Annonse

Norske kjønnsroller bremser velferden

Nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen har allerede uttalt at kampen mot deltid – og for flere heltidsstillinger – blir en av de sakene hun komme til å gå tyngst inn i. Hennes kolleger på arbeidsgiversiden er hjertens enige og mener den høye deltidsandelen blant kvinner i norsk arbeidsliv er en trussel mot velferdsstaten.    

Spørsmålet er om deltidsarbeidende kvinner rett og slett er villige til å slippe kontrollen over hus og hjem, og virkelig la seg likestille med mannen når det kommer til spørsmål om yrkeskarriere. 

Det finnes noen myter om deltidsarbeidende kvinner i Norge som bør stikkes hull på. Det er for det første en myte at de fleste kvinner som jobber deltid gjør det fordi de ikke får full jobb. 90 prosent av alle deltidsarbeidende kvinner har valgt deltid frivillig, ifølge SSB.

En annen myte er at hoveddelen av de deltidsarbeidende er kvinner med små barn. Mange mødre med barn under 16 år velger å jobbe deltid – 36 prosent – men flere kvinner uten barn har valgt deltid – 44 prosent. For ti år siden var forholdet omvendt: Da jobbet 45 prosent av småbarnsmødrene deltid, mens 42 prosent av de uten barn gjorde det samme. 

Totalt jobber 41 prosent av kvinner i dag deltid, mot 13 prosent menn, viser de siste tallene fra SSB. Høyest andel deltidsarbeid finner vi blant de yngste og eldste arbeidstakerne – de unge arbeider ved siden av skole og studier, mens de eldre ønsker å trappe ned (se figur 1). 

LO-leder Gerd Kristiansen mener den høye deltidsandelen blant norske kvinner er historisk betinget. 

– På 70- og 80-tallet, da kvinner gikk inn i arbeidslivet, var deltid noe som muliggjorde deltakelse i arbeidslivet. I den samme perioden ble helse- og omsorgstjenestene bygget ut i stor skala, og ble viktige arbeidsplasser for kvinner. Så har deltid med tiden etablert seg som et kvinnefenomen, og vi ser det særlig i bransjene som er kvinnedominerte. Her er kommunale helse- og omsorgstjenester et godt eksempel, der en FAFO-undersøkelse har vist at halvparten av kommunene har en deltidsandel på over 75 prosent, sier Kristiansen til Agenda Mandag Morgen.

Ifølge SSB er kvinners valg av yrker en hovedårsak til denne fordelingen. I Norge er 86 prosent av de ansatte innen pleie og omsorgssektoren kvinner. I denne sektoren er turnus- og vaktordninger svært utbredt, og arbeidstiden gjør at mange velger deltid. 

Årsakene de ansatte selv oppgir, sier at det er et potensial for å hente ut mer arbeidskraft fra deltidsansatte (se figur 2). 

«Alle» mener Norge er avhengige av å «hente effekt» av den arbeidsreserven de deltidsansatte utgjør. I Perspektivmeldingen regjeringen la frem tidligere i år, pekes det på at den norske velferdsstaten i 2060 vil ha et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP, forutsatt at dagens velferdsnivå og arbeidsinnsats videreføres.  Det tilsvarer et budsjettunderskudd på 140 milliarder kroner i dagens kroneverdi.

Mens vi har svært høy yrkesdeltakelse i Norge, er gjennomsnittlig arbeidstid blant de korteste i OECD-området. Siden 1970 har gjennomsnittlig arbeidstid falt med vel 20 prosent, skriver regjeringen i perspektivmeldingen. Nedgangen har vært vesentlig sterkere i Norge enn i for eksempel Sverige, Danmark og Finland. For å møte utfordringene som kommer – hovedsakelig fordi det blir flere eldre i forhold til yrkesaktive, er altså resepten «å jobbe mer». Det er ikke så mye som skal til. Bare et par timer mer i uken på hver av oss i gjennomsnitt. At flere velger heltid fremfor deltid, vil også bidra. Bare vi kommer på samme nivå som svenskene, er mye gjort, mener regjeringen.

Man kan ikke vedta hvor mye den enkelte skal jobbe. Utfordringene med den høye deltidsandelen blant norske kvinner er ulike:

  • Velger det selv: 90 prosent av de deltidsansatte velger selv å jobbe deltid. I helseforetakene er det kun 6,4 prosent av de deltidsansatte som ønsker hel stilling.
  • Arbeidstidsbestemmelser: Det er den store andelen deltid innen helse- og omsorgssektoren som gir størst negativ effekt for samfunnet. Ubekvemme og uhensiktsmessige vakt- og arbeidstidsbestemmelser er en hovedårsak til at kvinner velger deltid. 
  • Likestillingsaspektet: Mannlige sykepleiere jobber oftere heltid enn sien kvinnelige kolleger. 75 prosent av sykepleierstudentene sier at mulighet for deltidsjobbing er en av motivasjonsfaktorene for valg av yrke. Likestillingen er kommet lenger «på papiret» enn i virkeligheten i Norge.

Deltid avler deltid 

Det er vanskelig å komme ut av deltidsspiralen innen helse- og omsorgssektoren. Hvis en ansatt jobber 80 prosent, trenger man gjerne å ansette en person i 20 prosent for å dekke opp en hel stilling. I helsevesenet er stillingsprosenter og –brøker nærmest en vitenskap som går på desimaltallene løs. Ved norske sykehus er det ikke uvanlig å ansettes i 57,2 prosent stillinger. 

– Det er bekymringsfullt at det ser ut til at realitetsorienteringen har vanskelige kår i Norge. Flere bør få opp øynene for at vi har et stort behov for å mobilisere mer arbeidskraft slik at vi sikrer økonomisk verdiskapning og gode, universelle velferdsgoder også i fremtiden, sier administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten. Hun mener den høye deltidsandelen blant norske kvinner må ned for at velferdsstaten skal overleve slik vi kjenner den i dag.

– Dersom ikke arbeidsinnsatsen per innbygger øker, særlig blant kvinner, kan vi ikke lenger regne med å ha verdens beste velferdsstat, for da har vi rett og slett ikke arbeidskraft nok om noen år. Heltid er kindereggløsningen som bidrar til likestilling, sikrer samfunnet sårt tiltrengt arbeidskraft og er viktig for å sikre best mulig tjenester, sier Bratten. 

– 90 prosent av all deltid i Norge er frivillig. En nasjonal kartlegging av ufrivillig deltid i helseforetakene viser at det kun er 6,4 prosent som ønsker hel stilling. De største utfordringene ligger dermed i å få flere av de som jobber frivillig deltid til å jobbe mer. Hele, faste stillinger til alle skal være det vanlige, mener Bratten.

I LO mener de definisjonen av «frivillig deltid» blir vag. 

– Forskning viser jo også svært tydelig at deltid varierer. Ikke bare med kjønn, men også med bransje, arbeidsplass og med utdanning. Å jobbe deltid en kort periode trenger ikke få store konsekvenser. Hovedutfordringen er når man over lengre tid får en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet. Svaret handler dermed i stor grad om å bygge heltidskulturer, i bransjer og på arbeidsplasser preget av deltid. Når «alle andre» rundt deg jobber heltid, er det i seg selv en viktig motivasjon for å jobbe heltid selv, sier Kristiansen.     

Det delikate spørsmålet om arbeidstid

I en fersk rapport fra FAFO, «Arbeidstid – dilemmaer og utfordringer,» analyserer forskerne ulike sider ved norsk og nordisk deltidspraksis (se tekstboks). Rapporten peker på at kvinners valg av deltid ofte er begrunnet i privatlivet, men også er kraftig påvirket av arbeidstidsorganisering og arbeidskultur. 

FAFO-forskerne mener det kan være nødvendig med endringer i arbeidstidsorganiseringen i helse- og omsorgssektoren hvis man skal klare å redusere deltidsandelen. For å kunne bygge en «heltidskultur» kan det tenkes at helse- og omsorgssektoren bør organiseres slik at det ikke blir så lett å velge deltid, heter det. 

I en undersøkelse som Norstat gjennomførte for Spekter i mai 2011 svarte 49 prosent av kvinnelige deltidsansatte at de ville vurdert å arbeide mer dersom man hadde en arbeidstidsordning var bedre tilpasset sin livssituasjon. 45 prosent av deltidsansatte menn svarte det samme.

– Det første vi må gjøre er å sørge for at de som faktisk ønsker å jobbe mer får muligheten til det. Vi må også se på tiltak som kan redusere den frivillige deltiden.Halvparten av de som jobber deltid sier at de ville jobbet mer dersom de fikk tilpasset arbeidstiden bedre til sin situasjon. Det er vanskelig hvis vi ikke ser på arbeidstidsbestemmelsene med nye øyne, sier Anne-Kari Bratten i Spekter.

– Alle ønsker en heltidskultur, men svært få er villig til å se på konkrete løsninger for å få det til. Fagforbundet har tatt ansvar ved å bidra til en mer rettferdig fordeling av helgearbeidet. Andre fagforeninger har derimot vedtatt at de ikke vil arbeide mer enn hver tredje helg. Slike prinsipper står i veien for å etablere en kultur for heltid. Helgearbeid er det som skal til for å få fulle stillinger, mener Bratten. 

Gerd Kristiansen er enig i at flere må jobbe mer, også i helgene, for å få flere inn i heltidsstillinger. Men hun er klar på at de lover og avtaleverk som gjelder i dag er fleksible nok til å tilpasses de flestes livssituasjon.  

– LO er helt enige i at det må være ansatte på jobb når de trengs. Men det er et stort rom for fleksibilitet innenfor dagens arbeidstidsordninger, mye større enn det blir framstilt som, og som mange tror.  Når det gjelder eksempelet om arbeid hver annen helg i stedet for hver tredje, er det fullt mulig innenfor dagens arbeidsmiljølov og tariffavtaler å lage avtaler som er tilpasset nesten enhver livssituasjon og arbeidstaker, også turnusansatte, sier LO-lederen. 

Likestilling på papiret?

Forholdene legges til rette for økt likestilling i Norge, og norske kvinner er av de mest likestilte i verden. Men likevel kan det virke som om rammevilkår og tilrettelegging ikke betyr så mye når kvinner velger å arbeide mindre enn menn. Det er en kjent sak at i familier der menn tjener mest, så øker sjansen for at kvinnen jobber deltid. Og jo større lønnsforskjell mellom han og hun – jo større sjanse for at hun velger deltid. Men dette økonomiske argumentet slår ikke ut i like stor grad dersom det er kvinnen som tjener mest. I familier der kvinnen tjener mest, jobber kvinnene mindre deltid, men mannen velger likevel ikke å redusere sin stilling, ifølge Likelønnskommisjonens rapport fra 2008. Andre aspekter rundt dette med deltid er at halvparten av mødrene likevel velger å være hjemme når far avvikler sin øremerkede del av foreldrepermisjonen. Undersøkelser SSB har foretatt viser at mange voksne damer velger å slutte i jobben når deres mann blir pensjonister, selv om de selv ikke har nådd pensjonsalderen. Videre sier 7 av 10 unge, norske kvinner at de synes det er ok at mannen er hovedforsørger, og et flertall av kvinner sier de tar mesteparten av foreldrepermisjonen selv fordi mannens jobb er viktigere enn deres egen. 

En undersøkelse Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har utført viser at 75 prosent av sykepleierstudentene sier at mulighet for deltidsjobbing er en av motivasjonsfaktorene for valg av yrke. Samtidig er er deltidsandelen blant sykepleiere halvert det siste tiåret.  Det er et godt tegn, mener LO-lederen.  

– Unge og nyutdannede sykepleiere ønsker å jobbe heltid. Når det er sagt, så henger deltid helt klart også sammen med tradisjonelle kjønnsroller og likestillingspolitikk. Derfor er det så utrolig viktig at vi har en regjering som er aktiv når det gjelder likestilling. Derfor er vi helt enige med NHO når de advarer mot høyrepartienes forslag om å avvikle fedrekvoten og innføre lokal kontantstøtte. Om de kommer i posisjon og får gjennomført dette, vil det være et alvorlig tilbakeslag for likestillingen, sier Gerd Kristiansen. 

Også Bratten i Spekter er enig i at man ikke bør endre fedrekvoten eller innføre mer kontantstøtte. – Økningen av fedrekvoten de siste årene har vært viktig for å øke småbarnsmødrenes tilknytning til arbeidslivet, sier hun.

Annonse
Annonse