Annonse

Mye PR er slett PR

PR-bransjen blir med jevne og hyppige mellomrom debattert i norske medier. Mens TV2 har valgt å trekke profilerte PR-rådgivere inn som ekspertkommentatorer i forbindelse med sine kommende valgsendinger, går vanligvis debatten om det problematiske ved politikere som «hopper over» til PR-bransjen. Og dem er det som kjent mange av – nesten like mange som tidligere journalister.  Sylvi Listhaug i First House er en som ikke har tatt hoppet helt ut. Nylig ble hun valgt inn i Frps sentralstyre. Dersom det blir regjeringsskifte til høsten, kan det bli farlig mange hatter å håndtere for Listhaug. – Det kommer til å gå helt fint, sa hun da saken ble kjent i mai. 

Komm-folket trengs

For norske journalister er det nok på tide å innse at PR- og kommunikasjonsbransjen har kommet for å bli – akkurat som internett. Kommunikasjonsfolk er blitt en stor og viktig del av både private og offentlige virksomheter. I departementene er det bøttevis av dem, og du slipper ikke inn til en norsk statsråd som journalist i dag, uten å ha en komm-rådgiver eller –sjef i samme rom med penn og/eller diktafon. Sitatsjekk, må vite. 

Dagens mediesamfunn produserer nyheter 24/7. Antall henvendelser til departementer, politikere og toppfolk i næringslivet er nå så mange, at det hadde blitt lite styring av land, departement eller bedrift, dersom sjefen sjøl skulle prioritert og vurdert alle henvendelsene sine selv. I tillegg kreves det at de skal briljere på sosiale medier og håndtere epost like elegant som julekort. 

Likevel driver den såkalte komm-bransjen en virksomhet mediene bør og skal følge tett. Uheldig sammenblanding av roller må påpekes. Sylvi Listhaug kan ikke være høy og mørk når det stilles helt legitime spørsmål om det er greit å sitte i et partis sentralkomité samtidig som man er rådgiver i et av de største PR-byråene i landet. 

Et annet poeng er at det ofte er svært tydelig at bedrifter eller politikere har vært igjennom PR-kverna når de kommenterer en sak. Eller at et medium har tatt inn en «ferdigtygget» sak fra et dyktig byrå. Vi er ganske sikre på at elektrokjeden Experts kampanje, der de nærmest skryter av å ha vært på konkursens rand og derfor måtte sparke «1432 gode medarbeidere» for å kunne selge billig elektronikk, er et PR-byråprodukt. Taktikken er enkel: Lag en kontroversiell kampanje – den gylne middelvei kommer ikke i avisen – få oppslag i Dagbladet og gjør Twitter forbanna. Da blir folk nysgjerrige. Men, faren ved denne taktikken er jo at Expert nå er pokkers nødt til å være billigst. Og det ser det ut til at de sliter med. Elkjøp kan jo bare sitte og vente inn konkurrentens tilbud, og toppe – eller kanskje bånne – dem etter tur. 

Expert Aabø

PR-folket er også styrt av markedet. De lever av, om ikke synlighet, så kjennskap. For små aktører kan det være en tøff verden å kjempe i. En som kjemper den kampen utrettelig og full av Møllers tran, er «omdømmeekspert» Jarle Aabø. Denne uken gikk han knallhardt ut mot AUF-leder Eskil Pedersen, og kalte ham «en fiende av demokratiet,» etter at Pedersen i en kronikk i VG uttrykte uenighet mot Fritt Ords støtte til Peder «Fjordmann» Jensens nye bok.    At det å være er uenig med Fritt Ord er demokratifiendtlig er for oss en gåte. 

Fritt Ord skaper ofte debatt ved sine tildelinger og priser – det er nærmest noe av vitsen. Det må være lov å være uenig i at Fjordmann skal få pengestøtte til et bokprosjekt. Men Aabø hisser seg opp, som han pleier å gjøre – særlig overfor rødgrønne politikere. Og da Pedersen tar det velkjente grepet, «noen er åpenbart villige til å si hva som helst for å komme på trykk,» går Aabø i svart. Ukens sitat er nok hans: «Liker dårlig å bli sparket i ballene av en AUF-homse». Og for de som tror dette er under beltestedet (fra Aabø, først og fremst …) så dreier ikke dette seg om homohets eller brudd på diskrimineringslovene, men om «klassisk bruk av metaforer», ifølge omdømmeeksperten. Godt ikke Aristoteles lever. 

Det minner litt om Expert-kampanjen, dette. Budskapet må følges opp. Expert må vise at de er billigst. Og hvis Aabø ønsker å bli tatt seriøst, bør snart vise noe annet enn fingeren. Hvis ikke har begge vist særdeles dårlig (om)dømmekraft.

Annonse
Annonse