Lærerløft: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg kan enkelt skaffe bedre lærere: Det er bare å gi dem et skikkelig lønnsløft. 

Foto

Scanpix

– Gi lærerne høyere lønn

Publisert: 13. desember 2013 kl 12.12
Oppdatert: 9. september 2014 kl 15.45
For å rekruttere enerne til læreryrket, må lønnsnivået ta et kvantesprang. En dobling av lærerlønnen koster 70 milliarder første året – og totalt så mye som et helt års BNP. Men gevinsten kan bli sju ganger større enn investeringen.

Enhver ny finansminister lærer raskt at det ikke er oljen, eller pensjonsfondet som er Norges egentlige formue, men kunnskapen i hodene på alle nordmenn. Det er humankapitalen vi skal leve av og investere i. Men forskere tror nå at humankapitalen råtner på rot. 

Forråtnelsen har pågått en stund. De nedslående PISA-resultatene er bare siste versjon av en gammel trend: Norske elever blir stadig dårligere på skolen – særlig i matematikk. 

I tillegg strør læringsforsker Kjell Gunnar Salvanes salt i sårene. Professoren ved Norges Handelshøyskole minnet de i salen som var kommet for å høre om norsk produktivitetsvekst, at kvaliteten på norske lærere er kraftig redusert. Siden lærerkull født på 30-tallet har IQ-en målt ved den obligatoriske sesjonstesten for 18- og 19-åringer dalt. Mens mannlige lærere var blant de 25 prosent beste på denne testen før i tiden, er de kun blant de 40 prosent beste i dag.

– Dersom målet er å rekruttere gode lærere, er den uunngåelige konklusjonen at lærerne må betales mye bedre, sier Salvanes. 

Ifølge professor Salvanes er det godt mulig at den raskt fallende lærerkvaliteten er en viktig årsak til at norske elever gjør det dårligere i PISA-testene. Han støttes av en mengde internasjonale studier som viser en klar sammenheng mellom lærerkvalitet og elevenes resultater.

– Det er en sterk sammenheng mellom kvaliteten på læreren og karakterer og langtidsutfall for elevene. Det er veldig liten sammenheng mellom ressursbruk og elevprestasjoner, sier Salvanes.

Saken fortsetter under annonsen

For eksempel viser nyere dansk forskning at for hvert poeng høyere karaktersnitt en dansk lærer har, får elevene hennes 0,22 poeng bedre karakter på nasjonale prøver – en klar og positiv sammenheng. Snittet for å komme inn på finsk lærerskole er notorisk høyt. Med et glimt i øye snakkes det om at de som ikke kom inn på lærerskolen må ta til takke med medisinstudiet. 

I Norge er det høyst gjennomsnittlige karakteren 3 i norsk og matematikk som er kravet. 

«Dere henger etter. Norge må investere mer i kunnskapskapital»

Alain De Serre, OECD

Salvanes ser en sammenheng mellom kvalitetsnedgangen og lønnsutviklingen for lærerne. 

– Reallønnen, lønnen til lærerne sett i forhold til andre profesjoners lønn, har i stor grad falt i takt med nedgangen i IQ-score, sa han under innlegget sitt på produktivitetsseminaret. 

OECDs «Norgesekspert» Alain De Serre pekte under sitt innlegg på at Norge er blant de landene som investerer minst i kunnskapskapital, det være seg i form av ny teknologi, nye organisasjonsformer eller i hodene på den fremtidige arbeidsstokken. OECD mangler gode tall på disse investeringene fra Norge siden 2005, men turde likevel rette en advarende pekefinger: Danmark, Sverige og Finland investerer rundt 8 prosent av BNP i kunnskapskapital i 2010, mens Norge i 2005 kun investerte 4 prosent av BNP i kunnskapskapital. Ifølge De Serre var det vanskelig å tenke seg at Norge skulle ha tatt igjen det store forspranget på de manglende årene i datasettet. 

– Dere henger etter. Norge må investere mer i kunnskapskapital, sa De Serre. 

Saken fortsetter under annonsen

Regjeringen har jo også sagt den vil satse på læreren. I klartekst har det så langt gitt seg utslag i lovnader om økt kursing og videreutdanning til 300 millioner kroner. 10.000 lærere skal få etter- og videreutdanning i matematikk i løpet av fem år gjennom at andelen som staten dekker til etter- og videreutdanning skal økes til 60 prosent, og 75 prosent innenfor matematikk og andre realfag.

Men skal læreryrket vinne tilbake statusen det hadde, må det antagelig sterkere lut til. Ukeavisen har sett på effekten av å doble lærerlønnen. Det vil kunne koste de offentlige budsjettene rundt 70 milliarder ekstra hvert år, men også skape enorme verdier for samfunnet i form av høyere produktivitetsvekst. I sum kan det gi 7 ganger BNP i avkastning (se tekstboks med regnestykke).

Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse tror økt lærerlønn vil føre til at flere vil bli lærere.

– Da de såkalte skolepakkene kom for ti år siden så vi at det hadde en klar effekt på rekrutteringen. Problemet den gangen var at mange lærere hoppet av og tok nye jobber i privat sektor. Men lønnshoppet førte til at trenden snudde, sier han.

Hva er en lærer verdt?

Å doble lærerlønningene er ikke så radikalt som det kanskje høres ut. I fjor foreslo Obamas egen utdanningsminister Arne Duncan under et TV-intervju at gode lærere burde få 150.000 dollar i året, altså rundt 900.000 kroner og at startlønnen burde dobles. Duncan mente at såpass måtte til for å heve læreryrkets status i USA. Til nå er forslaget populært blant tenketanker og i lærerfora, men er ikke fremmet i et politisk klima som er lite egnet for økning i de offentlige budsjettene. 

Eric A. Hanushek ved Stanford University har regnet på hva en god lærer er verdt. Med utgangspunkt i amerikanske elevers senere inntekt har han estimert at en lærer som er blant de 30 prosent beste – altså en god, men ikke eksepsjonell, lærer – øker inntektene til hver og en av studentene sine med 60.000 kroner mer over livsløpet enn det en gjennomsnittlig lærer gjør. En lærer som bare er blant de 40 prosent beste øker livstidsinntektene med kun 30.000 mer enn en gjennomsnittlig lærer. Mens en lærer som er virkelig god, kanskje blant de 15 prosent beste, kan bidra med hele 120.000 kroner ekstra per elev. Dermed kan en god lærer gjøre klassen sin samlet nesten to millioner kroner rikere enn hva en middels lærer kan gjøre. Dessverre er det også symmetri i disse kalkulasjonene. En svært dårlig lærer påfører klassen sin et tilsvarende tap i livsløpsinntekt. 

Saken fortsetter under annonsen

Hanushek har også vurdert lærerkvalitetens effekt på landets økonomi. Tanken er at når elevene lærer mye bidrar de til økonomisk vekst senere gjennom økt produktivitet. Professoren fant at dersom de 7 prosent svakeste lærerne i USA ble byttet ut med middels gode lærere, kan USAs resultater på PISA-testene etter hvert komme på nivå med Finlands og Canadas, og han mener det vil bidra til å øke BNP-veksten med mellom et halvt og ett prosentpoeng ekstra hvert år. Nåverdien av en slik effekt er ifølge Hanushek på mellom 56.000 og 112.000 milliarder dollar, eller 3,75 og 7 ganger BNP. 

Lærerdebatt eller skoledebatt

Men at lærekvalitet og økonomisk produktivitet skal være sentrum for skoledebatten er ikke like naturlig for alle. 

I verdens mest produktive land, USA, har aldri elevene vært de beste i verden, de har ikke engang vært i nærheten av toppen. 

Internasjonal testing begynte på midten av 60-tallet og da var det særlig matematikkresultatene man målte elevene på. I en test fra begynnelsen av åttitallet fikk en gjennomsnittlig japansk elev bedre resultat på matteprøven enn de fem prosent beste amerikanske elevene. 

PISA-duksen Finland kan heller ikke sies å ha hatt høyere produktivitetsvekst enn naboene. Siden 70-tallet har det faktisk gått nedover med effektiviteten hos de finske matteekspertene (se figur). 

Og noen stiller spørsmål til om det i det hele tatt er produktivitet å hente gjennom mattefokus i skolen. Keith Baker, med bakgrunn fra det amerikanske utdanningsdepartementet, testet i 2007 sammenhengen mellom landene som tok den første internasjonale matteprøven i 1964 med BNP per innbygger 40 år senere. Det han fant var mildt sagt overraskende. Dess bedre elevene fra ulike land gjorde det på matteprøven, desto dårligere stod det til med den økonomiske veksten 40 år senere. Han fant ingen sammenheng mellom et lands produktivitet og elevenes testresultater. I konklusjonen hans var det andre ting som var viktigere, særlig det han kalte en form for “winning spirit” - kombinasjonen av ambisjon, nysgjerrighet, uavhengighet og fravær av testing og resultatmåling. 

Saken fortsetter under annonsen

Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse har vanskelig for å tro at det er kvaliteten på lærerne som er årsaken til at matematikkferdighetene svekkes over tid. – Jeg tror det er en utenforliggende årsak som ligger bak den manglende matematikkinteressen, sier han. Bjørnstad er skeptisk til at matematikkresultatene til norske elever er kjernen i debatten om skolen.

– Vi kan alltids bli bedre i matematikk, og isolert sett vil vi sikkert være tjent med det, men jeg mener det er naturlig at et rikt land med høy produktivitet samlet fokuserer på andre ting i skolen enn matematikk. Landene vi sammenligner oss med i PISA-tester er ofte i en annen situasjon enn Norge. De har veldig stor bruk for mattekunnskaper, men vårt arbeidsliv stiller krav til velutviklede samarbeidsevner og prosjektarbeid, og det er nettopp det de norske lærerne jobber med, sier han.

– I debatten rundt PISA-resultatene er det underforstått at bare vi har mattekunnskaper så får vi produktivitet. Jeg mener sammenhengen er omvendt - dersom vi er høyproduktive har vi både et samfunnsmessig mindre behov for mattematikk og elevene ser mindre nytte av matematikk, sier han.

– Og dersom jeg har rett, har debatten sporet fullstendig av. Jeg mener det er viktig at vi diskuterer et emne med riktig forståelse av sammenhengene, sier han.

Lederen for den danske produktivitetskommisjonen Peter Birch-Sørensen la i sitt innlegg på produktivitetsseminaret frem smakebiter fra en undersøkelse som snart skal offentliggjøres i Danmark. Jo høyere arbeidsledighet det var blant uteksaminerte på en studieretning, og jo dårligere de tjente – desto flere søkte seg inn på disse studiene de etterfølgende årene.

Kanskje lærerne ikke trenger høyere lønn likevel?

Norges beste investering?
søn 20.02.2022 23:47

Ved å se totalt bort fra den solidariske, norske frontfagsmodellen for lønnsdannelse som Holden-utvalget mener har gitt Norge et konkurransefortrinn, har Ukeavisen utført et tankeeksperiment: Vil dobling av lærerlønnen være en god investering for samfunnet? Om lærerlønnen dobles vil den bli mer sammenlignbar med andre høytlønnede profesjoner som konkurrerer om den sammen gruppen talenter. 

Det er selvsagt et svært komplisert spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på. Men som en illustrasjon kan det gi en pekepinn på hvilke økonomiske størrelser man snakker om her. 

I regnestykket har vi forutsatt at høy kvalitet på lærerne vil gi høyere kvalitet på den norske kunnskapskapitalen og til slutt gi seg utslag i høyere produktivitetsvekst. Her ligger det enorme gevinstmuligheter siden produktivitetsveksten har vært ganske slapp i det siste. Dersom den fortsetter i samme takten som mellom 2005 og 2012 vil BNP per innbygger være kun 40 prosent høyere i 2060 enn i dag. Men dersom produktivitetsveksten er som mellom 1990 og 2005 vil BNP per innbygger være 240 prosent høyere enn i dag. En enorm forksjell målt i kroner og øre. 

I tankeeksperimentet antar vi at dobbel lønn for lærerne fører til at kvaliteten på lærerne begynner å ta seg opp igjen. Å doble en stor gruppes lønn er ingen liten investering. Ifølge SSB var lønnskostnadene i grunnskolen rundt 43 milliarder i 2012. I videregående utdanning gikk det med 30 milliarder. Så en dobling av lønnskostnadene vil innebære en økning på 73 milliarder kroner. Deretter vil kostnaden øke med den vanlige lønnsveksten.

Men gradvis gir det også ¼ prosent høyere produktivitetsvekst enn status quo. I beregningene begynner investeringen å kaste av seg fra og med 2018 og i tråd med Finansdepartementets høyvekstbane. De neste årene bare øker gevinsten fra år til år sammenlignet med dersom produktivitetsveksten var som mellom 2005 og 2013. Forskjellen i 2060 kan til slutt være på 6000 milliarder kroner, eller rundt to ganger dagens BNP og i overkant av verdien på oljefondet. I sum, og neddiskontert fordi penger i fremtiden har mindre verdi enn penger i hånden i dag, er gevinsten på svimlende 20.000 milliarder, eller rundt 7 ganger BNP for 2012. Det er en avkastning på 800 prosent.