Mer tog gir liten CO2-effekt for varetransport

Publisert: 16. januar 2011 kl 16.20
Oppdatert: 4. desember 2014 kl 14.45

– Denne regjeringen satser på jernbane, gjentok samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) i på Lerchendalkonferansen i Trondheim sist uke.

Selv om jernbane løftes frem som en løsning på økende transportutfordringer i de fleste land, er sannheten at med dagens modeller for samfunnsøkonomisk lønnsomhet – og med de forutsetninger som legges til grunn i disse modellene – er lastebiler en bedre løsning, også på lang sikt.

Det mener i alle fall Jardar Andersen fra transportøkonomisk Institutt (TØI). Han har undersøkt klimagevinsten av å legge om større deler av norsk godstransport fra bil til bane. Resultatene er nedslående for togentusiastene: 

Ved å ta utgangspunkt i prognosene for utviklingen av godstrafikk mellom de store byene frem til 2020 og se på forskjellene i utslippsintensitet mellom lastebiler og tog, finner TØI at reduksjonen i CO2-utslipp antakelig kan ligge på mellom 50.000 og 90.000 tonn per år. Dette utgjør kun 0,5 prosent av utslippene fra transportsektoren, og 0,15 prosent av de totale utslippene i Norge (se figur).

Riktignok er tog mer miljøvennlig enn lastebil, og varer blir i stor grad fraktet med bil langs veiene, så potensialet skulle i teorien være stort. Men på grunn av transportnæringens struktur – basert på sentrale lager og omlastingssentraler i nærheten av havnene med manglende bindeledd til jernbane – vil ikke de store omleggingsinvesteringene bli lønnsomme for samfunnet. Så lenge karbonprisen ligger på dagens nivå, som er rundt 113 kroner per tonn CO2, koster det ikke mer enn ti millioner kroner for å kjøpe klimakvoter til å avsette 90.000 tonn CO2.

Innovative trailersjåfører

Likevel kan utslippene reduseres. Tungbiltransport er nemlig i ferd med å bli mer miljøvennlig, uten at det legges om til elektrisk kraft. Næringen er for lengst engasjert i storstilt miljøinnovasjon og har funnet frem til flere nye løsninger.

Saken fortsetter under annonsen

Alan McKinnon er professor i logistikk ved Heriot-Watt Universitetet i Skottland. I artikkelen «Innovation in road transport» legger han frem de viktigste formene for innovasjon innen biltransporten i dag.

«Selskaper i denne sektoren har alltid vært under stort økonomisk, miljømessig og sosialt press, noe som har gjort bransjen god på å ta i bruk nye ideer. Nesten ingen andre industrier er i så intens konkurranse eller har en så utstrakt miljøpåvirkning», hevder professor McKinnon. Som et resultat av dette er produktiviteten i bransjen (uttrykt ved tonnkilometer per kjøretøy per år) fem ganger høyere i dag enn i 1960. I tillegg har gjennomsnittlige utslipp av miljøgifter som NOx og PM10 per tonnkilometer gått ned med rundt 70 prosent siden 1990.

Innovasjon innen tungbiltransport kan deles inn i fem kategorier:

  • Kjøretøyspesifikk: Innovasjon av designet og utstyret av lastebilene.
  • Flåtestyring: Kontrollen og planleggingen av bilflåten.
  • Nettverksbasert: Omhandler styring infrastrukturen på og langs veiene.
  • Godsstyring: Omhandler lasting og lossing.
  • Logistikksystemer: Samspillet mellom veitransporten og andre logistiske aktiviteter som lagerstyring.

McKinnon mener biltransporten har vært gjennom flere bølger med viktige endringer, men at de viktigste hittil har vært av teknisk karakter eller relatert til ledelse. Bransjen står nå foran en ny endringsbølge, denne gangen for systemene rundt bilen.

En viktig aktør for innovasjon i transportbransjen er ITS Norge. ITS står for ikt i transportsektoren, og organisasjonen jobber for å skape mer intelligente transportsystemer med mindre utslipp og uten nødvendigvis å bytte til mer miljøvennlig drivstoff eller mer energieffektive motorer.

– Vi har flere prosjekter som har potensial til å kutte utslippene fra transportsektoren, sier daglig leder Trond Hovland i ITS Norge.

Saken fortsetter under annonsen

– I et prosjekt har vi sett på hvordan luftfart bruker sine slottider for å maksimere trafikkflyten ved å minimere tiden flyene står inne på hver gate, sier Hovland. Slot-tid er det tidspunktet hvor en gitt flymaskin er forventet å ta av fra rullebanen. Har flygeren fått utdelt slottid, skal han eller hun være klar for avgang når klokken er slagen. 

– Dersom lastebiler møtes av et lager der all lasting og lossing allerede er klart ved ankomst, reduseres antall start og stopp per bil. Her ligger det en stor klimagevinst fordi utslippene øker markant hver gang en trailer starter opp og akselererer, sier Hovland.

I tillegg jobbes det med å optimalisere ruter og tidspunkt for kjøring slik at man unngår dødtid i rushtrafikk der motoren står på tomgang. I spiss for prosjektet står Sintef, men flere aktører fra bransjen er også med på utviklingen, blant andre Bring, Green Cargo, Trondheim og Oslo Havn.

 Prosjekter som antakelig ligger rundt fem år frem i tid kan redusere utslippene enda mer. Dersom man åpner for mer intelligent styring av trafikklysene, kan også det bidra til å redusere antall forurensende oppstarter og stopp per kjøretur for tungbiltrafikken. 

 Et annet ITS-prosjekt ser blant annet på muligheten for lastebiler til å kjøre i kollektivfeltet. Det må fortsatt en lovendring til før dette kan realiseres, men gevinstene kan også her være betydelige.

– Vi vet at det finnes stemmer i Vegvesenet som ser positivt på å se på nye måter å gjøre ting på, men det fordrer at vi høster mer erfaring og at ideene blir akseptert og forstått før de kan bli realisert, sier Hovland.

Også logistikkselskapet Tollpost Globe satser på å utvikle mer miljøvennlig godstransport på norske veier. De har utviklet en grønn kalkulator som gir kundene en mulighet til å kalkulere miljøkonsekvensene av transporten de har bestilt ned til minste dioksid. Selskapet deltar i forskningsprosjektet Grønn godstransport sammen med blant andre Sintef, Vegvesenet, Jernbaneverket og Lastebileierne for å utvikle et felles beregningsgrunnlag. Og for å få grep på det store bildet er Tollpost Globe også engasjert i utviklingen av større scenarioer som ser nærmere på hva som skjer med utslippene dersom man velger andre transportløsninger enn i dag.

Saken fortsetter under annonsen