Annonse

Vil gi dagpenger under utdanning

Av de 360.000 i Norge som Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer som personer med «vedvarende lav inntekt», utgjør innvandrere 26, 9 prosent. Det dreier seg om husholdninger med mindre enn 269.000 kroner i inntekt, eller enslige som ikke har mer enn 161.000 å klare seg på i året (se figur 1).

Lav utdanning, liten formell arbeidskompetanse og høy arbeidsledighet er hovedårsaken til at innvandrere utgjør en så stor andel av denne statistikken. De siste tallene fra SSB viser at den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere bosatt i Norge gikk opp fra 6,5 prosent i februar 2009 til 7,9 prosent i februar 2010. I resten av befolkningen gikk den registrerte ledigheten opp fra 2,1 til 2,5 prosent. SSB har beregnet at arbeidsledigheten blant innvandrere vil øke de neste to årene (se figur 2).

Sist uke la det såkalte Østberg-utvalget frem sin rapport, «Mangfold og mestring», som tar for seg flerspråklige barn, unge og voksne i det norske opplæringssystemet. Mandatet var å foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for flerspråklige og anbefale forbedringer og nye tiltak. Utvalget har gjennomgått tilbud i alt fra barnehage til høyere utdanning, og kommer med en lang rekke anbefalinger. Når det gjelder tiltak for å få flere innvandrere i jobb, etterlyser utvalgets leder, rektor Sissel Østberg ved Høyskolen i Oslo, et voksenopplæringsløft.

– Det norske voksenopplæringstilbudet er for firkantet, sier Østberg. Hun mener det er på tide å tenke nytt, og foreta til dels radikale endringer i hvordan voksenopplæringen organiseres, utføreres og finansieres. 

– Mange innvandrere har ikke mulighet til å ta opp lån for å ta utdanning i voksen alder. Da må vi tenke nytt, for eksempel ved å tilby fagutdanning til arbeidsledige på dagpenger. Det kan vise seg å bli en god investering, sier hun.

  Ufordringen fremover er todelt når det gjelder å få økt sysselsetting blant innvandrere, mener forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning, (ISF) som i flere år har jobbet med minoritetsgrupper og integrering.

– Vi må få innvandrergutta til å ta utdanning, mens vi må få jentene til å bruke den, sier han. 

Rogstad peker på en undersøkelse en av hans kolleger ved IFS har foretatt, som viser at innvandrere ofte kan ha en lettere vei til arbeidslivet gjennom midlertidig arbeid. Kristine von Simsons undersøkelse fra 2009, viser at mer enn halvparten av de innvandrerne som fikk arbeid gjennom et vikarbyrå, fikk fast jobb etter endt oppdrag. Dessuten viste undersøkelsen at arbeidsledige innvandrere som valgte vikarbransjen, var ledige i kortere tid enn de som kun var interessert i å søke fast jobb.

Kompetanse er det mest sentrale stikkord for at innvandrere lettere skal komme i jobb. Østberg-utvalget og annen nyere forskning viser at det er behov for radikal nytenkning:

  • Det pedagogiske innholdet må endres: Organiseringen av norsk voksenopplæring er gammeldags og firkantet. Det pedagogiske tilbudet er ikke tilpasset voksne arbeidssøkere, og kvaliteten er altfor ulik i forskjellige deler av landet. 
  • Nye finansieringsordninger: Det er behov for radikale endringer når det gjelder finansiering av voksenopplæringstilbudet. Det tradisjonelle skillet mellom utdanning/studielån og arbeidssøker/dagpenger må mykes opp. 
  • Erfaring gir resultater: Mange innvandrere slipper ikke til i arbeidslivet fordi de ikke har formell kompetanse å vise frem. Vikarbyråbransjen kan vise til gode resultater der innvandrervikarer i like stor grad som etniske nordmenn ender opp med fast jobb etter å ha vært vikar.

Opplæringen er gammeldags

Østberg-utvalget peker på at få innvandrere kjenner til hvilke rettigheter til opplæring de har, og at kommunenes tilbud om ulike typer voksenopplæring for innvandrere er svært forskjellig, både når det gjelder kvalitet og innhold. Verken når det gjelder grunnopplæring eller videregående opplæring får elevene det tilbudet de har krav på, heter det i utvalgsrapporten, som blant annet viser til rapporter fra Riksrevisjonen i sin dokumentasjon. Det er behov for et enhetlig regelverk for hele landet, heter det.

– Voksenopplæringstilbudet i Norge har store mangler, og det er store variasjoner i de ulike kommunene og fylkeskommunene, sier Sissel Østberg. Hun mener innholdet og pedagogikken i opplæringstilbudet må endres, da det er gammeldags og lite tilpasset arbeidslivets realiteter.

– Pedagogikken er ikke tilpasset voksnes behov. Vi trenger mer fleksible systemer, mener Østberg. Hun og hennes utvalg peker blant annet på at man må tilpasse tilbudet mer etter hvilke behov elevene og arbeidslivet har: Man bør tilby en formell fagutdanning hvis det er det som trengs, eller opplæring i bedrift dersom det er mest hensiktsmessig. 

Tenk nytt om finansieringen

Det er for tette skott mellom NAVs arbeidsmarkedstiltak (AMO-kurs), skoleverket og Statens lånekasse for utdanning, mener Østberg-utvalget, som foreslår at det bør være mulig å ta formell fagopplæring samtidig som man mottar dagpenger. En slik tankegang bryter med den tradisjonelle praksisen, der man enten er under utdanning, og må finansiere studier og skolegang gjennom Lånekassen, eller så er man arbeidssøker, mottar dagpenger og kurstilbud fra NAV. 

– Det er et radikalt forslag å tillate at dagpenger finansierer formell utdanning, men jeg tror det er nødvendig å tenke nytt. Mange voksne innvandrere har ikke mulighet til å ta opp studielån, og dermed mister de sjansen til mer skolegang, sier Sissel Østberg.  Hun mener det blir for firkantet å tenke at noen «enten hører til under Lånekassen» eller er «NAVs ansvar». Utvalgsrapporten peker i sin argumentasjon på at et stort antall innvandrere som tar opp studielån i voksen alder – 20 prosent av dem – ender opp med inkassokrav mot seg.

Andre land har mer sjenerøse ordninger for finansiering av livsopphold under utdanning enn Norge, heter det i utvalgets rapport. Både Sverige, Danmark og Storbritannia har ordninger der arbeidsledige får veiledning og tilbud om kurs og utdanning samtidig som de mottar dagpenger eller annen lønnskompensasjon. 

Kompetanse avgjørende

Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning er overbevist om at innvandrere har mye høyere kompetanse enn det de ofte får vist frem.

– Norge klarer ikke å realisere talentet sitt godt nok. Innvandrere har kompetanse som Norge har behov for. Og det er viktig at vi utnytter kompetansen og har fokus på den når vi ønsker å ansette flere med minoritetsbakgrunn, sier han. Problemet er at vi ikke klarer å identifisere og utnytte kompetansen. 

Rogstad mener vissheten om den kommende eldrebølgen vil gjøre oss avhengige av arbeidsvillige innvandrere. 

– Fremtidens omsorgsoppgaver er særlig avhengig av flere hender. Noen må sørge for at våre eldre får mat. Noen må re opp sengene deres. Denne utfordringen er ikke lett for Norge å kjøpe seg ut av. Derfor må vi sørge for å utnytte kompetansen til innvandrerne bedre, sier han. 

Problemstillingen om manglende kompetanse, er ikke ny. Regjeringen har nylig satt i gang flere prøveprosjekt for grupper uten formell kompetanse og utdanning via NAV og utvalgte fylkeskommuner. Prosjektet skal søke å benytte arbeidsmarkedstiltak mye mer målrettet mot yrkesopplæring og formell kompetansebygging enn hva som er vanlig. 

I Oslo kommune har dette medført at språkopplæringsprosjektet «Krafttak for norskopplæring» nå skal videreutvikles til også å gjelde fagopplæring i kombinasjon med norskopplæringen. Målet er at flere innvandrerkvinner skal ta jobb i helse- og omsorgssektoren. Prosjektet er langt på vei i tråd med Østberg-utvalgets anbefalinger. Også i Finmark, Oppland og Sogn- og Fjordane er det satt i gang lignende prosjekter, alle delfinansiert av Kunnskapsdepartementet. Hensikten er å sikre at arbeidssøkere får et helhetlig og tilpasset opplæringstilbud som fører frem til et fag- eller svennebrev, uavhengig av om opplæringen skjer via NAV/AMO eller i fylkeskommunal regi.  

Praksis gull verdt

Vikarbyråene er en bransje der innvandrere lettere får sjansen til å slippe til enn i andre deler av arbeidslivet. Bemanningsbyråenes evige jakt på arbeidskraft har gjort mange av dem «fargeblinde». I Manpower er de svært bevisst på at kulturell bakgrunn, hudfarge og navn ikke spiller noen som helst rolle når vikarstillinger skal bemannes.

– Hos oss er det kun ett kriterium som gjelder, og det er kompetanse og egnethet, sier konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower Norge. Hun mener arbeid som vikar er et viktig springbrett til fast jobb, også for innvand-rere. 

–130 nasjonaliteter jobber hos oss. Og en tredel av alle våre vikarer får tilbud om fast jobb etter endt vikarperiode. Det er klart det er et springbrett for mange, sier Brath, som mener norsk næringsliv er blitt mye bedre til å ansette personer med innvandrerbakgrunn de siste årene, selv om det fortsatt finnes bedrifter med en noe skeptisk holdning.

 Maalfrid Brath har følgende fem råd til norske arbeidsgivere som vurderer å ansette personer med innvandrerbakgrunn i sin bedrift:

  • Kompetanse: Vær sikker på at kompetansen og utdanningen er godkjent i Norge. Det er kompetansen som er den viktigste egenskapen ved enhver ansettelse.
  • Forberedelse: Bruk tid på å forberede kandidatene på hva slags miljø og hvilke forventninger som gjelder på deres nye arbeidsplass.
  • Språk: Vær sikker på at kandidaten behersker det språket som er nødvendig. Mange steder klarer man seg med engelsk, mens det – for eksempel på arbeidsplasser med mange sikkerhetsrutiner – kan være en betingelse at man behersker norsk. 
  • Sosiale arenaer: Sørg for at nyansatte med innvandrerbakgrunn også blir deltakere på sosiale arenaer. Da lærer man språket bedre, og man blir kjent på en annen måte. Integrering handler ikke bare om jobb.
  • Holdninger: Hvilke holdninger er det til innvandrere som kolleger ute i bedriften? Avklar forventningene på alle nivåer og sørg for at det er en gjensidig forståelse for at noen har ulik kulturell bakgrunn. Det hjelper lite at ledelsen har gode intensjoner hvis arbeidskollegene er skeptiske.  
Annonse
Annonse