Annonse

Island krever lik rett til fiske rundt Svalbard

Mandag Morgen skrev i nr 21, 2012 om hvordan Fiskebåtredernes forbund med støtte fra Fiskeri- og kystdepartementet krever at Miljøverndepartementet åpner vernesonen rundt Svalbard for tråling etter torsk og hyse. Dette er i dag forbudt fordi bunntrål og skrape kan skade havbunnen. De norske fiskerne har imidlertid allerede rett til å fiske etter reker i vernesonen. 

Nå viser det seg at kravet om torsketråling kan åpne en Pandoras eske for de norske fiskebåtrederne. Med Svalbardtraktaten (se egen sak og figur) i hånd krever nemlig islendingene de samme rettighetene som nordmenn. Traktaten sier at alle land som undertegner den skal likebehandles i forhold til det å utnytte Svalbards ressurser.

– Slik vi ser det gjelder Svalbardtraktaten i hele området ut til 200 nautiske mil. Hvis Norge ikke anerkjenner dette burde islandske myndigheter bringe saken inn for den internasjonale straffedomstolen i Haag for å løse denne saken gang for alle, sier Friðrik J. Arngrímsson i IslandLandssamband íslenskra útvegsmanna (Føderasjonen av islandske fiskebåtredere). 

Ifølge juridisk kompetanse på området kan det faktisk hende at islendingene får medhold i Haag. I alle fall innenfor den norske vernesonen på 12 nautiske mil hvor det for øyeblikket er tillatt for nordmenn å fiske etter reker. Men hvor norske fiskere altså krever også å få tråle etter torsk og hyse. 

– Jeg er uenig i forestillingen om at Svalbardtraktaten regulerer farvannet helt ut til 200 nautiske mil. I selve traktatteksten er det nevnt territorialfarvann som den gangen hadde en grense på 4 nautiske mil. Norske myndigheter har senere utvidet territorialfarvannet til å gjelde ut til 12 nautiske mil og da må likebehandlingen gjelde også der. Hvis islendingene vil ha lik rett til rekefiske innenfor 12 nautiske mil, vi de få det, sier professor i juss Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø.   

Ørebech tror norske myndigheter vil kunne komme til å snakke om historisk bruk som argument for å stenge ute andre nasjoner.

– Dette argumentet halter, og vil neppe vinne frem internasjonalt. Islendingene kan bruke Haag-domstolen som brekkstang i forhandlinger. Er nordmennene for steile kan saken havne nettopp der. Alternativt kan Norge oppnå likebehandling ved å stenge hele vernesonen for fiske, også for nordmenn, sier han. 

Ørebech har i Mandag Morgen allerede advart mot den situasjonen som kan oppstå dersom norske myndigheter velger å åpne vernesonen for tråling etter torsk og hyse. 

– Slik vi ser det, er situasjonen Ørebech advarer mot allerede her. Det eneste legitime grunnlaget for en eksklusiv økonomisk sone rundt Svalbard er Svalbardtraktaten, sier Friðrik J. Arngrímsson

Her får islendingene motbør fra sine norske kolleger i Fiskebåtredernes forbund (Fiskebåt).

– Havretten har utviklet seg siden 1920 da traktaten ble skrevet og fisket i havet i utgangspunktet var fritt over det meste av verden. Vernesonen ble innført for over 30 år siden og det har blitt færre og færre som har utfordret norsk suverenitet. Det rettslige grunnlaget for vernesonen er styrket, noe også den norske håndhevelsen av regler viser, sier Tor Are Vaskinn i Fiskebåt. 

Om den konkrete saken vedrørende lik rett til reketråling i vernesonen sier Vaskinn: 

– Islands historiske rettigheter er svake og ett fartøy er tildelt 70 fiskedøgn i vernesonen eller territorialfarvannet. Reguleringsmessig er det ingen forskjell innenfor eller utenfor territorialfarvannet utenom 100 meters grensen innenfor, sier han med referanse til dypet fisket er tillatt å foregå på. 

Norske fiskebåtredere oppfatter det slik at islendingene nå prøver å presse seg til nye fiskekvoter i farvann hvor de ikke har historiske rettigheter.

– Island presset seg til andeler der de ikke har fisket tidligere i Smutthullet. Smutthullkvoten fikk de for å akseptere forvaltningsregimet i Barentshavet. Det er dessverre symptomatisk for Island at de i neste omgang forsøker å presse seg til ytterligere kvote. Fiskebåt gikk i mot å tildele Island Smutthullkvote og vi mener denne saken viser at det eneste som nytter i forhold til Island i fiskerispørsmål vil være å sette hardt mot hardt, sier Vaskinn og fortsetter:

– Det er tildelt en 3. landskvote av torsk i Svalbardsonen som fordeles på land med historiske rettigheter i fiske. Island har ikke fisket der før utvidelsen av vernsonen til 200 mil og har derfor ingen slike rettigheter, og får heller ikke kvote. Dette er i tråd med gjeldende havrett, som for øvrig Island stod i bresjen for å kjempe frem gjennom torskekrigene med Storbritannia, sier han.

Uansett: Islendingene føler seg kraftig forskjellsbehandlet og ønsker å kreve sin rett.  Samtidig sitter miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) og skal avgjøre om norske fiskere skal få fiske med bunntrål og skrape etter torsk og hyse i vernesonen eller ikke. Hittil har han ikke ønsket å åpne vernesonen for torsketråling, men trolig er det duket for et oppgjør på kammerset mellom ham og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) om saken.  

Kan spørsmålet om man ved åpning for torsketråling også må slippe til islendingene få saken til å vippe i Solhjell og SVs favør?  Det er allerede knyttet spenning til hva som skjer i det øyeblikket islendingene krever likebehandling i forhold til rekefisket som i dag skjer i og utenfor vernesonen. 

– 12-milsgrensen har ingen relevans i denne sammenhengen. Slik vi ser det burde våre båter ha de samme rettighetene som norske til å fiske reker rundt Svalbard helt ut til 200 nautiske mi., sier Friðrik J. Arngrímsson i Føderasjonen av islandske fiskebåtredere.

Annonse
Annonse