Annonse
hanekamp.jpg
Intellektuelle hanekamper kan gå utover teamarbeidet.

Lite lurt med for mange smarte sjefer

For å få god dynamikk i en gruppe er det viktigere med god spredning av intelligens enn et høyt gjennomsnitt. Det fastslår Jan Ketil Arnulf, forsker ved Handelshøyskolen BI.

Arnulf har forsket på personlighetstrekk i team (se denne artikkelen), og finner at grupper ikke blir mer tilpasningsdyktige av å ha mange intelligente mennesker med på laget. Tvert imot. 

– Det er ikke noe galt i å være smart, men dynamikken i et team blir bedre hvis du har noen som er veldig smarte og noen som ikke er like smarte, sier forskeren.

Belbins teori

I en studie av norske lederteam finner Arnulf riktignok at grupper med medlemmer med høy intelligens og velutviklet evne til å tåle stress er flinkere til å tilpasse seg omgivelser i endring enn andre team, men dette gjelder altså hvis det ikke er for mange smartinger på samme lag. 

BI-forskerens funn er i tråd med funn teamforskeren Meredith Belbin gjorde for noen tiår siden: Spredning av intelligens er viktigere enn teamets totale intelligens.  

– Belbin fant at team som bestod av mennesker med ulike nivåer av intelligens var mer tilpasningsdyktige enn både team som hadde maks uttelling på intelligens og team med høy gjennomsnittsverdi på intelligens.

Lite handling

Arnulf studerte ti lederteam i byggebransjen, og fant at gruppene kom temmelig likt ut i gode tider. Da bransjen opplevde nedgangstider viste det seg imidlertid at de ledergruppene som fikk høy score på intelligens, maksverdier og gjennomsnittsverdier, hadde lav score på tilpasningsdyktighet. Noe som i neste omgang ga lavere lønnsomhet. 

Arnulf mener at forklaringen er å finne i Belbins resonnementer. Problemet med å samle for mange intelligente mennesker i én gruppe er at de har en tendens til å diskutere for mye og handle for lite. 

Revirkamper

– Hvorfor blir det slik?

– Veldig mange intelligente mennesker har fått så mye belønning for intellektuell adferd opp gjennom skolegangen at det er dette de er opptatt av. Dermed oppstår det en uheldig konkurransesituasjon når det blir for mange intelligente mennesker i samme gruppe. Folk med veldig høy intelligens har ifølge Belbin en tendens til å havne i revirkamper istedenfor å få ting gjort. Andre, mindre intellektuelle mennesker, er mer opptatt av å få til løsninger som fungerer enn av å få æren for dem. Belbin prøvde å sette sammen A-team med intelligente mennesker. De kom forbløffende dårlig ut. De eneste teamene som kom dårligere ut, var grupper som bare bestod av folk med lav intelligens. 

Høyskolebråk

– Det har vært bråk om og rundt ledelse både ved Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole. Er det Belbins teorier som slår inn her? Er det så mange intelligente mennesker samlet i disse organisasjonene at de braker sammen i revirkamper?

– Sikkert, men i dette tilfellet er de faktisk på hjemmebane: Forskere skal faktisk lage intellektuelle produkter. For å sitere en tidligere godteriprodusent: Det er ingen spøk å lage Norges morsomste forskning.

Annonse
Annonse