Annonse

Regjeringens perspektiver slår sprekker

Da statsminister Jens Stoltenberg og hans svorne våpendrager finansminister Sigbjørn Johnsen la frem regjeringens perspektivmelding forrige uke, var utgangspunktet de utfordringer det norske velferdssamfunnet står overfor de neste 50 årene. 

Hovedbudskapet er at velferdsstaten i 2060 vil ha et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP, forutsatt at dagens velferdsnivå og arbeidsinnsats videreføres.  Det tilsvarer et budsjettunderskudd på 140 milliarder kroner i dagens kroneverdi.

Demografi, oljeavhengighet og klimaendringer sto øverst på statsministerens liste over utfordringer vi som samfunn vil møte. Og resepten var velkjent: Arbeidslinjen.

Av alle land i verden som i dag jobber desperat med på redde sine velferdstjenester, er det ingen som har et bedre utgangspunkt enn Norge. Her er ulikhetene minst, samtidig som vi er rikest (se figur 1).

– Det betyr at den norske modellen virker, sa Stoltenberg stolt da han presenterte Perspektivmeldingen. – Vi er både gode på å skape verdier, og samtidig gode på å dele. 

Men dette kan også være en hemsko.

– At det går bra nå, er ingen garanti for at det vil fortsette å gå bra. I gode tider kan man lett gjøre feil som bidrar til nedgang rundt neste sving, advarte statsministeren. 

– Det er denna vi skal passe på, sa Sigbjørn Johnsen og viste til en figur han kaller «generasjonskontrakten» (se figur 2). Den viser i hvilke faser av livet den enkelte av oss har behov for offentlige velferds-tjenester. Det er i starten og mot slutten av livet vi har behov for offentlige tjenester. 

For å møte utfordringene som kommer fordi det blir flere eldre i forhold til yrkes-aktive, er altså resepten «å jobbe mer». Det er ikke så mye som skal til. Bare et par timer mer i uken på hver av oss i gjennomsnitt. At flere velger heltid fremfor deltid, og at de som står utenfor arbeidslivet, trekkes inn, vil også bidra. I tillegg skal eldre lokkes til å jobbe mer. Bare vi kommer på samme nivå som svenskene, er mye gjort, mener regjeringen. 

Ikke aller er enige i at dette.

Ønsketenkning?

Da Stoltenberg og Johnsen la frem sine perspektiver, hadde de invitert kloke hoder fra ulike sektorer til å kommentere – og kritisere – problemstillingene som ble trukket opp. Også andre aktører har vært ute og kritisert meldingen. Noen er selvsagt preget av partipolitisk ståsted, men de faglige innvendingene dreier seg om følgende:

  • Arbeidslinjen kan bli kronglete: «Å jobbe mer» strider mot utviklingen. Nordmenn jobber mindre etter hvert som vi blir rikere. 
  • Kvalitetspremisset er tynt: Det er nærmest naivt å tro at innbyggerne vil finne seg i samme kvalitet på velferdstjenesten i 2060 som i dag. Vi er vant med og forventer kontinuerlig bedring av kvaliteten.
  • Tar ikke de vanskelige debattene: Dersom det blir vanskelig å jobbe seg ut av utfordringene, må man enten øke skattene, heve egenbetalingen for velferdstjenester eller kutte i tilbudene. Den debatten unngår politikerne. 
  • Hva om vi bommer på klimamålet? Meldingen at vi må nå klimamålet om maks 2 graders global oppvarming innen 2100. Men mye tyder på at det kan bli vanskelig uten kraftig reduksjon i forbruket – vi ligger an til temperaturøkninger på mellom 4 og 6 grader i dette århundret hvis utviklingen fortsetter som nå ifølge IEA. Hva da med velferdsstaten? 

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret mener Perspektivmeldingen underkommuniserer det faktum at vi faktisk jobber mindre og mindre, og at vi vil forvente økt kvalitet på de offentlige tjenestene også i fremtiden. 

– Sigbjørn Johnsens såkalte referansebane, som ligger til grunn i meldingen, er langt fra -sikker, mener Røed. 

Frisch mener debatten om skatt og egenbetaling må komme. 

– Politikerne må skjønne at for at vi skal få dette gigantiske regnestykket til å gå opp så må vi øke skattene og se på andre finansieringsmåter som for eksempel brukerbetaling, sier han. 

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe mener det kan være politisk bekvemt ikke å ta belastningen ved virkelig å gjennomgå innretningen på noen av velferdstjenestene. 

– For enkelte med lav inntekt kan det faktisk lønne seg å gå fra arbeid til trygd. Er det greit å bruke uføretrygd overfor grupper som uansett ville hatt lav inntekt? Er det slik vi vil ha det? spør hun. 

Karen Helene Ulltviet-Moe er også en av flere som mener vekst- og forbruksdimensjonene ikke diskuteres særlig bredt i Perspektivmeldingen. 

– Meldingen slår fast at dagens forbruksmønster ikke er bærekraftig. Men hvordan vil de økonomiske konsekvensene bli dersom vi ikke når de klimamålene vi har satt oss? Det sier meldingen lite om.  

Politisk kamp om prioritering

– Det hadde vært gledelig hvis Sigbjørn Johnsen har rett, og at velferdsstaten vil skinne like mye som i dag bare vi jobber et par timer mer i uken i snitt alle sammen, sier samfunnsøkonom Villeman Vinje i tenketanken Civita. Men Vinje tviler på at det holder at vi jobber litt mer.

Vinje er helt på linje med Røed fra Frischsenteret om at særlig to utviklingstrekk taler i mot at vi bare kan jobbe oss ut av utfordringene. 

For det første viser historien at jo rikere vi blir, jo mindre jobber vi. Gjennomsnittlig antall arbeidstimer har gått ned siden 1990. I tillegg legger Perspektivmeldingen til grunn at vi skal ha samme kvaliteten på velferdstjenestene i 2060 som i dag. Heller ikke det tror Vinje er mulig få aksept for i folket. Vi vil forvente økt kvalitet.

– Vi har hatt en kontinuerlig standardvekst på de offentlige tjenestene. At vi skulle akseptere dagens standard om 50 år, er urealistisk, mener Vinje.

– Det er en del å hente ved at flere jobber heltid og at de som står utenfor arbeidslivet kommer i jobb. Men det vil ikke være nok, sier han.

Han mener vi heller ikke kan regne med å kunne øke skattene med så mye at det i seg selv vil redde situasjonen. Høyere skatter gir i tillegg dårligere insentiv til å jobbe mer.

Ifølge Villeman Vinje trengs det omfattende reformer av velferdstjenestene. Og de bør komme i de nærmeste to, tre stortingsperiodene mens vi fortsatt ligger an til overskudd på statsbudsjettene. Etter 2025 vil de offentlige tjenestene koste mer enn alle inntektene staten og kommunene genererer.

– Jo lenger vi venter med å ta den vanskelige debatten om hvilke velferdstjenester staten faktisk skal levere og hvilket nivå vi skal ha på dem, jo vanskeligere blir den nødvendige omstillingen, mener han.

Vinje tror ikke vi kommer utenom både høyere skatter og kutt i tjenester.

Sykelønnsordningen, der man får 100 prosent kompensasjon fra første sykedag, tror jeg blir det første som ryker, spår samfunnsøkonomen. Han ser også for seg økt bruk av private tjenesteleverandører i helse- og omsorgssektoren.

Men Vinje ser ikke helsvart på situasjonen. Innovasjon og effektiviseringstiltak i offentlig sektor gjennom IKT og økt bruk av velferdsteknologi vil kunne gi store gevinster. På dette punktet er han på linje med Sigbjørn Johnsen, som også ser for seg en mer effektiv offentlig sektor, der innovasjon og teknologiutvikling bidrar til økt produktivitet. «Hvis økt produktivitet i offentlig sektor tas ut i reduserte offentlige utgifter, vil effekten på offentlige finanser kunne bli betydelig,» heter det i Perspektivmeldingen (se figur 3). 

Men dersom staten ikke makter å levere den kvaliteten på sine tjenester som folket forventer, risikerer man at hele fundamentet for velferdsstaten bryter sammen. Nordmenn betaler sin skatt fordi de er rimelig fornøyde med det vi får igjen av offentlige tjenester som skole, helse og omsorg. Dersom kvaliteten på tjenestene synker i forhold til private løsninger, og man for eksempel trenger å betale for en privat helseforsikring i tillegg for å føle seg noenlunde trygg, vil det kunne gå ut over oppslutningen om velferdsstatsmodellen fremhever Vinje.

Han understreker at «alle» ønsker seg en sterk, offentlig sektor, med gode og robuste velferdstjenester til innbyggerne.

– Hele det norske samfunnet er tuftet på dette, så det er ikke snakk om å rasere velferdsstaten, påpeker han. 

– Den politiske kampen vil stå om hvilke ordninger vi skal prioritere og hvordan de skal være innrettet. 

--------------------------------------------------

Slik vil Jens redde fremtiden

Da Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen la frem Perspektivmeldingen trakk statsministeren frem tre utviklingstrekk som vil kreve politisk handling:

«Vi tror oljen redder oss uansett»  – Det er feil. Vi har tidligere bevist at vi kan skakk-kjøre økonomien med oljeinntekter, sa Stoltenberg og viste til bankkrisen på 1990-tallet. 

– Man kan ikke være evig avhengig av noe som ikke varer evig, sa statsministeren. Han pekte på at olje- og petroleumsressursene tar slutt en dag. Dessuten har prisene på olje og gass svingt kraftig de siste 30-40 årene. Dagens høye oljepris kan falle vesentlig. 

«Vi blir flere eldre» – Det er vanskelig å tenke seg et bedre tegn på fremgang enn det at vi lever lenger, sa Stoltenberg. Likevel blir den såkalte eldrebølgen en utfordring. Særlig forholdet mellom andel yrkesaktive og andelen eldre over 66 år gir grunn til bekymring. Mens det i dag er 2,2 personer over 67 år per 10 personer i yrkesaktiv alder i Norge, vil forholdet være 4– 10 i 2060. Det blir en utfordring med hensyn til skatteinntekter for eksempel. 

«Klimautfordringer og fattigdom» Veksten i klimautslippene vil hovedsakelig komme fra utviklingsland og vekstøkonomier i fremtiden. Vestlige OECD-land – som historisk sett har stått bak det meste av utslippene – kan lettere redusere utslippene enn utviklingsland som kjemper seg vei ut av fattigdommen.  

Stoltenberg trakk fram en samtale han nylig hadde med Etiopias statsminister om energiforbruk for å sette klimautfordringene i perspektiv: 

Norge bruker ca 11 terrawatt timer energi i året. Vi er 5 millioner innbyggere, og synes noen ganger det er litt snaut med strøm. Etiopia har 80 millioner innbyggere. De forbruker 5 tw/h energi i året. Landet er i vekst. Det er svært vanskelig å kreve at de skal slutte å forbruke. 

Løsningene

Ren energi må lønne seg – Vi må finne løsninger som både bekjemper klimautfordringene og fattigdommen, sa statsministeren. Han mener altså man må forene vekst og utslippsreduksjon.For å få til det trenger man, ifølge Stoltenberg, en internasjonal avtale som setter tak på utslippene. Det er også viktig at man får en pris på utslippene som monner, slik at det ikke lønner seg å bruke energi som gir store klimautslipp. – Dessuten må det satses på teknologi. Jeg er i ånden en teknologioptimist. 

Arbeidslinje og kunnskap – Vi står overfor noen store valg, sa Stoltenberg, og mente for en gang skyld ikke stortingsvalget. Valg betyr også å prioritere. For å møte utfordringene med eldrebølgen mener Stoltenberg at vi kan slippe unna både store skatteøkninger, kraftig økning av egenandelene og massiv privatisering av helse- og omsorgssektoren. 

– Vi må velge arbeidslinja, sa han. Kanskje var det litt valgkamp likevel. I alle fall slo han et slag for sin egen regjerings pensjonsreform, som skal belønne dem som står lenger i jobb. 

– Vi må tenke helt nytt om arbeidslivet. Det kan ikke være slik at man enten er 100 prosent inne eller 100 prosent ute av arbeidslivet, sa han, og pekte i tillegg til pensjonsreformen på økt bruk av aktiv sykemelding, og den nye uførereformen som kommer i 2015, der også uføre kan være «delvis i jobb og delvis arbeidsufør». 

Kunnskap er et annet stikkord i Perspektivmeldingen. Over 80 prosent av verdiene som skapes kommer fra menneskers arbeidsinnsats. Oljefondet bidrar med kun 4 prosent. Resten kommer fra finans- og realkapital, heter det i meldingen. Forskning, innovasjon og teknologiutvikling skal bidra til å styrke de menneskelige verdiene, mener regjeringen. 

Ansvarlig forvaltning Jens Stoltenberg er sjeldent stolt av sin såkalte handlingsregel, og når han får snakke uimotsagt om denne regelens fortreffelighet, blir han nærmest euforisk. Det kun å bruke maksimum fire prosent av overskuddet fra Statens pensjonsfond utland, er ifølge Stoltenberg en politisk bragd. 

– Å ikke bruke penger vi har, er politisk svært utfordrende, sa Stoltenberg. 

Og det har han tenkt å fortsette med. «En ansvarlig forvaltning av oljeinntektene», er sammen med begrepet «arbeidslinja» mantraet i Perspektivmelingen.

Annonse
Annonse