Annonse

Skulle forsvaret stanset Breivik 22/7?

Forrige uke kom nyheten om at Politihøgskolen og Forsvarets høgskole i fellesskap skal innføre studiet «Nasjonal beredskap og krisehåndtering». Målet er blant annet bedre samhandling når det virkelig gjelder.  Men hvor langt går Forsvarets rolle ved krise, krig og terror?

Offiserers handlingsplikt i forhold til væpnede angrep reguleres av den såkalte «Plakaten på veggen» som henger på militære kontor over hele Norge (se tekstboks). Plakaten regulerer i detalj hvordan en offiser på selvstendig basis skal organisere motstand og ta opp kampen selv om eget liv står i fare. Formuleringene ble laget for at handlingslammelse og kaos - slik man opplevde fra arbeiderpartiregjeringens side 9. april 1940 - ikke skal forhindre at fienden bekjempes med alle midler. 

Nå ønsker Befalets Fellesorganisasjons region vest en avklaring på hvilken relevans plakaten har i dagens trusselbilde - og da med utgangspunkt i hva som skjedde på dagen og ut over ettermiddagen 22/7. 

– Vi tok opp spørsmålet med Generaladvokaten fordi det er reist av mange kolleger etter 22/7, da vi åpenbart hadde et krisesystem som ikke fungerte godt nok. Når skal Plakaten på veggen gjelde og vi offiserer og avdelingssjefer rykke ut uten anmodning om bistand verken fra det sivile samfunn eller orde fra forsvarsjefen? Vi så en handlingslammelse 22/7. Det gjaldt dessverre gjennomgående hele veien. Det være seg grense- og flyplasskontroll eller noe så grunnleggende som det faktisk å slå Riksalarm. Plakaten kom i kjølvannet av 1940 og skulle nettopp håndtere slike uklare situasjoner. Spørsmålet er om den har like stor gyldighet i dag, sier styrelederBørre Jacobsen og fortsetter:

– Det er helt åpenbart at vi har helt andre trusler mot staten Norge enn før, som for eksempel terrortrusselen som blant annet Heimevernet trener på å håndtere. Spørsmålet er slik sett også interessant opp mot 9/11-terroren mot USA. Dette utløste i neste omgang historiens første Artikkel 5 operasjon i NATO. Det vil si at alle NATO-land var forpliktet til å støtte USA som var utsatt for et angrep. Dette er spesielt. Selv NATO oppfattet altså denne terroren som en krigshandling. Ut fra dette bør det interessere enhver offiser hva han skal gjøre i slike situasjoner. Og mange har da også stilt spørsmålet, sier Jakobsen til Mandag Morgen. 

I dag utdannes det snaut 900 offiserer i året, og til sammen jobber godt over 10.000 med distinksjoner på uniformen i Forsvaret (se figur)

I Norge er det et skarpt skille mellom politiets og Forsvarets oppgaver i fredstid. Helt siden det beryktede Menstadslaget på 1930-tallet hvor Garden ble satt inn mot streikende arbeidere (se tekstboks) har dette vært et ømtålig tema - ikke minst i arbeiderbevegelsen.  Jakobsen ser det vanskelige i temaet, men er på den annen side opptatt av at samfunnets samlede ressurser må kunne brukes for alt det er verdt i krisesituasjoner.  

Lenge siden Menstad

– Det er veldig lenge siden Menstadslaget, og mye har endret seg. Vi offiserer er her for å verne Norge. Vi ser av meningsmålinger at folk er opptatt av at samfunnet skal ha en viss beskyttelse. Vi har gode system for å håndtere kriser. Om vi blir gitt en rolle kan Forsvaret bidra med kriseforståelse og operativ kapasitet. De som jobber med dette hos oss har en kompetanse hvor handlekraft er en sentral del av fagligheten, sier han.

BFO region vest ønsker nå å starte en debatt rundt Forsvarets rolle ved krise og terror. Spørsmålene rundt hva Plakaten på veggen konkret betyr i praksis har sitt utspring i befalsmiljøene rundt Sjøkrigsskolen og marinebasen Haakonsvern i Bergen. Med dette som utgangspunkt tok Jakobsen saken videre og henvendte seg til generaladvokat Arne Willy Dahl. Han vil nå vurdere saken og trolig konkludere i løpet av måneden.

– Plakaten er skrevet med tanke på et angrep utenfra av typen 9. april 1940, men som også kan inkludere femtekolonister. Selve terroranslaget 22/7, slik vi i ettertid ser det, er ikke dekket. Men hendelsene på ettermiddagen 22/7 hadde store likheter med hvordan et angrep kunne tenkes å se ut i initialfasen. Forskjellen er at det var vanskelig å se for seg en ytre trussel som dette skulle henge sammen med, sier Dahl til Mandag Morgen.

– Spørsmålet er hvilke konklusjoner vi skal trekke opp mot militære myndigheter og den enkelte offisers handleplikt når det oppstår en slik situasjon. Jeg har ikke trukket den konklusjonen, men vi kan konstatere at militære myndigheter var tidlig frempå med å gjøre klar og tilby tjenester til politiet, sier han.  

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet, men er underlagt riksadvokaten i påtalemessige spørsmål. Han har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Nå skal altså Dahl vurdere om det ved gitte omstendigheter er brudd på den militære tjenesteplikt ikke å gripe inn – for eksempel i kaoset som oppsto 22/7.   

Fra juss til politikk

I dagens politiske Norge er det i kjølvannet av terroren liten tvil om at de fleste ønsker seg et tettere og bedre samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsorganisasjoner. Mandag Morgen forela spørsmålet om Plakaten på veggen og offiserers handlingsplikt ved krise og terror for en del stortingspolitikere. De er gjennomgående fornøyd med at dette nå skal avklares juridisk fra generaladvokatens side, men de ser samtidig at det i etterkant bli behov for å gjøre noen politiske grenseoppganger.

– Vi ser frem til vurderingen han skal gjøre. Dette er først og fremst et juridisk spørsmål, så får det danne utgangspunkt for om politikerne eventuelt skal komme inn i etterkant og se dette i en større sammenheng. Spørsmålet er viktig. Forsvaret har hatt Plakaten på veggen siden 1940 tallet og den handler også om det personlige ansvar. I dagens situasjon, i en initialfase, kan det være diffust hva som er et angrep og hva som ikke er det, sier Høyres Ine Marie Eriksen Søreide som også er leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. 

Også i Fremskrittspartiet er de opptatt av hva generaladvokatens grenseoppgang kan føre til.  Der antar de at 22/7-terroren, slik den fremstår i ettertid, neppe er omfattet av Plakaten.

– Vi ser likevel skillet mellom hva man opplevde i situasjonen der og da og hva vi vet nå. Det er også store ulikheter mellom det som skjedde på Utøya og forholdene rundt regjeringsbygget. Det blir spennende å se hva generaladvokaten kommer frem til. I etterkant av dette må vi nok også vurdere om teksten på plakaten på noen områder må tilpasses dagens situasjon, sier Åse Michaelsen, som sitter i stortingets justiskomité.

Hun har også refleksjoner rundt Forsvarets rolle 22/7.

– Jeg satt i 22. juli-komiteen på Stortinget, hvor vi gikk igjennom en del av det faktamaterialet som kom på bordet. Forsvaret var vel det organet som tidligst forsto alvoret. Det har jo også kommet frem at daværende forsvarsministerGrete Faremo tok direkte kontakt på SMS til politidirektør Øystein Mæland for dermed nesten å be om at POD skulle anmode Forsvaret om bistand, sier Michaelsen som likevel tror det hadde blitt bråk om forsvaret hadde handlet på egen hånd. 

– Vi har diskutert mye om grensedragningen mellom justis- og forsvarsektoren, men hadde den enkelte innen forsvaret igangsatt noe på egen hånd, så hadde det garantert blitt støy rundt det, sier hun. 

Forsvarspolitisk talsmann Sverre Myrli i Arbeiderpartiet mener spørsmålet rundt militære offiserers handlingsplikt ved uavklarte nasjonale kriser er svært viktig. 

Ingen privat krig

– Plakaten på veggen og «aldri mer 9. april» har vært viktig for vår felles sikkerhet. Samtidig er det positivt at Generaladvokaten vurderer den juridiske siden med hva en slik handlingsplikt innebærer. Erfaringene etter 22. juli viser at militære avdelinger forberedte seg og mobiliserte i den uavklarte situasjonen. Dette viser at forsvarssystemet fungerer ved uavklarte kriser. Når det gjelder det enkelte befals handlingsplikt er det helt åpenbart avgrensninger som må finne sted. At den enkelte forbereder seg ved kriser og iverksetter forberedelsestiltak ut fra worst case-scenario innenfor en kommandostruktur er helt uproblematisk. Men vi kan selvsagt ikke ha det slik at en handlingsplikt forstås dit hen at et enkelbefal spissformulert kan starte sin egen krig, sier Myrli som ser fremt til generaladvokatens redegjørelse.  

– Jeg ser frem til en slik grenseoppgang, slik at det ikke er noen misforståelser om dette. Med tanke på Norges sikkerhet og beredskap er det kanskje på tid å revidere og fornye plakaten på veggen. Det prinsipielle ansvarsfordelingsprinsippet mellom justis og forsvar er i utgangspunktet bra og ligger fast. Erfaringene etter 22. juli viser imidlertid at vi har et forbedringspotensial med tanke på samhandling. Alt etter hva Generaladvokaten konkluderer med, er dette noe vi vil diskutere politisk i etterkant, sier han.

---------------------------------------------------------------------------

Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge.

Fastsatt ved kgl.res. 10. juni 1949. Fremmet av Forsvarsdepartementet.

I. Definisjoner.

1) Med militær befalingsmann forstås i dette direktiv enhver befalingsmann med grad fra sersjant, kvartermester eller lignende og oppover uten hensyn til om han er fastlønt, vernepliktig, ulønt eller utskrevet.

2) Med militærsjef forstås i dette direktiv:

a) Sjef for forsvarsgren, kommandosjef i distriktene (DK, SK, og LK-sjef), sjef for selvstendig administrert avdeling i alle forsvarsgrener, derunder sjef for fly- og flåtestasjon.

b) Militær befalingsmann som ved mobilisering er disponert som sjef for enhet ned til kompani, fort, fartøy, skvadron eller tilsvarende enhet.

3) Med væpnet angrep forstås i dette direktiv enhver uhjemlet inntrenging over norsk land-, sjø- og luftterritorium av væpnede styrker fra fremmed makt, når de åpenbart har fiendtlige hensikter eller når de bruker makt mot norske styrker som vil stanse dem.

4) Med kommandodistrikt forstås i dette direktiv distriktet for vedkommende Distriktskommando (DK), Sjøforsvarskommando (SK) og Luftkommando (LK).

5) Med femtekolonister forstås i dette direktiv nordmenn eller utlendinger som innenfor landets grenser arbeider for fremmed makt med ulovlig etterretningsvirksomhet, planlegging og gjennomføring av sabotasje, attentater eller lignende.

II. Direktiv som gjelder for alle militære befalingsmenn.

6) Mobilisering ved væpnet angrep i kommandodistriktet.

Militær befalingsmann som får kjennskap til at et væpnet angrep finner sted innenfor det kommandodistrikt der han skal møte ved mobilisering, skal uten videre gjøre sitt ytterste for å nå fram til sitt mobiliseringssted på kortest mulig tid.

7) Væpnet angrep som utløser full og øyeblikkelig mobilisering.

Et væpnet angrep skal gjelde som ordre til full og øyeblikkelig mobilisering over hele landet, dersom Kongen (Regjeringen) blir satt ut av spillet av fienden. Ordre, som utstedes i Regjeringens navn, om å avbryte mobiliseringen, skal betraktes som falske. Ved full og øyeblikkelig mobilisering gjelder bestemmelsen i punkt 6 for alle befalingsmenn.

8) Grunnsetninger for forsvarskampen. Ved planlegging og gjennomføring av forsvar mot væpnet angrep skal militære befalingsmenn følge disse grunnsetningene:

a) De skal uten videre gjøre motstand mot et væpnet angrep med alle midler som står til rådighet og sette all kraft inn på forsvaret i løpet av kortest mulig tid.

b) De skal gjøre motstand selv om de blir stående alene og selv om situasjonen ser vanskelig eller håpløs ut og uten hensyn til om fienden truer med eller gjør alvor av represalier om det gjøres motstand (f.eks. bombe byer eller lignende).

c) De skal fortsette forsvarskampen uavhengig av de paroler som blir utstedt i Kongens (Regjeringens) eller annen overordnet myndighets navn, dersom disse er tatt til fange eller satt ut av funksjon på annen måte.

d) De skal, dersom det er uomgjengelig nødvendig å gi opp vedkommende distrikt eller landsdel til fienden, gjøre hva de kan for å komme med i forsvarskampen sammen med sin avdeling, på andre frontavsnitt i Norge eller utenfor Norge.

e) De skal, dersom Norge blir helt eller delvis besatt av en fiende før de har nådd fram til sin avdeling, søke til kjempende norske myndigheter i eller utenfor landets grenser, så sant de er feltdyktige.

f) De skal ikke avgi æresord til fienden om de blir tatt til fange.

III. Særlige direktiver til militære sjefer.

9) Mobilisering ved væpnet angrep i kommandodistriktet.

Militær sjef, nevnt under punkt 2. a), som får kjennskap til at et væpnet angrep har funnet sted i kommandodistriktet, plikter – uten hensyn til andre bestemmelser i mobiliseringsregler og mobiliseringsplaner – å mobilisere på hurtigste måte som forholdene overhodet tillater det, alle enheter som hører under hans administrasjon, til øyeblikkelig frammøte. Dersom det er mulig å innhente forholdsordre fra nærmeste sjef uten å forsinke mobiliseringen skal det gjøres. Melding om at mobiliseringsordre er utgått skal under alle omstendigheter sendes uten opphold til nærmeste sjef.

10) Mobilisering ved væpnet angrep i kommandodistriktet.

Militær sjef nevnt under punkt 2. b), plikter så langt hans muligheter rekker, å medvirke til at den mobilisering som er nevnt under 9), blir gjennomført så raskt og så effektivt som mulig.

11) Væpnet angrep som utløser full og øyeblikkelig mobilisering. Ved væpnet angrep, som skal utløse full og øyeblikkelig mobilisering, se II punkt 7, plikter alle militære sjefer å mobilisere de avdelinger og enheter som er underlagt dem etter bestemmelsene i punkt 9.

12) Grunnsetninger for forsvarskampen. Militære sjefer skal ha et særlig ansvar når det gjelder å etterleve de grunnsetninger som er nevnt i II. punkt 8.

13) Femtekolonister.

a) De militære sjefer skal regne med at femtekolonister vil komme til å bli satt inn før eller samtidig med et væpnet angrep.

b) De militære sjefer er i fred og i krig ansvarlig for sikringen av militært område mot femtekolonister innenfor rammen av sine hjelpemidler.

c) De militære sjefer plikter med de midler de råder over å sikre mobiliseringen og de væpnede styrker mot femtekolonister.

d) De militære sjefer skal i fred og i krig samarbeide med politiet og andre sivile myndigheter om de sikringsoppgaver som er nevnt under a-c etter de bestemmelser som til enhver tid er gitt.

IV. Forskjellige bestemmelser.

14) Direktivenes gjennomslagskraft. Disse direktiver gjelder foran alle eldre bestemmelser som måtte være i strid med dem.

Kilde: Lovdata

Annonse
Annonse