det vil bety for den enkelte om vi ikke endrer kurs. De må kommunisere og samtidig innføre lokkepakker som gjør at den enkelte velger å stå lenger i jobb, sier Rune Mørck Wergeland.  

Vil vente med skattedebatten

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) mener en debatt om økte skatter vil komme, men hun vil vente med å ta den. 

– Skattedebatten blir en viktig debatt å ta i tiden fremover fordi vi blir så mange flere eldre. Men jeg tror vi er nødt til å vente med å vurdere skattenivået til vi er oppi en situasjon hvor veldig mange flere skal ha velferdstjenester. Hittil er det ikke stor vekst i antallet som har et stort hjelpebehov, sier Rigmor Aasrud.

I første omgang er den viktigste jobben å få flest mulig i arbeid, mener hun. Det vil nemlig bli bruk for alle ledige hender i tiårene fremover. 

– Ut fra mitt ståsted er det to ting vi må satse på for å stå rustet til å løse velferdsutfordringene fremover. Det ene er at vi er nødt til å ha en så stor andel av befolkningen som mulig i arbeid. Vi må få inn flere i arbeidslivet med nedsatt funksjonsevne og som har restarbeidsevne, og vi kan ikke ha så mange sykmeldte. Det er det aller, aller viktigste. Det andre er at vi må fornye offentlig sektor og ta i bruk nye hjelpemidler, blant annet utnytte de mulighetene som ligger i elektroniske hjelpemidler. Skattedirektoratet har spart hundrevis av årsverk på denne måten, og slikt må vi gjøre mer av for å frigjøre arbeidskraft, sier fornyingsstatsråden. 

Annonse
Annonse