Annonse
kontor.jpg
Skal man være kreativ, må omgivelsene sørge for at kroppen din produserer ny atferd, og det gjør den ikke dersom omgivelsene dine er like hele tida, skriver vår blogger Rolf Lindgren.

Hvorfor Norge ikke er innovativt

Innovasjon Norge er ikke innovative, nordmenn «har» ikke evne til innovasjon, og Norge er i forhold til EU på bunn på innovasjon og på topp på andel av befolkningen på trygd og offentlig ansatte. 

Jeg håper leseren tilgir at det blir litt tekst denne gangen. Først tenkte jeg å skrive litt om hva forskningen sier om hvordan mennesker blir innovative. Dernest litt om hvilke føringer i Norge som demper eller fjerner innovasjon (Blant disse er kontorlandskap, TQM og ISO 9000).

Hva forskningen sier om hvordan mennesker blir innovative

Det finnes pittelittegrann litteratur om innovasjon som faktisk er forskningsbasert. Flesteparten av den litteraturen jeg har sett tar utgangspunkt i en ide om hva som fører til innovasjon, men selve ideen er gjerne ikke testet. Så man begynner med en påstand og går videre fra den. Et hederlig unntak er forskningen som B.F. Skinner og Robert Epstein gjorde på Harvard fra 1970 til 1990. Der utførte de utallige eksperimenter, delvis på duer, delvis på mennesker, for å avdekke hva man kunne gjøre med omgivelsene for å skape ny atferd.

Atferd er kreativ dersom den løser problemer mer effektivt enn tidligere atferd. For å få til dette, må man finne metoder for at organismer utvikler ny atferd raskt. Dette skulle man tro var vanskielig, og det er det da også. Det første spede gjennobruddet kom da Skinner og Epstein lærte duer å bli kreative. Da de fikk til det, var det lenge siden de hadde lært duer å spille ping-pong, styre bomber, og å lese.

Problemet med kreativitet er å få folk til å gjøre ting de ikke har gjort før. Det er mulig å belønne frem eksisterende atferd - men hvordan belønner man fram ikke-eksisterende atferd? Er ikke det selvmotsigende? Det viste seg, eksperimentelt, å ikke være det – det er mulig å belønne fram ny atferd ved å belønne duer hver gang de gjør ting de ikke har gjort før. Det krever laboratoriemessig kontroll, men kunnskapene om hvilke faktorer i omgivelsene som fører til kreativitet ga ny innsikt. Kreative mennesker gjør intuitivt ting alle kan lære seg. Og hvilke ting er så det?

1. Fangst

En idé er ikke i hodet ditt lang tid ad gangen – maks 20 sekunder. For hver god idé du ta vare på, går de fleste deg hus forbi. Kreative mennesker noterer ideene sine med en gang de får dem. I våre dager når alle har iPad eller i det minste en mobiltelefon som kan ta imot notater, burde ikke dette være noe problem lenger. Den største utfordringen er faktisk å forstå hvor mange smarte ideer man faktisk får i løpet av en dag, og hvor mange av dem som forsvinner, slik at man tar seg bryet med å notere dem der og da. Ikke tro at du husker den, uansett hvor klar den er i hodet ditt akkurat i det du får den – om tjue sekunder har du glemt både hva den var, hvor god den var, og hvor lett du trodde den var å huske.

2. Utfordring

Mennesker blir automatisk kreative når de tvinges til å gjøre ting på nye måter. Dette er vi kjent med – vi er aldri så kreative som når vi må gjøre noe vi ikke liker, og gjør alt mulig annet rart for å slippe å gjøre dét. Kroppen vår genererer atferd hele tida – vanligvis automatisk og uten at vi legger merke til det. Det er når vi blir hindret i daglige rutiner at vi spontant gjør ting på andre måter enn før. Er ei dør stengt, prøver vi å åpne den. Vi prøver å finne nøkkelen, vi prøver om døra har slått seg, og når alle alternativer er utprøvd, da får vi panikk eller blir kreative. De intuitive kreative får ikke panikk, eller klarer å kontrollere den, slik at de blir vâr de alternativene kroppen skaper. Dette finnes det øvelser som man kan trene seg opp i.

3. Utvidelse

Skal man generere ny atferd, må man ha mye eksisterende atferd å ta av. Steve Jobs er blitt legendarisk for en tale han holdt til studentene i Stanford hvor han poengterte at noe av det som reddet Apple var ting han hadde lært seg som han aldri hadde trodd han kom til å få bruk for. Grunnen til at du kan velge mellom mange fonter i dokumentet ditt er at Steve Jobs tok et kurs i kalligrafi etter at han hadde droppet ut av college. Det reddet også Apple, i og med at forlagene begynte å bruke datamaskinene deres for å redusere utgifter. I Norge er vi glade i å le av Erasmus Montanus, som hadde vært så dum å lære seg ting bønder ikke hadde bruk for.

Kreativitet handler om å sette sammen det du alt kan på nye måter. Jo mer du alt kan, desto bedre, og fra jo flere domener, desto bedre.

Dette er det redegjort grundig for i Robert Epsteins Cognition, Creativity and Behavior, og mer kortfattet i Generativity Today. Det finnes massevis av bøker og kurs der ute av mennesker som har vært kreative og som har forsøkt å finne ut hva de selv gjorde mens de var kreative. Akkurat dette skiller seg ut fordi det faktisk dreier seg om en empirisk begrunnet teori. Derfor har jeg lite tro på det som finnes av kurs der ute. Det er begrenset nytte i å snakke om kreativitet sammen med mennesker som har lyst til å være kreative. Det koker ned til faglighet: Det er en ubetinget fordel i å faktisk vite hva man gjør heller enn å gjette.

4. Omgivelser

Skal man være kreativ, må omgivelsene sørge for at kroppen din produserer ny atferd, og det gjør den ikke dersom omgivelsene dine er like hele tida. Ommøbler kontoret ditt ofte (eller skift kontor!), bruk én datamaskin for produksjon og én for innovasjon, reis, bruk forskjellige måter å komme til jobb.

Personlighet

Vi vet at enkelte personligheter lettere tar til seg kreativitet enn andre. De som skårer lavt på faktor III og høyt på faktor V (openness to experience/kultur) på de fem store personlighetsfaktorne er naturlig kreative, men de kan bli slått av de som er høye på faktor III når de lærer seg trickene. Kreativitet handler om å være disiplinert og å produsere, men må være disiplinert på riktig måte. De fire faktorene over går det an å systematisere og å trene seg i, og da er et faktisk en fordel å være disiplinert heller enn spontant.

Kontorlandskap, TQM og ISO 9000 og Norge

Den oppvakte leser har tatt poenget nå, men kanskje har du hoppet helt hit for å få argumentene. Så her er de.

Skal du være kreativ, så må omgivelsene dine ha rom for at du noterer deg ideer med en gang du får dem, at du tar på deg oppgaver du ikke uten videre mestrer, at du lærer deg ting som ikke står på utviklingsplanen din, og at du kan forandre omgivelsene dine regelmessig.

I et ISO-9000 regulert kontorlandskap er kreativitet regulert vekk. Du kan ikke være et individ i et kontorlandskap, da forstyrrer du de andre. ISO 9000/TQM pålegger deg å gjøre ting på samme dokumenterte måte som før (bare litt bedre hver gang). Og Norge – det er ikke noe galt i at det finnes sikkerhetsnett som fanger opp de fleste. Men vi lærer fra vi er små at vi ikke trenger å være kreative, for alt ordner seg for oss.

Vi mangler kultur for å bli utfordret. Vi mangler kultur for å ta vare på ideene våre. Vi mangler kultur for å lære ting vi ikke har bruk for. Vi mangler kultur for forandring.

Alt dette er mulig å gjøre noe med. Men lett er det ikke. Det er inngrodd i kulturen vår.

Linker

Duer som spiller ping-pong.

Duer som kan styre bomber.

Duer som kan lese.

Steve Jobs om å kunne unyttige ting.

Et annet syn på Erasmus Montanus.

Cognition, Creativity and Behavior.

Generativity Today.

De fem store personlighetsfaktorne.

Vi trenger ikke være kreative, for alt ordner seg for oss.

Annonse
Annonse