Annonse

På skattejakt med Giske

Da næringsminister Trond Giske la frem regjeringens lenge varslede mineralstrategi onsdag, var omkvedet i bransjen: «Endelig!» Nå skal det bli gruvedrift i fjell og daler over hele landet, med økt verdiskapning og nye arbeidsplasser rundt om i distrikts-Norge. Det er i alle fall målsettingen.

– Jeg tror Norge har en stor fremtid som mineralnasjon, sier Giske. 

Miljødepartementet ødela for Giske

Men fremtidsvisjonene har allerede møttt veggen.  I samme øyeblikk som Trond Giske understreket at fagkunnskap skal avgjøre om gruveselskap for benytte seg av sjødeponi eller ikke, vedtok hans kollega i Miljøverndepartementet, Bård Vegar Solhjell, at en avgjørelse om Nordic Minings søknad om sjødeponi i Førdefjorden utsettes på ubestemt tid (se egen sak).

Dette er et tydelig eksempel på  at verken kommuikasjonen eller enigheten intert i regjeringen ikke akkurat er strømlinjeformet. Og den usikkerheten dette skaper, bekymrer representantene for mineralindustrien. Norsk bergindustri, som organiserer store deler av mineralindustrien, er for eksempel svært glade for strategien i utgangspunktet, men de er skeptiske til Giskes gjennomslagskraft. 

– Dersom ikke strategien får betydning for de fire sakene som nå ligger på vent for avgjørelse i Miljøverndepartementet, så er den ikke verdt papiret den er skrevet på. Sakene som i dag ligger på vent er selve prøvesteinen, sier styreleder i Norsk bergverksindustri Hanne Markussen Eek. Hun mener SV er bremsen for mineralsatsingen i regjeringen. 

– Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å satse på gruvedrift, men de bremses av miljøorganisasjonene og nisjepartiet SV, sier hun. Hennes forhåpninger til et eventuelt regjeringsskifte er imidlertid ikke særlig store.

– Høyre har vært passive når det gjelder mineralindustrien. Jeg tror de ikke vil legge seg ut med miljøpartiet Venstre. Jeg får nesten angst av å tenke på at Venstre kanskje skal styre Miljøverndepartementet etter valget. Det blir verre enn SV, sier Eek, som mener selve strategien som Giske har lagt frem er både god og offensiv. 

Men så lenge Miljøverndepartementet kan stanse og trenere de fleste planprosesser, tror hun det vil ta lang tid å få fart på gruvedriften i Norge. 

– Disse sakene burde vært avklart i NHD, eller i et eget departement for naturressurser. Det har vi ønsket oss lenge, sier Hanne Markussen Eek. Hun forteller at utenlandske investorer følger nøye med på hva som skjer med mineralsatsingen i Norge. 

– Giske ønsker seg flere utenlandske kroner, men det kan han bare glemme så lenge SV får styre industripolitikken, sier Markussen Eek. 

Ikke forbud mot sjødeponi 

Verden tørster etter mineraler. Som Agenda mandag Morgen skrev for to uker siden (se Ukeavisen Ledelse nr, 9, 2013), forbruker Europa 20 prosent av verdens mineraler, men produserer kun 3 prosent. Tilgangen til flere viktige mineraler blir stadig mer kritisk, da Kina og andre store produsentland som Russland, Brasil og Sør-Afrika strammer grepet om eksporten, og gjør tilgangen på enkelte av mineralene både dyr og trøblete for andre land. 

– Europa har behov for forutsigbar tilgang på mineraler, og ser mot Skandinavia, sier Giske. Sannsynligheten for at Norge sitter på mange av de mineralene som verden skriker etter, er stor (se tabell). 

Et estimat Norges geologiske undersøkelser har gjort, viser at det ligger urealiserte verdier for rundt 2500 milliarder kroner i norske fjell og daler – tilsvarende nesten to tredeler av oljefondet.

Nå vil Giske finne og ta ut disse verdiene. 

– Nå skal «arvesølvet» kartlegges. Målet er at 75 prosent av Norges geologiske ressurser skal kartlegges med avansert utstyr. Dette blir tidenes skattejakt i Norge. 

Giske påpeker at mineralnæringen allerede er en næring i vekst. Det er flere ansatte i mineralindustrien i dag enn på 1980-tallet. Dessuten øker både priser og etterspørselen på det internasjonale markedet, så dette er en type industri som kan bli en liten gullgruve for Norge . 

– Mineralindustri er en distriktsorientert næring. som kan gi utvikling over hele Norge, sier Giske. Han fremhever at ved å etablere ny gruveindustri, så vil dette kunne gi ringvirkninger og skape annen type næringsvirksomhet, for eksempel prosessindustri, i tillegg. 

Ikke forbud mot sjødeponi

– Vi skal være verdens beste på miljø innen gruveindustrien, sier Giske. – Vi skal sikre at bransjens historisk velfortjente rykte som dårlige miljøforetak blir mye bedre, sier han og legger til:

– Men mineralsatsingen skal baseres på kompetanse og faglighet, ikke på føleri. 

– Vi sier et klart og tydelig «nei» til et generelt forbud mot sjødeponi. Mange mineraler er bedre å lagre i vann enn på land, Det må handle om faglighet, sier Giske. kvenser ved sjødeponi, vil regjeringen sette i gang et to forskningsprosjekt om lagring av mineralavfall. Om nødvendig kan forskningsprosjektet fortsette utover de to første årene. 

– Men dette prosjektet skal ikke forsinke allerede pågående prosesser, understreker Giske. Det er altså ikke snakk om en pause i saksbehandlingen der sjødeponi er et tema. 

Mineralindustrien har lenge vært frustrert over at behandlingsprosessene og lokal saksbehandling av søknader om gruvedrift har tatt lang tid og vært svært ufortsigbar. Strategien er tenkt å skulle bidra til enklere, raskere og mer forutsigbare saksbehandlingsprosesser. En egen arbeidsgruppe skal nå vurdere mulige virkemidler, men Giske mener at et tettere samarbeid mellom kommunene og Direktoratet for mineralforvaltning er veien å gå. 

– Det er ofte små kommuner som skal avgjøre kompliserte søknadsprosesser. Direktoatet kan gå inn å ta seg av søknadsbehandlingen dersom kommunene ønsker dette. Kommunen skal selv behandle og avgjøre søknader om gruvedrift, men direktoratet kan bistå med den tekniske behandlingen, med faktainnhenting og analyser, sier næringsministeren. 

Fornøyde i SV og Høyre

SVs næringspolitiske talsmann, Alf Holmelid, sier seg rimelig godt fornøyd med strategien. For ham innebærer strategiens tiltak om å etablere et forskningsprosjekt om sjødeponi en innrømmelse av at man ikke vet nok om konsekvensene av slik deponering. 

– Det satses tungt på kompetanse, og det har vært en av mine kjepphester, sier Holmelid. Han legger ikke skjul på at det erulike meninger om sjødeponi internt i regjeringen. – SV har jo en mer kritisk holdning til sjødeponi enn Ap og Sp, sier Holmelid. 

Også Høyre er rimelig godt fornøyde med den nye mineralstrategien, men der i gården vektlegger man sin begeistring noe annerledes enn i SV.

– Strategien skaper et grunnlag for forutsigbare rammer for mineral- og bergverkindustrien, men alt avhenger av oppfølgingen i praksis, sier næringspolitisk talsmann, Svein Flåtten, og påpeker at Miljøverndepartementets avgjørelse om utsettelse i Nordic Mining-saken, viser at det er forskjell på en strategi og på gjennomføringsevne:

– Dette viser at det er praktiseringen av strategien og den politiske viljen og gjennomføringsevnen som vil bety noe for næringen, og her er det fortsatt mye usikkerhet ute og går.

--------------------------------------------------------------

Solhjell ødela festen

I seks år har norske lokale og sentrale myndigheter behandlet Nordic Mining søknad om gruvedrift i Engebøfjellet. 

I snart to år har saken stått på vent hos Miljøverndepartementet, som skal godkjenne – eller si nei – til gruveselskapets ønske om sjødeponi. Onsdag ble avgjørelsen utsatt på ubestemt tid.

Da Trond Giske presenterte regjeringens nye mineralstrategi la han vekt på at det ikke vil bli et generelt forbud om sjødeponi, slik enkelte i miljøbevegelsen og regjeringskollegene i SV har uttrykt ønske om. I tillegg stresset Giske viktigheten av at saksbehandlingsprosesser i forbindelse med driftstillatelser, deponering og utvinning må gå raskere og bli mer effektiv.

– Det er bedre å få nei etter kort tid, enn stadig å få saken sin utsatt, sa Giske. Omtrent samtidig kom vedtaket fra miljøvernminister Bård Vegard Solhjell om at Nordic Minings søknad om sjødeponi i Førdefjorden av masse fra gruvedriften fra Engebø blir utsatt. Departementet trenger mer kunnskap, heter det i vedtaket. 

– Dette kom veldig overraskende på oss, sier administrerende direktør Ivar S. Fossum i Nordic Mining. At vedtaket kommer samme dag – nærmest samtidig – som næringsministeren legger frem en offensiv mineralstrategi, gjør ikke saken mindre delikat. 

– Planprosessen har pågått i seks år nå. Og Miljøverndepartementet har sittet på saken i snart to år, påpeker Fossum. 

– Vi har gjennomført et meget omfattende program for konsekvensutredning av Engebø-prosjektet med bistand fra de fremste faginstansene på de ulike saksområdene. Planene for prosjektet er godkjent av de berørte kommunene, og fylkesmannen i Sogn og Fjordane har anbefalt at prosjektet godkjennes, sier Fossum.Han mener Solhjell & co kunne ha bedt om mer kunnskap for lenge siden.  

– Vi er nå i dialog med myndighetene for å avklare omfanget av den ønskede tilleggsinformasjonen og for å skape forutsigbarhet i den videre saksgangen. Vi må deretter vurdere hvordan vi skal forholde oss videre.

– Bør lære av Engebø-saken

Fossum vil ikke bekrefte om Næringsdepartementet er en del av denne dialogen., men etter det Agenda Mandag Morgen forstår er minaralindustrien nå i direkte dialog med Gidske og hans folk.  Fossum vil heller ikke si noe nærmere om hvor langt tålmodigheten til Nordic Mining kan strekkes, men bekrefter at det er en grense for hvor lenge investorer kan sitte og vente før de får muligheten til å få avkastning på sine investeringer.  Kostnadene etter seks år med konsekvensutredning og planlegging har etter det Agenda erfarer i snart kostet selskapets investorer 400 millioner kroner. I tillegg vil det ta rundt fire år å bygge opp til produksjon etter at selskapet eventuelt får et endelig «ja» til drift. 

Trond Giske sier til Agenda Mandag Morgen at man kan lære av Nordic Mining-saken: 

– Engebø er et stort og viktig mineralprosjekt som kan gi grunnlag for mange viktige distriktsarbeidsplasser og positiv næringsutvikling i Naustdal-regionen. Det er samtidig viktig at avgjørelser knyttet til mineraluttak og deponeringsløsninger baseres på et godt faglig grunnlag. Miljøverndepartementet etterspør mer kunnskap om det planlagte sjødeponiet, før de kan fatte en beslutning. Det er ikke er konkludert, men enkelte forhold må utredes nærmere før endelig beslutning treffes, sier Giske, som har tro på en positiv avklaring.

 – Samtidig mener jeg at vi bør trekke lærdom av denne saken. Det er viktig at beslutningsrelevante forhold identifiseres i en tidlig fase slik at man unngår unødig lange prosesser. Dette forutsetter at berørte myndigheter og andre aktører deltar aktivt i høringen av planprogram, påpeker han og trekker frem at myndighetene nå vil sette i gang flere tiltak for å legge til rette for forutsigbare og tids- og kostnadseffektive beslutningsprosesser, sier Trond Giske.

Annonse
Annonse