Annonse
Administrerende direktør i Husbanken, Bård Øistensen. Foto: Husbanken

Åpner for debatt om Husbanken

Skal Husbanken og staten være hovedkilden til finansiering av boligbyggingen i Norge? Det spør Christian V. Dreyer, administrerende direktør i Eiendomsmeglerforetakenes Forening, i en kronikk i Aftenposten denne uken.

Dreyer peker på at brorparten av Husbankens midler går til grunnlån for boligbygging, hvor det stilles strengere krav til boligene enn hva loven krever. I statsbudsjettet for 2014 ble Husbankens totale låneramme satt til 20 milliarder kroner, opp fra 15 milliarder i 2013.

I 2013 ble det investert rundt 60 milliarder kroner i nye boligprosjekter i Norge, og Husbanken sto for omlag 20 prosent av de samlende utlånene til boligbyggerne.

Dreyer er bekymret for at boligmarkedet svekkes av Husbankens størrelse og avhengighet av statlige midler.

“Når Husbanken går tom for penger stopper boligbyggingen opp. Det er det siste vi trenger når Norges befolkning trolig vil stige med nesten 1 million innbyggere frem til 2030,” skriver han.

Dreyer foreskriver en oppsplitting av Husbankens virksomhet. Han vil legge det boligsosiale arbeidet til de foreslåtte storkommunene eller NAV, og rendyrke Husbanken som et motkonjunkturtiltak underlagt Finansdepartementet. De private bankene kan da ta seg av boligfinansieringen.

Politisk verktøy

Husbanken har gradvis fått en rolle som fattigdomsbekjemper de siste ti til femten årene.

– Vi er en velferdsaktør, men fortsatt er det slik at Husbanken finansierer 10-15, og noen ganger over 20 prosent, av boligene som bygges i Norge hvert år, sier administrerende direktør i Husbanken, Bård Øistensen, og legger til at de alltid forsøker å vende finansieringen mot boliger som har et boligsosialt formål.

Den generelle trenden er at Husbanken har fått økte bevilgninger de siste fem årene.

– Det er grunn til å forvente at etterspørselen etter Husbankens lån og tilskudd fortsetter å øke, sier Øistensen. Han understreker at Husbankens rolle er å supplere markedet der markedet ikke selv løser et boligbehov, blant annet for vanskeligstilte.

– Vår rolle er ikke å bidra til den generelle boligforsyningen, sier husbankdirektøren.

Han ser ingen grunn for at den sittende regjeringen skal ønske å endre kurs.

– Selektive og målrettende innretninger, som Husbanken bidrar med i boligmarkedet, anses som fornuftige og jeg oppfatter at det er tverrpolitisk enighet om det, sier han.

Fremover ser Øistensen for seg at Husbanken vokser videre inn i sin nåværende rolle som supplement til boligmarkedet.

– Vi skal trå til når markedet ikke fungerer. På den måten får vi en konjunkturstabiliserende rolle. Jeg tror det passer dagens regjering godt at de har et redskap til å supplere markedet.

– I 2009 bidro Husbanken med finansiering i en periode da ellers sunne og gode boligprosjekter ville blitt stående uten penger. Denne situasjonen var forbigående. Husbanken har ingen analyser eller dokumenterte rapporter om at bankene igjen har trukket seg tilbake. Det er derfor ikke Husbankens primære oppgave nå å sikre den generelle boligforsyningen.

– For å sikre at grunnlån til oppføring kun går til nøkterne boliger, har Husbanken innført både arealbegrensninger og kostnadsgrenser, i tillegg til de kvalitetskravene som gjelder. Foreløpig har dette resultert i at det er gitt avslag om lån til drøyt 500 boliger, sier Øistensen.

Viktig rolle

Finanspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, mener en diskusjon om Husbankens rolle må inneholde en verdsettelse av de funksjonene som Husbanken har hatt. Han tror ikke nødvendigvis at det enkelt kan finnes en erstatning.

– Jeg er åpen for å diskutere Husbankens fremtid. Husbanken kan bli veldig dominerende i boligmarkedet, og jeg ser Dreyers anførsler mot at banken bruker statlig kreditt. At boligmarkedet blir veldig avhengig av statlige midler, slik at boligproduksjonen stuper når man ikke formidler nok er en sentral problemstilling, men jeg synes Dreyer for enkelt skyver ansvaret for boligfinansieringen over på de private bankene, sier han.

Avhengigheten ser i hvert fall ikke ut til å dabbe av med det første. Direktør i Boligprodusentene, Per Jæger, har bedt regjeringen om ti nye milliarder til Husbanken, og Dreyer støtter forslaget fordi boligmangelen er prekær i øyeblikket.

Husbanken

Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av regjeringens boligpolitikk.

De forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. I statsbudsjettet for 2018 ble lånerammen til Husbanken justert fra 18 til 17 milliarder kroner.

Husbanken skal bidra med kunnskapsutvikling, forskning, rådgivning og kompetanseoverføring til kommuner, frivillig sektor, byggesektoren og andre samarbeidspartnere.

Husbanken har 330 ansatte og har kontorer i Arendal, Bergen, Bodø, Drammen, Hammerfest, Oslo og Trondheim.


Annonse

Husbanken

Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av regjeringens boligpolitikk.

De forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. I statsbudsjettet for 2018 ble lånerammen til Husbanken justert fra 18 til 17 milliarder kroner.

Husbanken skal bidra med kunnskapsutvikling, forskning, rådgivning og kompetanseoverføring til kommuner, frivillig sektor, byggesektoren og andre samarbeidspartnere.

Husbanken har 330 ansatte og har kontorer i Arendal, Bergen, Bodø, Drammen, Hammerfest, Oslo og Trondheim.


Annonse