Annonse

Større kommuner tvinger seg frem

Den høye kostnadsveksten og de store forskjellene blant norske kommuner vil tvinge frem kommunesammenslåinger i stor skala, viser Agendas analyse. Små kommuner i distriktene har allerede i dag trøbbel med å levere sine pålagte tjenester. En rekke tegn tyder på at en kommunereform er i emning.

Vakker og vill natur kan ikke kompensere for lav sysselsettingsandel, en overvekt av trygdede, høy fraflytting og elendig kommuneøkonomi. Mindre kommuner i Troms, Finnmark, Hedmark, Oppland, Vestfold og Østfold vil få store problemer med inntjening og finansiering av velferdstjenester i fremtiden, viser Agendas kartlegging av tilgjengelige nøkkeltall. Fraflytting, få arbeidsplasser i privat sektor og en stor andel eldre og uføre setter disse risikokommunne sjakk matt i kampen om fremtiden. En sannsynlig konsekvens av utviklingen er kommunesammenslåinger i stor skala. Alternativet er sterkt økte overføringer fra staten eller et utpreget klassedelt kommune-Norge der de fattigste kommunene kun kan tilby et minimum av velferdstjenester enn større kommuner i by- eller kystnære regioner.
En lang rekke indikatorer peker mot at forskjellene i norske kommuners økonomiske og faglige muskler vil øke sterkt frem mot 2030:

  • Kostnadsspiral for de minste: Av de 20 kommunene som har økt sine kostnader per innbygger til pleie og omsorgssektoren mest de siste åtte årene har 16 færre enn 5000 innbyggere.  De 20 kommunene har økt kostnadene per innbygger til pleie- og omsorg med mellom 94 og 131 prosent siden 2005. I snitt bruker kommuner med færre enn 5000 innbyggere 42 prosent mer på pleie og omsorg enn hva kommuner med fler enn 20.000 innbyggere gjør.
  • Demografisk nådestøt:  De fattigste kommunene i Norge preges av fraflytting og overvekt av eldre. Ungdommen flykter distriktene da det ikke finnes jobb. Eldre og mennesker uten jobbevne blir igjen, og presset på kommunens tjenesteproduksjon øker samtidig som inntaksgrunnlaget faller.
  • Faglig forfall: Mangel på kompetanse, fagfolk og teknologisk utvikling er størst i de små kommunene. En undersøkelse Respons analyse har gjort for Nito viser at kun 7 prosent av de de små distriktskommunene i Innlandet har en plan for å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger.
  • No business: Enkelte norske kommuner har tilnærmet ingen private virksomheter i eget nærmiljø. Det fører til fraflytting, minimalt med skatteinntekter og en voksende kommunal tjenestesektor.
  • Kommune-toppene bekymret: Ordførere og rådmenn i små kommuner uttrykker gjennomgående større bekymring for fremtiden enn kolleger i større kommuner, viser Agendas kommuneundersøkelse.
  • Mot strukturreform: De fleste politiske partier er åpne til en gjennomgang av kommunestrukturen med sikte på færre kommuner. Tre av fire av norske kommunestyrerpresentanter mener antallet kommuner bør ned. Tirsdag lever KS sine krav til en eventuell kommunereform etter ett års arbeid med saken.
  • Paradoks: Den ferske innbyggerundersøkelsen fra Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt ) viser at innbyggerne norske kommuner er mer fornøyd med offentlige tjenester i 2013 enn i 2010. Og det er i de i små kommunene innbyggerne er mest fornøyde med pleie- og omsorgstjenestene.  

Størst bekymring blant de små

Agenda har stilt en rekke spørsmål om velferdsstatens fremtid til norske ordførere og rådmenn. I forrige uke kunne vi vise at 67 prosent av rådmennene mener folks forventninger til fremtidige velferdstjenester er høyere en det kommunene vil makte å levere (se Agenda nr. 22, 2013). Men det er store forskjeller på hvor bekymret rådmenn og ordførere er når det gjelder ulike utfordringer de kommende årene. Rådmenn er generelt mer bekymret enn ordførere og kommunetopper i små kommuner er gjennomgående mer og oftere bekymret enn sine kolleger i større kommuner.
14 prosent av ordførerne og rådmennene i kommuner med færre enn 5000 innbyggere mener deres kommune er dårlig eller svært dårlig rustet til å møte fremtidens utfordringer. Tilsvarende mener 8 prosent i andre kommuner det samme. Samtidig er det langt færre av kommunetoppene i små kommuner som anser kommunesammenslåinger med tvang som et alternativ. Kun 12 prosent i småkommuner mener tvang er et alternativ, mens hele 37 prosent av ordførere og rådmenn i andre kommuner mener sammenslåing med tvang kan være veien å gå (se figur 1). En opplagt årsak til småkommunenes skepsis mot tvang er at det er de som da eventuelt står mest lønnlig til for hogg.
Men tross dårlig økonomi og bekymrede ordførere, er innbyggerne i de små kommunene mer fornøyd med omsorgstjenester som sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester enn tilfellet er for store kommuner, viser Difis ferske innbyggerundersøkelse.

– Undersøkelsen viser at folk har et bedre inntrykk av omsorgstjenester som hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig i små kommuner enn i store kommuner. Om dette kommer av tilgjengelighet eller kvalitet er et funn å se nærmere på, sier Difi-direktør Hans Christian Holte.

Kommune-Norge eser ut

Analyseselskapet Ny Analyse har satt sammen ferske tall fra SSB om økonomi og ansatte i norske kommuner for Agenda. De såkalte KOSTRA-tallene er basert på kommunenes egne regnskaper, og tallene for 2012 ble tilgjengelige denne uken. Resultatet samsvarer i stor grad med undersøkelsen blant ordførere og rådmenn: Små kommuner sliter. Antall kommunalt ansatte er mer enn doblet i mange kommuner og en rekke kommuner har økt utgiftene til pleie- og omsorgstjenester med mer enn 100 prosent de sist åtte årene. På toppen troner Hof kommune i Vestfold, som har økt driftsutgiftene til pleie og omsorgssektoren i kommunen med 131 prosent per innbygger siden 2005. 19 andre kommuner har økt kostnadene per innbygger til pleie- og omsorg med mellom 94 og 127 prosent. 16 av de 20 kommunene med størst kostnadsvekst har færre enn 5000 innbyggere (se figur 2).

– Vi må huske på at i denne perioden har både skatteinngangen og basisbevilgninger økt relativt mye, og det kom ekstraordinære tiltak i forbindelse med finanskrisen i 2008-2010. En årsak til at sysselsettingen og utgiftene øker mest i småkommuner er nok sammensatt. Flere nye oppgaver som ansvaret for barnehager og kanskje samhandlingsreformen spiller nok også inn, sier sjeføkonom og partner i Ny Analyse, Terje Strøm.  Men han tror også at små kommuner er de som merker de demografiske endringene først.

– En annen hypotese er at veldig mange av disse småkommunene opplever eldrebølgen på kroppen før andre større kommuner, og dermed opplever høyere vekst i særlig helse- og omsorgsbudsjettene, sier Strøm, som mener kommunesammenslåinger vil være en naturlig konsekvens av den store veksten i de kommunale driftsutgiftene.
Tar man flere kommuner inn i datagrunnlaget, så styrkes sammenhengen mellom størrelse og kostnadsnivå, viser Agendas beregning av Kostra-tallene. Mens det for kommuner med flere enn 20.000 innbyggere i snitt brukes 14.000 kroner per innbygger til pleie og omsorg i 2012, så bruker kommuner med mindre enn 5000 innbyggere 42 prosent mer i snitt per innbygger – altså rundt 20.500 kroner.

– Det er mulig å spare mye ressurser ved at dobbeltfunksjoner i nærliggende kommuner fjernes over tid, og ressurser brukes på tjenester fremfor byråkrati. En utfordring er selvsagt lange avstander i deler av Nord-Norge, og det vil være galt å prioritere sammenslåing kun basert på få innbyggere, sier Strøm.

Teknologien redder oss

Agendas kommuneundersøkelse viser at ordførere og rådmenn har stor tro på at innføring av ny velferdsteknologi er selve redningen. Og entusiasmen for ny teknologi er størst i små kommuner. Men den teknologiske statusen i kommune-Norge er ikke imponerende, ifølge en undersøkelse Respons analyse har gjort for ingeniørorganisasjonen Nito. Undersøkelsen viser at 54 prosent av kommunene svarer «nei» og sju prosent «vet ikke», på spørsmål om de har en plan for å ta i bruke velferdsteknologiske løsninger. Men aller dårligst an ligger de mindre distriktskommunene (se figur 3).

– Det er de minste kommunene som trenger velferdsteknologien mest, fordi de har en aldrende befolkning som trenger hjelp samtidig som de har stor fraflytting og dermed fallende inntekter. I undersøkelsen er det de minste kommunene om kommer dårligst ut, og i Hedmark og Oppland er det bare 7 prosent av kommunene som har en plan for innføring av velferdsteknologi, sier leder i Nito, Trond Markussen. Ingeniørorganisasjonen mener små kommuner vil få trøbbel med å tiltrekke seg den kompetansen de trenger for å kunne klare å implementere og ta I bruk ny velferdsteknologi.

– Ingeniørmiljøer på under tre personer er svært sårbare og lite attraktive for nyutdannede ingeniører, og dermed definert av oss som en minimumsbemanning innenfor blant annet teknisk sektor. Interkommunalt samarbeid om for eksempel IKT er blir stadig vanligere, og må søkes av flere kommuner dersom det er problemer med å bygge opp kompetansen, sier Markussen. Men han mener det mest effektive grepet vil være å gå enda mer drastisk til verks.

– Kommunesammenslåing må iverksettes der fagmiljøene er for små, og antall kommuner i Norge kan etter vår mening halveres, sier han.

Kommunene ser skriften på veggen

Dagens Næringsliv presenterte torsdag denne uken en undersøkelse forsikringsselskapet KLP har fått utført blant norske kommunestyrerepresentanter. Undersøkelsen viser at 3 av 4 kommunestyrerepresentanter nå mener at antall kommuner bør reduseres. Mer enn halvparten synes at deres egen kommune bør slå seg sammen med naboen og 45 prosent mener Stortinget om nødvendig bør bruke tvang for å slå sammen kommuner.

I kommunenes interesseorganisasjon KS har de i et års tid arbeidet med hvilke forventninger kommunesektoren selv har til en eventuell endring i kommunesektoren. KS innser at en strukturreform er noe som sannsynligvis vil komme, og de vil sørge for å ha en hånd på rattet når det skjer.

– Dette er et tema som kommer opp i stadig større grad. KS kan ikke være de eneste som ikke snakker om dette, sier kommunikasjonsdirektør Kjell Erik Saure. Neste uke – tirsdag 25. juni – skal hovedstyret i KS diskutere administrasjonens forslag til sektorens krav ved en eventuell strukturreform, forteller han. Dersom KS-styret er enig, vil hovedkravet fra KS være følgende:

«KS mener at en mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan. Dette må utformes i nært samarbeid med kommunesektoren» (se tekstboks).

Presset på kommune-Norge strammer seg til fra alle kanter. For den rød-grønne regjeringen kan det bli en kinkig sak å håndtere i valgkampen. Med Senterpartiet på laget, ønsker ikke regjeringen å åpne for en reell debatt om kommunestruktur. Arbeiderpartiet kan nok tenke seg å åpne for tvang, men blir tvunget av Sp til å holde seg i skinnet. Men det spørs om Høyre og Frp vil være like lydige.

 

Annonse
Annonse