Annonse

I begynnelsen var ordet

Sist fredag la helseminister Jonas Gahr Støre fram stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg». En uke senere, i dag, legger han frem stortingsmeldingen om folkehelse. Tidligere har regjeringen også lagt frem en stortingsmelding om frivillighet. 

Et fellestrekk for alle tre meldingene er at helsepolitikk ikke bare dreier seg om medisin. Støre vil ha flere fag- og yrkesgrupper inn i en sektor som tradisjonelt har vært medisinernes domene. 

– Ja, det stemmer. Og det er på tide, påpeker helseministeren. – Leger skal selvsagt fortsatt ha mye å si, men andre kan også ha gode innspill på hvordan den enkelte eldre eller yngre med omsorgsbehov, kan få et best mulig liv. 

Et annet fellestrekk ved det regjeringen hevder er en nytenkende politikk, er at lokalsamfunnets egne krefter utgjør et potensial som må tas i bruk i mye større grad. Frivillige, lokalt næringsliv, organisasjonslivet og ikke minst de pårørende blir angt viktigere når Støre og regjeringen legger opp strategien for hvordan velferdssamfunnets fremtidige utfordringer skal møtes i praksis. 

En lakmustest på om velferdssamfunnet makter å levere varene er hvordan man behandler og møter eldre og andre med pleie- om omsorgsbehov. Ifølge regjeringen må helse- og omsorgspolitikken tilpasses en ny tid og ikke minst en ny demografi. 

Støre & co er i gang med å utmeisle en ny helse- og omsorgspolitikk. 

– Vår nye omsorgspolitikk bygger på et viktig prinsipp om den enkeltes behov, sier Jonas Gahr Støre til Agenda. Han påpeker at tiden da «de eldre» ble sett på som en ensartet gruppe er over for lengst. 

– Vi blir stadig flere eldre, vi lever lenger og har god helse lenger enn før. Eldre trenger individuelt tilpasset omsorg – noen klarer seg helt på egen hånd, andre trenger litt hjelp i hverdagen, mens atter andre trenger døgnkontinuerlig pleie. 

Støre understreker at staten ikke skal løpe fra ansvaret, og i bunn av politikken ligger Lov om helsetjenester og fastlagte rettigheter for mennesker med spesielle behov.

– Ikke et komma i denne meldingen handler om å nedjustere det offentlige ansvaret.  

Ambisjonene til regjeringen er klare: Flere skal utdannes til helse- og omsorgsektoren, vi skal bygge flere sykehjem og vi skal bygge flere tilrettelagte boliger og utvikle ny velferdsteknologi som kan bidra til å forenkle hverdagen for den enkelte. 

– Alle disse tingene, som er en naturlig del av omsorgstjenestene, skal fortsatt gjelde og utvikles, men vi har vært tydelige på bruken av bindeordet og i helse- og omsorgspolitikken, det lovpålagte og mobilisering av nye krefter og nye arbeidsformer, sier Støre.

– Tidligere snakket man om gamlehjemmet. Det gjør vi ikke lenger. Bildet av de eldre er mangfoldig, like mangfoldig som bildet av alle oss andre. 

At de eldre får bedre helse vil tydeliggjøre dette mangfoldet, noe som jo er et tegn på at velferdssamfunnet er en suksess. 

– Mangfold i befolkningen krever mangfold i tilbudet. Det er det valgfrihet handler om, sier Støre.

Lokale kjempekrefter

Og uansett om det dreier seg om hjelp til en svipptur til frisøren eller opphold på sykehjem, så skjer brorparten av omsorgen lokalt. – Folk bor en kommune. Ingen bor i staten, sier Støre. 

Helseministeren vil tydeliggjøre lokalsamfunnets ansvar. Det dreier seg om kommunene og bydelene. Men også om at andre ressurser som gir livskvalitet er knyttet til lokalsamfunnet. Pårørende, næringsliv, organisasjonsliv og frivillige i nærmiljøet. Det er disse som skal gi merverdi i fremtidens omsorgstjenester. 

Lokalsamfunnet vil få en mye mer sentral rolle i hele helsepolitikken til regjeringen, påpeker Støre. 

Når han i dag legger frem stortingsmeldingen om folkehelse, vil lokalsamfunnets rolle være det sentrale. Det samme så man i frivillighetsmeldingen og også i meldingen om beredskap. – Lokale krefter er de beste til å løse lokale utfordringer. 

Meningen er at de lokale kjempekreftene skal utløse nye ressurser. Ikke bare innen pleie og omsorg, men også innen idrett, folkehelse, kultur, og barn og unge.

– Kommunene bør engasjere sine frivillige i større grad, oppfordrer Støre. Og de bør definere de frivilliges rolle i egen kommune. En fjerdedel av kommunene har gjort dette systematisk på beredskapsområdet og flere bør følge etter å invitere til partnerskap, også innen omsorg og folkehelse, mener helsestatsråden. 

– Vi kan bare ane hvilket potensial som finnes i det enkelte lokalsamfunn. 

Lokale forskjeller

Økt fokus og satsing på lokalsamfunnet, vil gi ulike utslag i ulike deler av landet. Støre er klar på at man må akseptere lokale forskjeller. 

– Vi kan ikke lovregulere forskjeller i engasjementet lokalt. Det vil bli forskjeller. Men de forskjellene vil bestå i at noen blir enda bedre – ikke at noen blir dårligere.

Norske lokalsamfunn er forskjellig. Og vi må holde oss unna å styre det lokale engasjementet fra Oslo, mener statsråden. – Frivillighet er en sterk ressurs, men også en skjør plante i møte med lovregulerte offentlige myndigheter. Hvis vi detaljstyrer fra statens side, blir det som å tukle med skaperverket. – Alt jeg legger fram som helseminister trekker i retning av nytenkning i organiseringen av norske kommuner. Utviklingen i helse og omsorgssektoren åpner for nytenkning og innovasjon, sier Støre og nærmer seg argumenter for en ny kommunestruktur. Men han blir ikke med på den veien særlig lenge.   

– Jeg snakker gjerne om sammenslåing av kommuner, men ikke om tvang. Samarbeid mellom kommunene kan være en minst like god løsning. – Dette med tvangssammenslåing er problemstillinger sett fra Oslo. Poenget er at kommunene må snakke nærmere sammen – med hverandre og med andre sterke krefter og aktører i eget lokalsamfunn. Ulike lokalsamfunn vil finne ulike modeller. Vi bor i et mangfoldig land. 

Nye teknologistandarder

Næringslivet skal utnyttes bedre i den nye omsorgspolitikken. Nå skal velferdsteknologi gå fra snakke- og utprøvingsstadiet til masseproduksjonsstadiet. – Jeg har hørt snakk om velferdsteknologiens potensial siden tidlig på 1990-tallet. Nå er tiden kommet for å utnytte dette potensialet. 

– Vi skal gi intensiver til grundervirksomheter. Dagens mest moderne eldreboliger, som er stappet med sensorer, ikt og praktiske løsninger, vil se annerledes ut om 15 år.  Derfor er det viktig å utvikle standarder. Vi ser blant annet for oss standardiserte pakker velferdsteknologi, som lett kan integreres og snakke med andre teknologiske løsninger i en moderne eldrebolig, sier helseministeren. 

Her har nok regjeringen i mente de enorme utfordringene IKT-utviklingen ellers i helsevesenet har møtt. En historie som bygger på ulike standarder og løsninger – ofte geniale løsninger i seg selv – men nærmest umulig å få til å kommunisere med annen teknologi som benyttes på et sykehus eller i en kommune.  

– Potensial for næringslivet er stort. Det offentlige kjøper tjenester for 100 milliarder kroner i året. Kommunene vil trenge å kjøpe mer, og de kjøpekraftige eldre vil selv velge å kjøpe teknologi og moderne løsninger for sine hjem. Og dette vil bli en erfaren kjøpergruppe, som vil stille krav til de produktene og tjenestene de ønsker seg, mener Støre. 

Regjeringens – og Aps – nye omsorgspolitikk er både individuelt og lokalt forankret. Den tunge system- og gruppetenkningen er nærmest fraværende i den nye stortingsmeldingen. Behovene til dagens og morgendagens eldre vil strekke seg fra «ingen behov for hjelp i det hele tatt», via «litt hjelp og tilrettelegging i hverdagen» til døgnkontinuerlig pleie. 

– Vi må spørre den enkelte «hva er best for deg?» I fremtiden vil det være like mye snakk om habilitering og stabilisering som rehabilitering. Stikkordet er tilrettelegging ut fra individuelle behov. 

Nye tanker, og nye ord, preger regjeringens – og ikke minst Jonas Gahr Støres helse- og omsorgspolitikk.  Enkelte vil si – og har allerede sagt det høyt og tydelig – at det gjerne blir med ordene, de store ordene. 

Helseministeren selv bryr seg fint lite om kritikere som hevder at hans nye tilnærming til helse og omsorgspolitikken mest dreier seg om fine ord. 

– Ord er viktig, de definerer oppfatningen av utfordringene og mulighetene. 

Støre blir rent ut en smule bibelsk der han forkynner at «i begynnelsen var ordet»…. 

Så tar han seg raskt inn og utdyper: 

– De som kun er opptatt av det offentlige og antall sykehjemsplasser ser ikke hele bildet. 

Derfor er det flott med nye ord. Det viser en ny måte å tenke på. Så skal selvsagt disse prosessene produsere konkrete resultater.

------------------------------------------------------------

Et glimt inn i morgendagen

Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» skisser en lang rekke konkrete tiltak. Flere av dem vil Agenda se nærmere på i senere artikler omkring «Velferd 2.0». Her er helseministerens egen prioriteringsliste, over områder der vi først vil merke effekten av den «nytenkte politikken». 

Egen satsing på demens

Eldre med demens er blant dem med det sterkest omsorgsbehovet. Regjeringen vil utarbeide egne demensplaner og videreutvikle dagtilbud for demenspasienter, slik at de får et mer variert innhold i hverdagen, og slik at eventuelle ektefeller og pårørende også får frigjort tid. Blant annet skal stimuleringsordningen for dagtilbud i kommunene, utvikles videre. Tiltakene i demens-strategien skal gjennomføres i 2015.

Velferdsteknologi

Det skal lages et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. 

Standarder skal bidra til at brukere kan motta de samme velferdsteknologiske løsninger på tvers av virksomheter og enheter. Det skal først utvikles trygghetspakker, med selvutløsende alarm, fallsensor, røykdetektor, elektronisk døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning.

Egen strategi for frivillighet 

Verdien av de frivillige, er noe regjeringen skal utnytte bedre. De frivillige skal ikke brukes til å gjennomføre lovpålagte oppgaver, men de tusenvis av frivillige i landet utgjør en ressurs som kan skape nye verdier og nye nettverk for mennesker med pleie og omsorgsbehov. En nasjonal frivillighetsstrategi skal bidra til å rekruttere og beholde frivillige i omsorgssektoren. Økt frivillig deltagelse kan styrke enkeltpersoners sosiale nettverk og redusere ensomhet. Et eget opplæringstilbud for kommunale frivillighetskoordinatorer skal etableres, slik at flest mulig kommuner kan ansette sin egen frivillighetskoordinator. 

I tillegg har vi de ideelle organisasjonene som driver for eksempel sykehjem eller andre institusjoner eller offentlige oppgaver på oppdrag. De skal få bedre kår, og regjeringen varsler at den i større grad vil lytte til deres hjertesukk de seneste årene om at lov om offentlige anbud og innkjøp er svært utfordrende for dem. 

Pårørende som ressurs

Regjeringen vil bidra til utbygging av fleksible avlastningsordninger som er forutsigbare og gir pårørende fri til å ivareta personlige behov, sosiale aktiviteter, hente seg inn eller delta i arbeidsliv og samfunnsliv. Man skal legge til rette for bedre samspill mellom tjenesteapparatet, pårørende og tjenestemottaker. Dessuten ønsker regjeringen å forbedre omsorgslønnsordningen. Målet er en forenklet stønadsordning, som er bedre integrert med
det offentlige tjenestetilbudet og har større grad av forutsigbarhet.

Nytenkte boformer

I dag har vi sykehjem og omsorgsboliger. Sykehjemmene har boligstandard mens omsorgsboligene har sykehjemstilbud. I fremtiden skal dette integreres i små bofellesskap i lokalmiljøet. Regjeringen ser for seg hotellservice i egen bolig, med bistand til vask, matlaging, sosialt samvær og tilsyn. 

Forskning og innovasjon

Et eget innovasjonsprogram frem mot 2020 skal heve kunnskapen og bidra til utvikling og innføring av velferdsteknologi, nye arbeidsmetoder, nye organisasjonsløsninger og boformer som er tilpasset morgendagen. Regjeringen vil forsterke omsorgstjenestenes regionale forsknings- og utviklingsstruktur, samt i større grad involvere etablerte innovasjons- og forskningsinstitusjoner på nasjonalt nivå.

Penger

Det følger sjelden konkrete penger med stortingsmeldinger. Og meldingen sier lite konkret om hvordan satsingen på «Morgendagens omsorg» skal finansieres. 

Regjeringen sier den vil utrede finansierings og egenandelssystemet for omsorgsboliger. I tillegg vil regjeringen bidra til finansieringsordninger som kan gjøre kommunene i stand til å møte utfordringene og følge opp tiltakene i stortingsmeldingen. 

Den største veksten i omsorgssektoren kommer om 10–15 år. Ved å fordele investeringskostnadene over hele perioden er målet å få til en jevnere utbyggingstakt fram mot 2030, heter det i meldingen. Videre sieies det om finansiering: 

«Regjeringen kommer tilbake til de ulike programmer og tiltak i det enkelte års statsbudsjett, og det tas forbehold om at de vil bli gjennomført når det er budsjettmessig dekning.»

Det legges ikke opp til tiltak som vil endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune.

Og dette mener andre

IKT Norge:

– Det er bra at vi nå legger fastere rammer rundt hva vi ønsker å oppnå, mener IKT-Norge. Vi får nå et dokument som gjør oss som bransje i stand til å levere på standarder som hindrer fragmentering og kaos innenfor dette området.  Og ikke minst bruk næringene, den må utfordres, da vil man få de gode løsningene som snakker sammen.

NHO:

– Vi er tilfreds med at næringslivet skal ha en viktig rolle i morgendagens omsorgstjenester, men savner konkrete tiltak som akselerer innovasjonstakten, sier NHO-direktør Petter Haas Brubakk. NHO mener at næringslivet kunne tatt en større rolle på dette feltet enn det Regjeringen legger opp til.

Abeila:

– Det er positivt at regjeringen ønsker mer kunnskap og innovasjon i omsorg. Men de glemmer at innovasjon vil skje i et samspill mellom offentlige aktører og privat næringsliv. Ansvaret for å gjennomføre strategien fremstår som fragmentert og overlates til Helsedirektoratet, InnoMed, regionale aktører og kommunene, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia. Næringslivets rolle som innovasjons- partner og løsningsleverandør er dessverre undervurdert i meldingen, mener Chaffey. 

– Investeringer koster, men kan spare oss for penger. Og dette er tjenester det blir behov for i hele verden. Dersom vi er tidlig ute og inviterer inn næringslivet, er eksportmulighetene store, sier Chaffey.

Nasjonalforeningen for folkehelsen:

En sjekk når det gjelder frivillighetssatsingen, tydeliggjør et gap mellom intensjoner og virkemidler, menergeneralsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbeth Rugtvedt. Godt samspill mellom det offentlige og organisasjonene forutsetter god kjennskap til hverandre og gode rolleavklaringer. Det forutsetter at det offentlig kan være med på å støtte noe av det kjedelige (les: finansiering av drift) og ikke bare ønsker å være med på moroa. Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» gir dessverre ikke overbevisende signaler i denne retningen, skriver hun i en kommentar.

Virke:

– Regjeringen la fredag frem stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Stortingsmeldingen har en positiv og offensiv innstilling til utvikling og bruk av velferdsteknologi, men det må i større grad settes i et kommunikasjons- og samhandlingssystem. Meldingen er for lite offensiv når det gjelder samhandling med private og ideelle, mener Virke.

Fremskrittspartiet:

– Heller ikke denne gangen klarer regjeringen å legge frem en melding som vil bety reelle forandringer i eldreomsorgen. Eldre pleietrengende bør få en lovfestet rett til omsorgstilbud så snart behovet inntreffer, på samme måte som man i dag har rett til sykepenger dersom man blir syk, sier nestleder Per Arne Olsen i Frp.

Olsen mener dette nok en gang er tomme helseord, og viser til at det ikke følger med en eneste krone.

– Heller ikke denne gangen følger det penger med Stortingsmeldingen. Det betyr at regjeringen nok en gang skyver regningen for sine valgkampløfter over på helsesektoren og kommunene.. Olsen mener det er positivt at meldingen inneholder ønsker om å ta i bruk moderne velferdsteknologi, men minner om at dette krever store investeringskostnader.

Annonse
Annonse