173940_.jpg
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og styreleder i Helse Sør-Øst, Frode Alhaug i et møte med pressen i høst.

Sykehusfusjoner, ansvar og paradokser

Publisert: 11. april 2012 kl 09.45
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.24

I mars måtte ministeren møte i Kontroll- og konstitusjonskomiteen sammen med de fleste av de viktige aktørene ved opprettelsen av omstillingsprosessen for å svare på spørsmål fra komiteen.

De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst var Elektroniske pasientjournaler (EPJ) – Klinisk arbeidsflate, Pasientsikkerhet og Departementet oppfølging og styring. Men under høringen ble en rekke problemstillinger tatt opp; ikke minst de økonomiske problemene som har oppstått.

Nord-Europas største sykehus

Allerede 1. januar 2009 ble OUS etablert og HSØs ambisjoner var høye for Nord-Europas største sykehus både med hensyn til pasientbehandling og forskning.

Når man i ettertid leser den omfattende styresaken, er det overraskende hvor lite HSØ har drøftet de økonomiske utfordringene man sto ovenfor i en av Norges mest krevende fusjoner. I hovedsak er man opptatt av mulighetene, ikke risiko og problemer.

For i sitt styrefremlegg fra 2008 skrev adm. direktør Bente Mikkelsen blant annet at "På kort sikt kan flere effektiviseringsgevinster realiseres gjennom felles ledelse og med virksomhet på flere lokasjoner. Dette vil kunne realiseres uten vesentlige investeringer. Gevinstene er estimert til ca 300 millioner kroner."

Under høringen ble det opplyst at i perioden fra 2010 til 2013 vil det samlet ha vært gitt 3 mrd. kr i lån og tilskudd til bruk for omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. Man går altså fra et håp om pluss 300 mill kroner til minus på 3.000 mill kroner uten at et slikt utfall er drøftet i styresaken.

Saken fortsetter under annonsen

Når utviklingen er så negativ, er det naturlig at eier går gjennom prosessen og vurderer om det er foretatt feilvurderinger. Men det synes som om styringsformen har vært som en tidligere styreleder i HSØ sa under høringen om it-skandalen Det er jo dessverre slik her i verden at det er en del ganger at summen av en rekke enkeltavgjørelser gir et uheldig resultat selv om enkeltavgjørelsene hver for seg ikke var feil, og at de enkeltavgjørelsene kan ha vært fattet på ulike nivåer. Det går kanskje ikke an å peke på én ansvarlig. Her er det sammenvirkende årsaker. Da får man sånn omtrentlig ledelse.

Dundrende underskudd

OUS har et innsparingsbehov på 1.500 mill kroner før sykehuset får balanse i regnskapet. Det betyr gjennomføring av en rekke sparetiltak og kutt i mange stillinger med store konsekvenser.

I budsjettsaken som sykehusstyret behandlet i februar var det mangel på konkrete innsparingstiltak. Jeg har aldri opplevd et budsjett har blitt saldert med gode intensjoner som i dette tilfellet. Det synes som om klinikkene ikke greier å få frem nok tiltak fordi konsekvensene blir for store. Dette betyr at sykehuset vil gå med stort underskudd fremover, for det tar lang tid før sparetiltakene begynner å virke.

Det er derfor bemerkelsesverdig at alle styreledere og direktører i både HSØ og OUS sier at dette går selv om rammene er stramme. Unntaket er tidligere sykehusdirektør Siri Hatlen.

Dette til tross for at den ene uheldige hendelsen etter den andre oppstår. Selv i høringen kom det opp en skandale om ventelistefusk og et av hovedtemaene i høringen var skandaleprosjektet om klinisk arbeidsflate til 159 mill kroner.

Alvorlig situasjon

Saken fortsetter under annonsen

Nå er man inne i det fjerde omstillingsåret og fortsatt er det alvorlige problemer og store underskudd.

HSØ har stadig oppnevnt nye styreledere og direktører ved sykehuset uten at det har endret situasjonen. I tillegg øker ventelistene og sykehusets produktivitet har blitt redusert med 3-4 prosent. Selvfølgelig er ikke alt mørkt, men dette er en alvorlig situasjon. Og nå starter den omfattende nedbemanningen.

Når en så viktig fusjon har sporet av på denne måten, er det på tide å stoppe opp for å vurdere situasjonen. Den nye styrelederen i HSØ hadde muligheten for å ta et grep, men han sier at andre sykehus har gjennomført tilsvarende omstillinger med godt resultat. Da må det også kunne gjennomføres ved OUS.

Rikshospitalet har gjennomført fusjoner med 3 store sykehus etter flyttingen til Gaustad med godt resultat og hver enkelt har vært større enn de fleste andre omstillinger.

Men OUS-fusjonen er like krevende som den mellom Statoil og Hydro og fordrer maksimal lederskap og forstand. Det er derfor bekymringsfullt at HSØ bare kjører videre i samme sporet og sier at budsjettrammene er tilstrekkelig og alt vil ordne seg til det beste.

Nå har sykehuset tidligere pekt på at det får minst 300 mill kroner for lite i budsjett siden 2/3-deler av sykehusets virksomhet er regional- og landsfunksjoner. OUS er derfor forskjellig fra alle de øvrige sykehusene i landet, men styret i HSØ tar ikke hensyn til dette i tilstrekkelig grad.

Hvem har ansvaret?

Saken fortsetter under annonsen

Men hvem har ansvaret for denne situasjonen og hva gjøres for å bedre situasjonen?

En løsning er å stille sykehusstyret og adm. direktør i OUS til ansvar for situasjonen. Men det er prøvd tidligere og det er ikke der problemet ligger.

Problemet er at HSØ har feilbedømt situasjonen og hvilke rammer som må til for å gjennomføre fusjonen. Det er HSØ som tildeler rammer til sykehuset og gir detaljerte føringer i prosessen. I tillegg styrer de sykehusene direkte etter mor-datter prinsippet, slik at HSØ har et hovedansvar Men det øverste ansvaret har helseministeren og neste år er det Stortingsvalg. Dette kan bli en vanskelig sak for regjeringen hvis ikke prosessen kommer på skinner.

Det er et paradoks at legene sier at omstillingsarbeidet holder på å kollapse mens ledere og helseministeren sier at alt er i god gjenge, bare man tar tiden til hjelp.

Et annet paradoks er at eier aldri tar ansvar. I høringen sa jeg at jeg ikke kan komme på én alvorlig sak som Helse Sør-Øst har påtatt seg ansvaret for. De peker enten oppover eller nedover. Når Helse Sør-Øst må uttale seg, sier direktøren: Vi har ikke vært tydelige nok, eller: Vi er en lærende organisasjon, eller: Vi har et omdømmeproblem.

Alle kan gjøre feil, men det blir alvorlig når det gjentas og ledelsen ikke gjør nok for å rette på forholdene. Da mister folk tiltroen til lederskapet, og da er det kanskje på tide å se på lederskapet.

Og snart får vi komiteens innstilling om OUS.

Saken fortsetter under annonsen
factbox_178
søn 20.02.2022 23:47
Fakta