Annonse

Advokater og fagforeninger er kritiske til fristillinger

Begrepet fristilling brukes ofte om prosesser der de ansatte må søke på sine egne jobber. Dette er ikke populært blant de tillitsvalgte, og bedriftene selv er varsomme med å bruke begrepet.

Flere arbeidsrettsadvokater og arbeidstakerorganisasjoner som Dagens Næringsliv har snakket med, forteller at fristilling har blitt mer utbredt i norsk arbeidsliv de siste årene.

– Ja, dessverre er det blitt mer vanlig. Jeg trodde det var et tilbakelagt stadium, sier advokat Liv Torill Evenrud i arbeidstakerorganisasjonen Econa til avisen.

Evenrud peker spesielt på banknæringen som en næring som ofte tyr til fristilling som virkemiddel når det skal kuttes.

I fjor var det DNB som skulle nedbemanne, og virkemiddelet selskapet brukte, ble karakterisert som fristilling av Finansforbundet. Dette ble kategorisk avvist av bankledelsen.

– Vi mener prosessen i DNB er i strid med helt sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven, sa juridisk leder Pål Behrens i Finansforbundet til Dagens Næringsliv i mai i fjor.

HR-direktør Solveig Hellebust poengterer at de berørt ikke måtte søke stillingene sine, men be seg kartlagt for de aktuelle stillingene. Med andre ord, en delvis fristilling.

– Vi har ikke drevet med fristilling. Vi gjorde nedbemanning innenfor utvalgskretser, der ansatte ba seg kartlagt for to-tre stillinger innenfor områdene de tilhørte. Denne måten gir større sikkerhet for berørte ansatte fordi det er en fotrinnsrett på stillingene, fremfor dem som ikke er i utvalgskretsen. I en ren fristilling må alle søke på nytt, sier Hellebust til Dagens Næringsliv.

Annonse
Annonse