Effektivt og produktivt? Regjeringen har varslet en egen kommisjon for å anaylsere produktiviteten i norsk offentlig og privat arbeidsliv. I Danmark har de hatt en egen produktivitets­kommisjon et drøyt år. Den har produsert en rekke rapporter, men dansk produktivitet synker fortsatt.

Plan for økt produktivitet

Publisert: 9. desember 2013 kl 14.39
Oppdatert: 4. desember 2014 kl 14.45
OBS: Denne artikkelen er hentet fra dagens papirutgave av Ukeavisen Ledelse. Den er nå tilgjengelig for alle, men snart kommer den til å bli tilgjengelig kun for abonnenter.

Danskene har begynt å lage helter av mellomledere i offentlig sektor. Bak står Produktivitetskommissionen som skal fortelle danskene hvordan de kan jobbe smartere. 

En av kommisjonens helter er Yasar Cakmak, som overtok ledelsen av Amager Fælled Skole i 2007. Skolen hadde store problemer med fallende elevtall, dårlig rykte og høyt sykefravær. Cakmak formulerte en ny visjon for skolen med fokus på faglighet og trivsel. 6 år etterpå strømmer elevene tilbake skolen og sykefraværet er halvert. 

Carsten Haurum er en annen helt. Som direktør i Kultur- og Fritidsforvaltningen i København kommune har han siden 2008 fjernet alle reglene som hadde til formål å utøve kontroll. Han belønner sine ledere for å gjøre minst to gode, strategiske feil per år, for å bøte på en utbredt «nullfeilskultur.» Resultatet er blant annet 8 til 10 frigjorte årsverk og 33 prosent lavere sykefravær. 

Dansk ide

Ideen var ikke så vanskelig å selge inn i Danmark. Da statsminister Helle Thorning Schmidt nedsatte «Produktivitetskommissionen» våren 2012 var det med argumentet om at dersom den danske produktivitetsutviklingen de siste ti årene hadde vært like god som den svenske, ville danske lønninger vært 20 prosent høyere enn de faktisk er i dag. 

Siden har kommisjonen avlevert en rekke rapporter om hvordan det ble sånn, og anbefalinger om hva man kan gjøre for å ta igjen det tapte. I januar legger kommisjonen frem sin sluttrapport.

Saken fortsetter under annonsen

– Vår viktigste konklusjon er nok at problemet med produktivitetsvekst i Danmark er spesielt stort i skjermet sektor, og særlig de delene av servicesektoren som henvender seg til hjemmemarkedet. Konkurranseutsatte virksomheter har egentlig ikke problemer med produktiviteten, sier kommisjonens leder Peter Birch Sørensen, til Ukeavisen.

I den danske kommisjonen sitter det primært økonomer, men også en statsviter. 

– Det er nyttig å kunne trekke på politisk innsikt, særlig når man skal studere produktivitetsproblemer i offentlige sektor, sier Birch Sørensen. 

Han mener det er viktig at kommisjonen er satt sammen av folk med tung akademisk bakgrunn, men også at medlemmene har ledererfaring. 

– Det har vært nyttig at kommisjonsmedlemmene har praktisk erfaring med ledelse i både privat og offentlige sektor i tillegg til forskningsbasert kunnskap, sier han. 

Produktivitetskommissionen er nedsatt av en sentrum-venstre regjering, men har ikke møtt nevneverdig politisk motbør fra Høyresiden, som liker tanken på et mer effektivt samfunn. 

– Fagfolk er det beste bolverk mot politisering, og for å sørge for at fakta kan støtte opp for de mer kontroversielle uttalelsene, sier Birch Sørensen. 

Saken fortsetter under annonsen

Og kontroverser har det blitt. Kommisjonens rapporter har blitt bredt omtalt i dansk presse, og flere organisasjoner har også opprettet egne «produktivitetsutvalg» som kommenterer anbefalingene og kommer med egne forslag til hvordan produktiviteten kan styrkes. 

– Analysene våre av produktiviteten i offentlig sektor har naturlig nok vakt stor interesse og skapt en del debatt blant mange offentlig ansatte, sier Birch Sørensen. 

Avbyråkratisering
Utviklingen i antall lover og bekjentgjørelser i Danmark, 1920 – 2011.

Utviklingen i antall lover og bekjentgjørelser i Danmark, 1920 - 2011.

Etter en eksplosiv vekst i antallet regler, har man siden 1980-tallet jobbet seg gradvis nedover, men fortsatt lang vei å gå, ifølge danske Produktivitetskommissionen.

Foto

Kilde: Produktivitetskommissionen



Etter en eksplosiv vekst i antallet regler, har man siden 1980-tallet jobbet seg gradvis nedover, men fortsatt lang vei å gå, ifølge danske Produktivitetskommissionen. (Kilde: Produktivitetskommissionen)

Viktig mål

Og debatt om produktivitet er viktig. På lang sikt er det kanskje det viktigste økonomiske målet. Hvor mye vi mennesker klarer å få ut av de ressursene vi til enhver tid råder over, har vært de siste 10.000 årenes største suksesshistorie. Men i det siste har det skortet litt på det feltet også i Norge. 

Mens produktiviteten målt som total produksjon i økonomien per utførte timeverk i snitt har økt med rundt 2,5 prosent de siste tiårene er det kommet rusk i maskineriet etter finanskrisen.

Det har ikke manglet på forklaringer. Noen peker på at de saftigste teknologiske fruktene alt er høstet (se Mandag Morgen nr. 19, 2011). 

Saken fortsetter under annonsen

Stortingsmelding 1, eller nasjonalbudsjettet 2014 som den også heter, listet opp 90-tallets strukturreformer i et forsøk på å peke ut bidragsytere til produktivitetsveksten i Norge de påfølgende årene. IKT og nye selskapsstrukturer – med større konsern og kjeder – ble utbredt i 90-årene og løftet særlig varehandel og finansnæringene. Også skattereformen i 1992 og effektivitetsgevinstene for banksektoren etter krisen på 90-tallet, førte senere til høyere produktivitetsvekst. Men det har manglet på tilsvarende reformer siden. 

Likevel, fra 2000 til 2005 var produktivitetsveksten fortsatt høy i hele næringslivet, samtidig som sysselsettingen var relativt stabil. Bruttoproduktet per timeverk økte i gjennomsnitt med 3 prosent i Fastlands-Norge i denne perioden. Men siden 2005 har veksten nesten uteblitt. De langsiktige konsekvensene er dramatiske, i verste fall kan det bety evig lav lønnsvekst for alle. 

Situasjonen er så alvorlig at Sentralbanksjef Øystein Olsen tok det opp i sin årstale for 2013. Han påpekte at produktivitetsveksten var lav for de aller fleste av Norges handelspartnere, men at veksten var aller lavest i Norge. Olsen forklarte at vi har hatt lav vekst i mengden fabrikker og maskiner, eller realkapital på fagspråket. Når man tok høyde for at arbeidsinnvandringen også hadde vært ganske høy, var det klart at det ikke var mer kapital per arbeidstaker enn tidligere – og det alene kunne forklare litt av hvorfor produktivitetsveksten var lavere. I tillegg har veksten i tjenester - som ikke er like arbeidsprodukiv som tradisjonell industri –  også bidratt til å dempe effektivitetsutviklingen. 

Men kanskje er det enda mer komplisert. Måten man beregner disse tallene på er ikke veldig nøyaktig. Og den fanger kanskje ikke opp utviklingstrekk som er vanskelig å sette tall på, som endringer i kvalitet. 

«Det er lett å skape resultater dersom målet er tydelig definert, men det er nettopp tydelig definisjon av hva som er målet som er så vanskelig»

John Leirvaag, LO  Stat

Norsk produktivitetskommisjon

Disse momentene er nok blant grunnene for at regjeringen vil nedsette en produktivitetskommisjon også i Norge «som kan belyse årsaker til at produktivitetsutviklingen har vært svak og gi konkrete råd om hvordan produktivitetsveksten kan økes» som det heter i Sundvolden-erklæringen. 

Saken fortsetter under annonsen

Forslaget, som ikke innholder mange detaljer, har så langt blitt møtt med hoderysting blant flere prominente fagøkonomer, som tviler på at tiltaket er hva oljeavhengige Norge trenger nå. Men professor i samfunnsøkonomi ved UiO, Steinar Holden, tror det er en god ide å nedsette en produktivitetskommisjon. 

– Generelt sett er produktivitetsnivået i Norge høyt, men det er riktig at produktivitetsveksten samlet sett har vært en del svakere de siste 6-7 årene enn hva den var før det. Selv om dette i noen grad kan henge sammen med finanskrisen, og det også har skjedd i mange andre land, ville det likevel være interessant å undersøke dette nærmere, sier han.

Teknologisk stagnasjon?

Indeksert utvikling i bruttoprodukt per timeverk 1999 til 2012.

Selv om tallene ser noe bedre ut for Fastlands-Norge enn hele "Olje-Norge" som her, er trenden at produktivitetsveksten har avtatt siden 2005.

Kilde: OECD

Forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag som organiserer statsansatte, John Leirvaag, er også opptatt av å få mest mulig ut av hver krone, men er ikke overbevist om at siste ord er sagt om norsk produktivitetsutvikling. 

– Jeg stiller meg litt tvilende til premisset om lavere produktivitetsvekst. Tallene viser lavere vekst nå enn før 2008, men vi vet jo ennå ikke om dette er etterdønninger fra finanskrisen, sier han og viser til at Norge fortsatt er blant de land med høyest arbeidsproduktivitet i OECD.  

Leirvaag har sett på noen av forslagene fra den danske produktivitetskommisjonen. Han ser en tendens til at forslagene staker ut en kurs i retning av mer kontroll og rapportering, og mindre fokus på brukeren av offentlige tjenester. 

– Det er viktig at forslagene til hvordan produktiviteten kan bedres blir balansert mellom tillit og kontroll. Den danske kommisjonens forslag peker på resultater relatert til kjerneoppgavene, innsamling av gode indikatorer og slike ting, men bommer litt på sakens kjerne som er hvordan får man bedre tjenester. Det er lett å skape resultater dersom målet er tydelig definert, men det er nettopp tydelig definisjon av hva som er målet som er så vanskelig. I NAV er nettopp det problemet, og resultatet er at man trekker seg bort fra brukeren, sier han. 

Saken fortsetter under annonsen

Derfor ønsker han seg representer fra arbeidslivet i en kommisjon, og ikke bare fra akademia.

Leirvaag skisserer flere mulige diskusjonstemaer for en norsk produktivitetskommisjon. 

– Vi tror man vil oppnå bedre ressursutnyttelse ved å satse på egne lederprogrammer for statlig sektor, ved å bedre rutinene for offentlige innkjøp og ved å sette fagligheten - og ikke skjemaveldet - i høysetet, sier han.  

Det er fortsatt tidlig å felle en endelig dom over Produktivitetskommissionens arbeid i Danmark. Tallene OECD publiserte sist måned gir lite å glede seg over for effektivitetshungrige dansker. I 2012 stod produktiviteten på stedet hvil i Danmark. I Norge økte den med 1,1 prosent – og det uten kommisjons-hjelp. 

Danskenes anbefalinger
søn 20.02.2022 23:47

Til nå har den danske kommisjonen levert tre analyserapporter med et hav av forslag til hvordan danskene kan få opp farten på jobb. Noen forslag er naturligvis mer kontroversielle enn andre, og det er særlig forslagene til endringer i offentlig sektor som har skapt debatt. Problemene i offentlig sektor skyldes ifølge kommisjonen for stort fokus på prosess og for lite på resultater. Her er noen av anbefalingene den har kommet med: 

  • Man kan øke den samlede produktiviteten med 10 prosent dersom alle kommuner blir like effektive som de mest effektive kommunene.
  • Ved å sette av en større andel av offentliges lønn til individuelle lønnsforhandlinger kan må få en tettere kobling mellom lønn og prestasjon for 800 000 offentlig ansatte.
  • Partene i det offentlige arbeidsmarkedet bør inngå bredere overenskomster for større grupper av ansatte for å øke fleksibiliteten på tvers av fagområder.
  • Ledere i offentlig sektor bør få bedre muligheter til å inngå lokale avtaler med sine ansatte.
  • Kommunale regnskap bør i større grad harmonsieres for å kunne sammenlignes. 
  • Toppledere i offentlig sektor bør i større grad holdes ansvarlig.
  • Regelforenklingsarbeidet bør systematiseres slik at alle regelutstedende instanser må ta løpende stilling til om noen eksisterende regler kan unværes eller skrives om.  
  • Den politiske styreformen i kommunene bør evalueres for å avdekke om den i tilstrekkelig grad tilgodeser hensynet til produktivitet.
  • Det bør innføres en klarere arbeidsdeling mellom offentlige ledere og politikere.

Kilde: Produktivitetskommissionen