Bittert etterspill etter sjefs­ansettelse i Deichmanske

Til toppjobben som biblioteksjef i Oslo kom det inn 17 søkere, hvorav fire ikke ønsket navnet sitt offentliggjort. En av disse vare den personen som til slutt fikk jobben, Kristin Danielsen, som kom fra stillingen som direktør i det nå oppløste Music Information Norway, MIC. De ble fusjonert med Music Export Norway til Music Norway på slutten av fjoråret. Danielsen er utdannet ballettdanser og har en Master i Arts Management. Hun har hatt flere lederjobber, blant annet i Black Box og Foreningen Ny Musikk. Jobben som biblioteksjef for Deichmanske regnes blant toppjobbene i bibliotek-Norge, en prestisje som økte betydelig etter vedtaket om bygging av nytt hovedbibliotek i Bjørvika med innflytting på slutten av 2016. Den nye biblioteksjefen får med den nye huset, prominent og synlig beliggende som nærmeste nabo til Den Norske Opera og Ballett, en helt annen kulturell slagkraft enn i dag, selv om filialnettet sannsynligvis blir ganske kraftig redusert. Biblioteket har i dag 21 filialer spredt over hele Oslo.

«Danse-Kristin»

To av de antatt sterkeste konkurrentene til jobben, Live Rasmussen og Synnøve Standal, begge utdannet bibliotekarer, skriver på biblioteknorge.no, nettstedet til bibliotekansatte, blant annet følgende: «…kanskje vi heller skulle spørre – Hva har vi som du ikke har? Og svaret er: peiling på bibliotek. Høres vi ut som to dårlige tapere? Antagelig! For det er bibliotekarprofesjonen som har tapt, og det takler vi begge riktig dårlig.» Samtidig skriver de: «Og til deg Danse-Kristin (som vi taperne kaller deg) – du har ikke gjort noe galt. Du har bare søkt en jobb og fått den.»

Live Rasmussen er i dag overbibliotekar og leder av Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo mens Synnøve Standal er leder av researchsenteret i NRK.

– Jeg står inne for det vi har publisert på Bibliotek-Norge lista, sier Synnøve Standal.- Jeg mener fortsatt at det er uheldig at biblioteksjefen i Oslo ikke har noen bibliotekfaglig forankring. Når det er sagt er det ingen av oss som har noe ønske om å være «hun som ikke fikk jobben i Deichman,» og denne prosessen har vi for lengst lagt bak oss. Vi ønsker Kristin Danielsen lykke til i jobben, sier hun.

Kristin Danielsen har ikke ønsket å uttale seg om saken. Det ønsker heller ikke leder i Norsk Bibliotekforening (NBF), Sissel Merethe Berge. NBF er den størstepolitiske interesseorganisasjon for folk som jobber for bibliotek med godt over 3000 medlemmer. I en mail til Kultmag henviser Berge til foreningens høringsnotat om Forslag til forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek. I høringssvaret skriver NBF blant annet at «Norsk Bibliotekforening er av den oppfatning at vi ikke bør redusere dagens kvalifikasjonskrav».

Uryddig ansettelsesprosess

Vel så mye som ansettelsen av en IKKE-bibliotekutdannet til denne toppjobben, mener Rasmussen og Standal at intervjuene, foretatt av hodejegerfirmaet Visindi, var uegnet til å få fram det beste i dem.

De reagerte også på at det ikke var noen person fra biblioteket til stede i samtalene, og at intervjuerne angivelig var helt uten bibliotekfaglig kompetanse. Synnøve Standal mener at mye tydet på at Kulturetaten hadde bestemt seg på forhånd og ikke ønsket en brysom bibliotekar. Hun mener det ligger et klart veivalg bak ansettelsen.

Men ansettelsen av Danielsen har også utløst mange støtteerklæringer. «Jeg mener at biblioteket og ikke minst framtida til biblioteket er alt for viktig til å bli overlatt til vår lille klan fra Dælengenga/JBI alene…, skriver en bibliotekar. Hun reagerer på at det etter ansettelsen var påfallende stor taushet «… inntil to damer som selv kaller seg tapere utløser et ras av konsensuspregete, interne støtteerklæringer til BIBLIOTEKARENE som ble forbigått, det syns jeg er gjerrig, uhøflig og flaut. Derfor vil jeg gjerne si: Gratulerer Kristin Danielsen og velkommen inn i folden! Det er spennende tider - og bibliotekene trenger din kompetanse.»

Direktør i Kulturetaten i Oslo kommune, Hilde Barstad, som foretok den formelle ansettelsen, mener dette var en helt ordinær ansettelsesprosess.

– Det var lang utlysingstid og de ansattes organisasjoner har vært med i ansettelsesprosessen. Jeg registrerer at to kandidater har følt at ansettelsen var bestemt på forhånd og at intervjuet var proforma. Det kan jeg forsikre om at det ikke var. Av de aktuelle kandidatene til stillingen er jeg overbevist om at vi har tilsatt den beste av dem, sier hun.

Samtidig understreker hun at både Kulturetaten i Oslo og Deichmanske bibliotek står foran store utfordringer. De politiske målsettingene for et nytt, moderne hovedbibliotek i Bjørvika er ambisiøse, noe hun mener krever stor omstilling i hele bibliotekorganisasjonen i Oslo, både faglig, organisatorisk og økonomisk.

– Da vi søkte etter ny biblioteksjef i Kulturetaten var det viktig å få en person med bred kulturfaglig bakgrunn og med relevant ledererfaring til å håndtere denne komplekse utfordringen. Vi har en flott og dyktig biblioteksjef i dag, og vi får en ny flott og dyktig biblioteksjef når hun er på plass over nyttår, sier hun, og legger til:

– Det mest interessante med denne prosessen er vel ikke at det ikke ble ansatt en bibliotekar, men heller at det var så få søkere med bibliotekbakgrunn som søkte?

Av de 17 søkerne var det bare to med bibliotekfaglig bakgrunn – Rasmussen og Standal.

Faglig forsvarlig

Heller ikke den øverste faglige ansvarlige for bibliotekfaget i Norge, Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, reagerer på ansettelsen.

– Jeg har full tillit til den ansettelsen som er gjort i Deichmanske bibliotek. Deichmanske bibliotek har mange dyktige medarbeidere med bibliotekfaglig bakgrunn. Vi regner med at de som har foretatt ansettelsen har funnet den som best kan lede og forløse denne faglige dyktigheten, sier hun.

Moer Skarstein mener at nettopp utviklingen av bibliotek til også å være litteraturhus gjør at en trenger bred kompetanse i bibliotekene og ledere med store visjoner på litteratur- og kulturfeltet. Hun mener Deichmanske lenge, under nåværende ledelse, har utviklet seg til å bli en institusjon med mange tilbud knyttet både til det å være bibliotek og kulturhus i videre forstand.

Hun er heller ikke redd for at ansettelsen sender feil signal, og sier:

– Bibliotekfaglig kompetanse vil alltid være en viktig komponent i det å være leder. I bibliotek hvor det ikke er mange nok ansatte med bibliotekfaglig bakgrunn er det et entydig krav at lederen skal ha bibliotekfaglig bakgrunn, sier hun.

For helt sentralt i denne striden og problemstillingen står hva fremtidens bibliotek skal inneholde og hvordan de skal møte og være en del av samfunnet i kjølvannet av den nye bibliotekloven som trådte i kraft før sommeren. Og ikke minst har den sterkt fremvoksende floraen av litteraturhus rundt i hele Norge aktualisert bibliotekenes rolle på en helt ny – og uventet måte. Per dato finnes det nå litteraturhus i Oslo, Bergen og Fredrikstad mens planleggingen foregår i alle de andre store norske byene og noen mindre regioner. De siste byene som har meldt seg på er Drammen og Kristiansand, hvor biblioteksjefen i Drammen nettopp har problematisert det nye mandatet i bibliotekloven. Om Drammen bibliotek skal bli til litteraturhus slik rådmannen foreslår, må instruksen for biblioteksjefen endres, slik at hun står helt fritt til å programmere innhold og debatt.

Samtidig som stadig flere bibliotek vil bli tilgjengelige og populære litteraturhus, har antall folkebibliotek sunket fra 951 i 2002 til 744 i 2011.

Økningen i budsjettene til Deichmanske bibliotek, som en del av forberedelsene til flytting til nytt hovedbibliotek, må også sees i denne sammenheng. I forbindelse med budsjettpresentasjonen uttalte byråd for kultur og næring i Oslo kommune, Hallstein Bjercke (V), at bibliotekene er ryggmargen i kulturtilbudet til Oslo, og at byrådet vil fortsette å satse på bibliotekene i Oslo. - Det nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika blir ikke bare et bibliotek, men et nasjonalanlegg for kultur og kunnskap, uttalte han.

Nasjonalbibliotekar Moe Skarstein tror mye støy omkring litteraturhus vs. bibliotek i sum kan gavne bibliotekenes rolle og status i Norge.

– All oppmerksomhet omkring bibliotek og litteraturhus er bra. Det bekrefter at bibliotek er litteraturhus, og er bra for bibliotekenes status, sier hun.