Annonse
ida_aalen_25798.jpg
Søker du en ny medarbeider, kan en potensiell kandidats Facebook-venner være viktige for at du skal få dannet deg det rette førsteinntrykket, hevder medieviter Ida Aalen.

Finn personen bak profilen

Ifølge Aalen, som jobber i Netlife Research, er det fra kandidatens venner på Facebook du kan få dannet deg det beste førsteinntrykket av personen du vurderer å kontakte.

– Jo mer informasjon du har, jo mer får du selvfølgelig vite. Derfor er det også viktig å få bekreftet informasjon fra kandidatenes venner. Det kan være spor som er lagt igjen, kommentarer på veggen eller bildetagginger, forklarer hun.

Facebook skiller seg ut fra andre sosiale medier, siden kandidatene der ikke har mulighet til å styre hvilket inntrykk de gir, slik de kan på tjenester som Twitter og LinkedIn. 

– At personer har mange tweets, mye interaksjon og mange følgere på Twitter trenger ikke å bety at dette er betegnende for deres personlighet. Facebook viser derfor et tydeligere bilde av om personen for eksempel er utadvendt eller ikke, forklarer hun.

En type referanse

Ida Aalen understreker at du skal ta all informasjon og inntrykkene du får av kandidater på sosiale medier med en klype salt. Likevel er det nyttige ting som kan plukkes opp.

– Kandidatenes venner bidrar, spesielt på Facebook, til at du kan se personen i samhandling med andre. Ikke minst hvordan de behandler kandidaten. Du kan danne deg et bilde av kandidatens utadvendthet, åpenhet og såkalt agreeableness, hvor omgjengelig eller trivelig kandidaten er. De blir på noen områder en type referansekarakter for kandidaten, sier hun.

Disse egenskapene er en del av den psykologiske teorien femfaktormodellen, der personlighetstrekk kan forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnete beskrivende trekk.

– Det vanskeligste personlighetstrekket å lese ut fra sosiale medier er nevrotisisme, ettersom svært få ønsker å være åpne om trekk som angst, fiendtlighet, depresjoner og sårbarhet på sosiale medier, eksemplifiserer hun. Dette er også et personlighetstrekk som er vanskelig å lese ut av ansikt-til-ansikt-møter, legger hun til

Seg selv?

Spørsmålet om kandidatene ikke vil presentere glansbilder av seg selv i de sosiale mediene virker betimelig. Aalen viser til sin bok, En kort bok om sosiale medier (Fagbokforlaget), samt forskning på området, der det fremkommer at det faktisk er en klar sammenheng mellom faktisk atferd og hvordan man presenterer seg selv på Facebook.

– I et eksperiment sammenlignet de hvordan personer ønsket å fremstå, og personlighetstester av de samme personene med hvilket inntrykk fremmede fikk av Facebook-profilen deres.. Det var en klar sammenheng mellom personlighetstesten og profilen, men ikke i forhold til hvordan kandidatene ønsket å fremstå, presiserer hun.

Hun fremholder at folk er seg selv nok i sosiale medier. I hvert fall nok til at de som vurderer deg som arbeidstaker får et verdifullt førsteinntrykk av deg.

– Det er sjelden man får et motsatt inntrykk, men slik er det jo som oftest før man blir kjent med personen uansett, sier hun.

Negativitetseffekten

Ifølge Ida Aalen må man som rekrutterer være spesielt bevisst på to effekter når man jobber med å finne informasjon på sosiale medier:

– Det kalles negativitetseffekten, hvordan vi tolker informasjon som setter kandidaten i et dårlig lys. Man tenker at det som regel ikke er noen røyk uten ild. Dersom noen skriver noe negativt på Facebook-veggen, så er dette sjelden helt umotivert. Vær bevisst på at vi legger uforholdsmessig mye vekt på negativ informasjon, som slett ikke trenger å stemme, legger hun til.

En annen effekt av slik informasjonsinnsamling er at vi som ledere tenderer å være strengere mot folk vi ikke kjenner.

– Det gjelder spesielt hvordan andre presenterer seg i sosiale medier. Det er lett å tenke at folk skryter eller maler et glansbilde, sier Aalen.

Skille mellom ulik type informasjon

På Facebook får du tilgang til svært mye informasjon, også hos mange personer du selv ikke er venner med.

– Vi vet lite om kontekstene ting skjer i, og vi må være bevisste på å skille mellom ulik type informasjon. En person kan for eksempel ha dårlig dømmekraft i sin internettkommunikasjon, men det betyr ikke at han eller hun er slik som person eller på jobb, presiserer hun.

Lederverktøy
Annonse

Lederverktøy
Annonse