magefølelse
Politiets innsatsledere brukte magefølelsen
Magefølelsen kan oppleves som viktigere enn planverk og instrukser når det koker som mest for politiets innsatsledere.
Politiet er tradisjonelt veldig opptatt av regler, instrukser og sjekkpunkter, men under krevende oppdrag skjer det noe.
Anders Sjøtrø, masterstudent ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, beskriver i en artikkel hos forskning.no politiets tankemåte i dramatiske situasjoner slik:
– Da erstattes strukturen av kroppsliggjort kunnskap og erfaring, og begrep som magefølelse, teft, intuisjon og taus kunnskap blir en vesentlig del av oppdragsløsningen.
Med kroppsliggjort kunnskap menes her kunnskap som sitter i kroppen når den først er lært. Det er som å sykle eller å svømme.
– Ikke unikt for politiet
Anders Sjøtrø og medstudent Per Ivar Olsen, som begge har vært innsatsledere I politiet, har i forbindelse med en masteroppgave dybdeintervjuet seks innsatsledere ved Sentrum politistasjon i Trondheim om svært krevende oppdrag de har ledet. Alle de seks innsatslederne er klare på at magefølelsen overstyrer mer formelle tilnærminger i vanskelige situasjoner.
Øystein Rennemo, førsteamanuensis i administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag sier til forskning.no at funnene i masteroppgaven ikke er unike for innsatsledere i politiet. Han viser til at det finnes mye forskning som understreker dette i andre sammenhenger og bransjer.
Rennemo mener at magefølelse er en viktig, men trolig underforstått del av kunnskaps- og kunnskapsledelsesprosesser. Selv mener han at det er en styrke at ledere velger å lytte til magefølelsen fremfor å følge boka i avgjørende situasjoner.
