Annonse
anonym.jpg
I en anonym undersøkelse vet du ikke hva slags ståsted respondenten har, og du vet dermed lite om hvorfor svaret er som det er.

3 uheldige effekter av anonyme undersøkelser

Poenget med anonyme medarbeiderundersøkelser er gjerne at man ønsker at alle skal få sagt det de vil si, uten fare for represalier. Håpet er å få fram mer og ærlig informasjon enn om man ber om åpne tilbakemeldinger.  

En av kritikerne til anonyme tilbakemeldinger er Roger Schwarz, organisasjonspsykolog, konsulent og fagbokforfatter. I et blogginnlegg hos Harvard Business Review skriver han at hvis medarbeiderne vegrer seg for å gi tilbakemeldinger under fullt navn, har du sannsynligvis allerede identifisert det største problemet i teamet ditt: Mangel på tillit.

Schwartz jobbet tidligere med undersøkelser og tilbakemeldingsmøter ved the University of Michigan's Survey Research Center. Han skriver at han i møter med ledere og medarbeidere oppdaget følgende:  

  • Selv om svarene i en undersøkelse er ærlige, er de ikke nødvendigvis gyldige.
    Tilbakemeldingene kan være unøyaktige og farget av denne personens ståsted. Når du ikke vet hvem personen er, kan du imidlertid ikke gjøre deg opp noen formening om hvorfor svaret er blitt som det er blitt.

  • Det er vanskelig å endre adferd hvis tilbakemeldingene er vage.
    Utsagn av typen «konflikter står i veien for måloppnåelse» sier lite om hva man kan gjøre for å forbedre situasjonen. Skal man få til endring, er det ifølge Schwartz behov for spesifikk adferd som krever at folk snakker sammen om hva de skal gjøre annerledes.   

  • Doble budskap skaper konflikter og reduserer tillit
    Når konsulenter etter en anonym undersøkelse forteller hvor viktig det er å diskutere resultatene i teamet for å få avklart situasjonen med de andre, blir budskapet dobbelt. Schwartz mener situasjonen blir umulig: På den ene siden skal undersøkelsen være konfidensiell, men på den andre siden skal man finne ut mer om svarene som er kommet inn. Folk som forventer anonymitet kan føle seg truet av en slik prosess.

Schwartz bruker fremdeles undersøkelser, men han diskuterer dilemmaene med anonyme undersøkelser med medarbeiderne på forhånd. Han spør om de ønsker konfidensialitet. Han spør om hvilke forhold som evt. må være på plass for at folk skal ønske å svare med fullt navn og jobber for å skape en situasjon som gjør åpne tilbakemeldinger mulig. Han gir også beskjed om at ingen trenger å dele informasjon de ikke ønsker å dele. Om denne fremgangsmåten gjør at han faktisk får fram all den informasjonen han ønsker, sier imidlertid blogginnlegget inn om.

Annonse
Annonse