Annonse
– Jeg skjønner at dere ikke liker endringene, men vi lever altså i et demokrati, sier statsminister Erna Solberg. Foto: Kjetil Ree (CC BY-SA 3.0)

Ernas vei til makten

I boken skriver Jacobsen blant annet at prosessen mot å overta makten gikk langs to spor: Høyre måtte ta ledelsen for å samle ikke-sosialistene. Og Solberg måtte begynne å oppføre seg som en statsleder, skriver Vårt Land.

Erna Solberg skulle være seriøs og solid på fakta. Men hun skulle velge snart hvilke saker hun skulle kommentere.

Oftest argumenterte Solberg veldig teknisk. Denne delen av personligheten skulle gå fra å være en svakhet til å bli en styrke. Fra kjedelig til trygg, fra tung til solid.

Samtidig skulle hun være folkelig, men ikke pompøs. Det gjaldt å bruke folkelige ankomstveier, stå i samme sikkerhetskø som folk flest på flyplassen.

Solberg skulle dessuten være brobyggeren – og måtte være samlende. Resultatet ble både statslederaktig og vagt. Hun begynte å snakke i svært runde vendinger.

– Høyres politikk ble ullen i munnen på partilederen, men hun unngikk borgerlige kriser, skriver Jacobsen.

Det kommer også frem i boken at Erna Solbergs innsats som kommunalminister i Bondevik 2-regjeringen er et sårt punkt for statsministeren. Ifølge Jacobsen mente mange Krf-politikere at Høyres kommunepolitikk på den tiden ga Krf en knekk. Solberg, derimot, er overbevist om at det var finanskrakket etter 11. september som rammet norske kommuner, ikke hennes egen innstrammingspolitikk, skriver Vårt Land.

Annonse
Annonse