Annonse

Velferdsinnovasjon skjer mest på papiret

Den såkalte eldrebølgen er et begrep politikerne ikke liker, da det har en noe negativ klang. Og de har jo rett i at det faktum at vi nordmenn blir friskere og lever lenger – snittalderen øker med to måneder per år – mer enn noe annet er et bevis på at velferdssystemene virker. 

Men å sole seg i glansen av en mengde oppegående pensjonister, nytter ikke dersom vi ikke har kapasitet og ressurser til å gi dem pleie og omsorg den dagen de faktisk får behov for det. 

En fersk rapport analyseselskapet Ny Analyse har gjort for Telenor, bekrefter at antall personer over 67 år i Norge vil vokser fra ca 640.000 i 2011 til drøyt 1 million i 2030. Dette tilsvarer en vekst på nesten 60 prosent. 

Dette i seg selv er en formidabel vekst, men en enda større utfordring er at veksten i antall eldre slår svært forskjellig ut i ulike deler av landet. 

– I kommuner med stor fraflytting, vil eldrebølgen gi dobbel effekt. I enkelte kommuner vil hver tredje innbygger være over 67 år i 2030, sier sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse. Ifølge analyseselskapet slår denne doble effekten sterkest inn i små kommuner, og særlig i Nord-Norge. 

– 17 av de 20 kommunene med størst utfordringer knyttet til dette, finner vi i de tre nordligste fylkene, påpeker Strøm. 

– Vi må regne med 50 prosent vekst i pleie- og omsorgssektoren frem mot 2030, dersom vi skal opprettholde dagens standard, sier Strøm. Ifølge hans nye analyse vil man kunne frigjøre tusenvis av årsverk og milliarder av kroner dersom man blant annet ved hjelp av teknologi kan la eldre bo hjemme lenger enn i dag. 

– Hvis mellom 15 og 25 prosent kan bo lenger hjemme i stedet for å flytte på institusjon, betyr det innsparinger på 12 til 20 milliarder kroner i 2030. Det betyr at opp mot 40.000 årsverk blir frigjort i helsesektoren, et antall som tilsvarer rundt halvparten av det forventede underskuddet på helsepersonell om 20 år, sier Strøm. 

Politisk vilje – men manglende evne?

Nytenkning, teknologi og innovasjon er mantraene politikerne bruker for å overbevise oss om at de har kontroll på situasjonen, og at fremtidens helse- og omsorgssektor skal være minst like god som i dag også i 2030 og senere.

Nesteleder i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp), fortalte under et seminar om velferdsteknologi i regi av Telenor sist uke at regjeringen er i ferd med å avslutte flere prosesser hvor alle har som mål å bidra til å løse utfordringene i helse- og omsorgssektoren:

  • Stortingsmelding: I Helse og omsorgsdepartementet skrives det på en stortingsmelding om innovasjon i omsorg. Skal ha forslag til konkrete tiltak. Lovet ferdig «i løpet av våren». 
  • Offentlige innkjøp: I Nærings- og handelsdepartementet er de i ferd med å utarbeide en helt ny strategi for offentlige innkjøp. Håpet er å gi rom for mer innovasjon gjennom offentlige innkjøp – at det offentlige kan «bestille» en løsning på et problem. 
  • Kommunal innovasjon: I Kommunaldepartementet jobbes det med et nytt prosjekt som skal gi mer innovasjon i kommunesektoren. Arbeidstittel: «Den gode kommunen.»

I tillegg jobber Fornyingsdepartementet videre med sitt «digitaliseringsprogram» for offentlig sektor. Så ifølge Toppe blir det feil å si at det ikke gjøres noe for å møte utfordringene. 

– En eventuell krise i omsorgssektoren vil ikke komme fordi vi får flere eldre, men på grunn av en forestilling om at omsorg ikke kan gis på andre måter enn i dag, sier Toppe. 

Hun mener velferdsteknologi kan bidra til å legge til rette for offentlige omsorgstjenester, og at velferdsinnovasjon vil bli et stort marked for næringslivet. 

Lederen i Helse- og omsorgskomiteen, Høyres Bent Høie, er langt på vei enig med sin komitékollega fra regjeringskoalisjonen, men opposisjonspolitikeren er langt mer utålmodig. 

– Det er et paradoks at det ikke finnes et marked for de teknologiske løsningene i kommunene. Vi må klare å få på plass utviklingssamarbeid mellom offentlige og private, mener Høie. Han tar til orde for å etablere en type lederforum, der representanter for private bedrifter og kommuner sammen finner konkrete løsninger. 

– At private og offentlige aktører finner sammen, er like viktig som statlige strategier som tres nedover systemet fra departementshold, sier Høie. 

Utålmodige aktører

I foajeen utenfor Telenors konferanseavdeling har små og store aktører innen velferdsteknologi sine stands bemannet med forventningsfulle representanter. Her var eksempler på smarttelefon-teknologi som bedrer kommunikasjonen mellom eldre hjemmeboende og hjemmesykepleien og mer avanserte ikt-systemer for ressursstyring. Telenor er en stor aktør på dette markedet. I samarbeid med Visma har telegiganten prøvd ut et nytt kommunikasjonssystem i et knippe kommuner på Sørlandet. Via trådløse systemer og sensorteknologi får både pårørende og hjemmetjeneste direkte beskjed dersom det er unormale avvik i hjemmet til en pleietrengende. Men selv om teknologien er enkel, tilgjengelig, og viser seg å fungere etter hensikten, er det fortsatt uvisst når den tas i bruk i stor skala. 

– Dessverre snakker vi fortsatt bare om piloter og betaversjoner av teknologien. Det store 1946-kullet blir 67 år allerede neste år. Derfor haster det med å mobilisere politisk vilje og samarbeid som kan realisere de mulighetene som ligger i velferdsteknologien, sier administrerende direktør Berit Svendsen i Telenor Norge. 

– En fornuftig tilnærming vil være å begynne med det enkle og bygge ut nye funksjoner basert på den etablerte trygghetsalarmen. Skottland er et av foregangslandene på velferdsteknologi og har gjort nettopp dette, sier Svendsen. Hun mener det må øremerkes midler til satsing på velferdsteknologi i kommunene, og hun foreslår at det etableres et fond der kommuner som ønsker å ta i bruk velferdsteknologi kan søke midler.

– En slik type fond har de fått i Sverige. Hensikten er at vi nå må ta teknologien i bruk. Jeg har sjelden sett større muligheter for en vinn-vinn-situasjon for både det offentlige og de private leverandørene. Teknologien er i fred med å bli hyllevare. Nå må vi ta den i bruk, sier Svendsen. 

Hennes kollega i Telenor-ledelsen, påtroppende NHO-sjef Kristin Skogen Lund, er enda spissere:

– E-helsetjenester i Norge er et svært fragmentert marked. Det finnes ingen standarder, og vi må nesten bearbeide 429 ulike kommuner hver for seg for å komme i posisjon. Det lønner seg ikke, akkurat, sier Skogen Lund, som undrer seg over hvorfor disse tingene er så vanskelig i Norge. Hun innser at det er utfordringer knyttet til personvern og finansiering, men mener dette snart må kunne løses.

– Telenor har kommet lenger innen e-helse i Bangladesh enn vi har i Norge.

Annonse
Annonse